Åndelig formørkelse
La ikke livets distraksjoner formørke himmelens lys.
Den 21. august i år fant to sjeldne hendelser sted som vekket oppsikt over hele verden. Den første var feiringen av vår kjære profet president Thomas S. Monsons 90-årsdag. Akkurat da var jeg på oppdrag i Stillehavsområdet, og gledet meg over at de hellige i Australia, Vanuatu, New Zealand og Fransk Polynesia ikke bare var klar over denne personlige milepælen, men også frydet seg over å feire den. Jeg følte meg heldig som fikk del i deres varme uttrykk for tro og kjærlighet til denne gode mannen. Det er virkelig inspirerende å se båndet siste-dagers-hellige har til sin profet.
Selvfølgelig beskrev President Monson, som tenkte på dem som ønsker å gratulere ham med dagen, en ideell bursdagsgave: “Finn noen som har det vanskelig, er syk eller ensom, og gjør noe for ham eller henne. Det er alt jeg ønsker meg.” Vi er glad i deg og oppholder deg, president Monson.
Solformørkelse
Den andre sjeldne og himmelske hendelsen som fant sted på samme dag og trollbandt millioner over hele verden, var en fullstendig solformørkelse. Dette var første gang en slik formørkelse hadde beveget seg over hele USA på 99 år. Har dere noensinne sett en solformørkelse? Kanskje jeg kan beskrive dette mer i detalj.
En fullstendig solformørkelse oppstår når månen beveger seg mellom jorden og solen og blokkerer nesten alt lys fra solens overflate. At dette kan skje, er et under for meg. Hvis dere forestiller dere solen på størrelse med et vanlig sykkeldekk, ville månen, til sammenligning, knapt være på størrelse med en liten stein.
Hvordan er det mulig at selve kilden til vår varme, vårt lys og vårt liv til de grader kan skjules av noe så forholdsvis uanselig i størrelse?
Selv om solen er 400 ganger så stor som månen, er den også 400 ganger så langt unna jorden. Fra jordens perspektiv får denne geometrien det til å se ut som om solen og månen er like store. Når de to står helt på linje, ser månen ut til å skjule hele solen. Venner og familie av meg som var i området med fullstendig formørkelse, beskrev hvordan lyset ble erstattet av mørke, stjernene kom til syne og fuglene sluttet å synge. Luften ble kjølig, ettersom temperaturen under en formørkelse kan synke med mer enn 11 grader Celsius.
De beskrev en følelse av ærefrykt, forbauselse og til og med angst, ettersom de visste at en formørkelse medfører visse farer. Alle tok imidlertid forholdsregler for å unngå varig øyeskade, eller “formørkelsesblindhet”. Sikkerheten ble ivaretatt ved at de brukte briller utstyrt med spesielle filtrerte linser som beskyttet øynene mot mulig skade.
Analogien
På samme måte som den svært lille månen kan blokkere den praktfulle solen og slukke dens lys og varme, kan en åndelig formørkelse finne sted når vi lar små og plagsomme hindringer – de vi opplever i hverdagen – komme så tett innpå oss at de reduserer intensiteten, lysstyrken og varmen av lyset fra Jesus Kristus og hans evangelium.
Eldste Neal A. Maxwell tok denne analogien enda lenger da han sa: “Selv noe så lite som en manns tommel, når den holdes veldig nær øyet, kan forblinde ham for den svært store solen. Men solen er der fremdeles. Blindheten har mannen påført seg selv. Når vi holder andre ting for nært, eller setter dem først, sperrer vi for vår utsikt til himmelen.”
Det er naturligvis ingen av oss som bevisst ønsker å sperre utsikten til himmelen eller la en åndelig formørkelse finne sted i sitt liv. La meg dele noen tanker som kan hjelpe oss å unngå at åndelige formørkelser forårsaker varig åndelig skade.
Evangeliebriller: Ha et evangelieperspektiv
Husker dere min beskrivelse av spesielle briller som brukes til å beskytte dem som ser på en solformørkelse, mot øyeskade eller til og med formørkelsesblindhet? Å se på en åndelig solformørkelse gjennom Åndens beskyttende og dempende linse gir et evangelieperspektiv som beskytter oss mot åndelig blindhet.
La oss se på noen eksempler. Med profetenes ord i vårt hjerte og Den hellige ånd som vår rådgiver, kan vi se på delvis blokkert himmelsk lys gjennom “evangeliebriller”, og unngå skader ved en åndelig formørkelse.
Hvordan tar vi så på disse evangeliebrillene? Her er noen eksempler: Våre evangeliebriller informerer oss om at Herren ønsker at vi tar del i nadverden hver uke, og at han ønsker at vi studerer Skriftene og daglig holder bønn. De informerer oss også om at Satan vil friste oss til ikke å gjøre det. Vi vet at hans agenda er å ta fra oss vår handlefrihet ved hjelp av distraksjoner og verdslige fristelser. Selv på Jobs tid var det kanskje noen som opplevde en åndelig formørkelse, som beskrives slik: “Om dagen støter de på mørke, om middagen famler de som om natten.”
