Vandringen fortsetter!
En vandring tilbake til vår himmelske Fader er den viktigste vandringen i vårt liv.
For 170 år siden skuet Brigham Young utover Saltsjødalen for første gang, og erklærte: “Dette er det rette stedet!” Han kjente igjen stedet fordi Herren hadde åpenbart det for ham.
Innen 1869 hadde mer enn 70 000 hellige foretatt en lignende reise. Til tross for deres mange forskjeller i språk, kultur og nasjonalitet, delte de et vitnesbyrd om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium og et ønske om å bygge opp Sion – et sted for fred, lykke og skjønnhet som forberedelse til Frelserens annet komme.
Blant de første hellige som kom til Utah, var Jane Manning James, datter av en frigjort slave, en konvertitt til den gjenopprettede kirke og en helt bemerkelsesverdig disippel som opplevde vanskelige utfordringer. Søster James var en trofast siste-dagers-hellig til hun døde i 1908.
Hun skrev: “Jeg vil si her at min tro på Jesu Kristi evangelium, slik det undervises av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, er like sterk i dag, nei, den er om mulig sterkere enn den var da jeg ble døpt. Jeg betaler tiende og offergaver, holder Visdomsordet, går til sengs tidlig og står opp tidlig, og jeg prøver på min utilstrekkelige måte å være et godt eksempel for alle.”
I likhet med så mange andre siste-dagers-hellige bygget ikke bare søster James Sion med blod, svette og tårer, men søkte også Herrens velsignelser ved å etterleve evangeliets prinsipper så godt hun kunne mens hun i tro holdt fast i Jesus Kristus – den store lege for alle som oppriktig søker ham.
De tidlige hellige var ikke fullkomne, men de bygget en grunnvoll hvorpå vi bygger familier og et samfunn som elsker og holder pakter, som blir fremhevet i forskjellige nyhetsinnslag over hele verden på grunn av vår hengivenhet til Jesus Kristus og vår frivillige innsats for å hjelpe andre både fjern og nær.
President Eyring, la meg tilføye til din hyllest, takknemlighet til de titusenvis av gulkledde engler som virker i Texas, Mexico og andre steder.
Jeg er dypt overbevist om at hvis vi mister våre bånd til dem som har gått foran oss, heriblant våre pionérforfedre og -mødre, vil vi miste en svært dyrebar skatt. Jeg har tidligere talt om “Tro i hvert steg”, og vil fortsette med det fremover fordi jeg vet at kommende generasjoner må ha den samme slags tro som de tidlige hellige hadde på vår Herre Jesus Kristus og hans gjengitte evangelium.
Mine egne pionérforfedre og -mødre var blant de trofaste pionerene som trakk håndkjerrer, kjørte med vogner og gikk til Utah. I likhet med søster Jane Manning James hadde de stor tro i hvert eneste steg på sin egen vandring.
Dagbøkene deres er fylt med beskrivelser av vanskeligheter og sykdom og sult, men også vitnesbyrd om deres tro på Gud og Jesu Kristi gjengitte evangelium.
De hadde lite jordisk gods, men hadde et vell av velsignelser på grunn av det brorskap og søsterskap de hadde funnet i Jesu Kristi kirke. Når de kunne, løftet de de undertrykte og velsignet de syke ved tjeneste for hverandre og ved Guds prestedømme.
Søstrene i Cache Valley i Utah hjalp de hellige i Hjelpeforeningens ånd, som er å “samarbeide om å hjelpe de trengende”. Min oldemor Margaret McNeil Ballard virket sammen med sin ektemann Henry da han presiderte som biskop for Logan 2. menighet i 40 år. Margaret var president for Hjelpeforeningen i menigheten i 30 av disse årene. Hun tok fattige, syke, enker og foreldreløse inn i deres hjem, og hun kledde til og med de døde i deres rene tempelkapper.
Selv om det er passende og viktig å huske 1800-tallets historiske pionérvandring, må vi huske at “vandringen gjennom livet fortsetter!” for hver enkelt av oss når vi viser egen “tro i hvert steg”.
Nye konvertitter samles ikke lenger til pionérbosetninger i det vestlige USA. I stedet samles konvertitter til sine lokale forsamlinger, hvor de hellige tilber vår himmelske Fader i Jesu Kristi navn. Nå som mer enn 30 000 forsamlinger er opprettet over hele verden, blir alle samlet til sitt eget Sion. Skriftene sier: “For dette er Sion – de rene av hjertet.”
Når vi vandrer på livets vei, blir vi prøvet for å se om vi vil være “nøye med å gjøre alle ting [Herren] har befalt”.
Mange av oss er på fantastiske oppdagelsesferder – som fører til selvrealisering og åndelig vekst. Noen av oss er imidlertid på en vandring som fører til sorg, synd, kvaler og fortvilelse.
I denne sammenheng håper jeg du vil tenke over hvilket bestemmelsessted du har. Hvor er det stegene dine fører deg? Og fører reisen til det “mangfold av velsignelser” som Frelseren har lovet oss?
En vandring tilbake til vår himmelske Fader er den viktigste vandringen i vårt liv, og den fortsetter hver dag, hver uke, hver måned og hvert år idet vi styrker vår tro på ham og hans elskede Sønn Jesus Kristus.
Vi må være nøye med hvor våre steg i livet fører oss. Vi må være på vakt og gi akt på Jesu råd til sine disipler da han besvarte disse spørsmålene: “Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?
Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill!”
I dag vil jeg gjenta tidligere råd fra Kirkens ledere.
-
Brødre og søstre, hold Kristi lære ren, og la dere aldri lure av dem som endrer læren. Faderens og Sønnens evangelium ble gjengitt gjennom Joseph Smith, profeten for denne siste evangelieutdeling.
-
Lytt ikke til dem som ikke har blitt ordinert eller beskikket til sitt kall i Kirken og ikke er anerkjent ved felles samtykke av Kirkens medlemmer.
-
Vær på vakt mot organisasjoner, grupper eller enkeltpersoner som hevder å ha hemmelige svar på doktrinære spørsmål som de sier at vår tids apostler og profeter ikke har eller forstår.
-
Lytt ikke til dem som lokker dere med opplegg for å bli rik. Våre medlemmer har tapt altfor mye penger, så vær forsiktige.
Noen steder er det for mange av våre medlemmer som ser forbi målet og søker