Brødre og søstre, når jeg snakker om å se gjennom evangeliebriller, skal dere vite at jeg ikke mener at vi ikke skal erkjenne eller snakke om utfordringene vi møter, eller at vi skal vandre rundt lykksalig uvitende om de feller og onder som fienden har satt foran oss. Jeg mener ikke at vi skal gå med skylapper – men det stikk motsatte. Jeg mener at vi skal se utfordringer gjennom evangeliets linse. Eldste Dallin H. Oaks har sagt at “perspektiv er evnen til å se all relevant informasjon i en meningsfylt sammenheng”. Et evangelieperspektiv utvider vårt synsfelt til et evig perspektiv.
Når du tar på evangeliebriller, får du større perspektiv, bedre fokus og et klarere syn på dine prioriteringer, dine problemer, dine fristelser og til og med dine feiltrinn. Du vil se skarpere lys som du ikke kunne se uten dem.
Ironisk nok er det ikke bare det negative som kan forårsake åndelig formørkelse i vårt liv. Ofte kan beundringsverdige eller positive aktiviteter vi vier oss til, komme så tett på at de fortrenger evangeliets lys og gir mørke. Disse farene eller distraksjonene kan være utdannelse og velstand, makt og innflytelse, ambisjoner og til og med talenter og gaver.
President Dieter F. Uchtdorf har sagt at “enhver dyd, når den overdrives, kan bli en last… Det kan gå så langt at milestener blir kvernstener, og ambisjoner blir hindringer om vår hals.”
Jeg skal gi dere mer detaljerte eksempler som kan bli katalysatorer for å unngå våre egne åndelige formørkelser.
Sosiale medier
For noen måneder siden talte jeg på kvinnekonferansen ved BYU. Jeg forklarte hvordan teknologi som sosiale medier gjør det lettere å spre “kunnskapen om en Frelser… blant alle nasjoner, slekter, tungemål og folk”. Denne teknologien omfatter Kirkens nettsteder som LDS.org og Mormon.org, mobilapper som Gospel Library, Mormon Channel, LDS Tools og Family Tree samt sosiale medieplattformer som Facebook, Instagram, Twitter og Pinterest. Disse metodene har generert flere hundre millioner liker-klikk, delinger, visninger, retvitringer og Pinterest-innlegg, og har blitt svært effektive måter å dele evangeliet med familie, venner og omgangsfeller på.
Men på tross av alle de positive sidene og gode måtene å bruke disse teknologiene på, er det likevel risiko forbundet med dem som, når de kommer for tett på, kan sette oss i en åndelig formørkelse og potensielt stenge ute evangeliets lys og varme.
Bruk av sosiale medier, mobilapper og spill kan være umåtelig tidkrevende og gå på bekostning av omgang ansikt til ansikt. Dette tapet av personlig samtale kan påvirke ekteskap, erstatte verdifulle åndelige vaner og kvele utviklingen av sosiale ferdigheter, særlig blant ungdom.
To andre farer knyttet til sosiale medier er idealisert virkelighet og ødeleggende sammenligninger.
Mange (om ikke de fleste) av bildene som legges ut på sosiale medier, har en tendens til å fremstille livet på sitt aller beste – ofte urealistisk. Vi har alle sett vakre bilder av hjeminnredning, fantastiske feriesteder, smilende selfier, forseggjort matlaging og tilsynelatende uoppnåelige kroppsbilder.
Her er for eksempel et bilde som man kan se på en eller annens konto på sosiale medier. Men det fanger ikke hele bildet av det som egentlig foregår i det virkelige liv.
Når vi sammenligner vår egen tilsynelatende gjennomsnittlige tilværelse med andres godt redigerte, fullkomment tilpassede liv som fremstilles på sosiale medier, sitter vi igjen med følelser som motløshet, misunnelse og til og med nederlag.
En person som selv hadde delt mange innlegg, sa, kanskje bare litt spøkefullt: “Hva er poenget med å være lykkelig hvis du ikke skal legge det ut?”
Slik søster Bonnie L. Oscarson minnet oss om i formiddag, kommer ikke fremgang i livet an på hvor mange liker-klikk vi får eller hvor mange venner eller følgere vi har på sosiale medier. Det har imidlertid noe å gjøre med meningsfylte forbindelser med andre, og at vi gjør livet deres litt lysere.
Forhåpentligvis kan vi lære å være mer ekte, finne mer humor og oppleve mindre motløshet når vi ser bilder som kanskje fremstiller en idealisert virkelighet og som altfor ofte fører til ødeleggende sammenligninger.
Sammenligning er tilsynelatende ikke bare noe som hører vår tid til. Det fantes også i tidligere tider. Apostelen Paulus advarte folket på sin tid og sa at “når de bruker seg selv som målestokk og sammenligner seg med seg selv, mangler de forstand”.
Med så mange passende og inspirerte bruksområder for teknologi, la oss bruke den til å undervise, inspirere og løfte oss selv og oppmuntre andre til å bli sitt beste – istedenfor til å fremstille vårt idealiserte, virtuelle selv. La oss også undervise og vise den oppvoksende generasjon riktig bruk av teknologi, og advare mot farene forbundet med den destruktive bruken av den. Når vi ser sosiale medier gjennom evangeliets linse, kan vi unngå at det blir en åndelig formørkelse i vårt liv.
Stolthet
La oss nå snakke om den eldgamle snublesteinen stolthet. Stolthet er det motsatte av ydmykhet, som er “villighet til å underkaste seg Herrens vilje”. Når vi er stolte, har vi en tendens til å ta æren selv istedenfor å gi den til andre, deriblant Herren. Stolthet vil ofte konkurrere. Det er en tendens til å prøve å oppnå mer og anta at vi er bedre enn andre. Stolthet fører ofte til følelser som sinne og hat. Den får oss til å bære nag eller nekte å tilgi. Stolthet kan imidlertid bli oppslukt i den Kristus-lignende egenskapen ydmykhet.
Forhold, også til nære familiemedlemmer og andre som står oss nær, eller særlig til nære familiemedlemmer og andre som står oss nær – også mellom mann og hustru – utvikles ved ydmykhet og hemmes ved stolthet.
For mange år siden ringte en sjef for en stor forhandler meg for å snakke om selskapet sitt, som ble kjøpt opp av en av konkurrentene. Han og mange andre ansatte ved hovedkontoret var svært engstelige for at de kunne miste jobben. Han visste at jeg kjente ledelsen i selskapet som kjøpte dem opp, og spurte om jeg ville være villig til både å presentere ham og gi ham en god referanse, og til og med avtale et møte for ham. Han avsluttet så med følgende uttalelse: “Du vet vel hva de sier? ‘De saktmodige skal forgå!’”
Jeg skjønte at kommentaren hans sannsynligvis var ment som humor. Jeg forsto spøken. Men det var et viktig prinsipp som jeg følte kunne komme ham til nytte. Jeg svarte: “Det er ikke egentlig det de sier. Faktisk er det stikk motsatt. ‘De saktmodige skal arve jorden’, er det de sier.”
I min erfaring i Kirken, så vel som gjennom hele min yrkeskarriere, har noen av de beste, mest effektive personene jeg har kjent, vært blant de mest saktmodige og ydmyke.
Ydmykhet og saktmodighet passer som hånd i hanske. La oss huske at “ingen er antagelig for Gud unntatt den som er saktmodig og ydmyk av hjertet”.
Jeg ber om at vi må prøve å unngå den åndelige formørkelsen stolthet ved å tilegne oss egenskapen ydmykhet.
Konklusjon
For å konkludere er en solformørkelse virkelig et bemerkelsesverdig naturfenomen. Da kan solens skjønnhet, varme og lys bli fullstendig dekket av noe forholdsvis uanselig, og dette medfører mørke og kulde.
Et lignende fenomen kan forekomme i åndelig forstand, når ellers små og ubetydelige ting trekkes for tett på og dermed blokkerer skjønnheten, varmen og det himmelske lyset fra Jesu Kristi evangelium, og erstatter det med kaldt mørke.
Briller som er laget for å beskytte synet til dem som er i et område med fullstendig solformørkelse, kan hindre varig skade og til og med blindhet. Evangeliebriller består av kunnskap og vitnesbyrd om evangeliets prinsipper og ordinanser, og gir et evangelieperspektiv som på samme måte kan gi større åndelig beskyttelse og klarhet for en som er utsatt for farene ved en åndelig formørkelse.
Hvis du finner noe som synes å blokkere lyset og gleden av evangeliet i ditt liv, oppfordrer jeg deg til å sette det i et evangelieperspektiv. Se gjennom evangeliets linse, og vær på vakt så ikke meningsløse og ubetydelige ting i livet får fordunkle ditt evige perspektiv på lykkens store plan. Kort sagt: La ikke livets distraksjoner formørke himmelens lys.
Vitnesbyrd
Jeg bærer vitnesbyrd om at uansett hindringer som måtte sperre utsikten mot evangeliets lys, er lyset fortsatt der. Denne kilden til varme, sannhet og klarhet er Jesu Kristi evangelium. Jeg bærer vitnesbyrd om en kjærlig himmelsk Fader, om hans Sønn Jesus Kristus, og om Sønnens rolle som vår Frelser og Forløser. I Jesu Kristi navn. Amen.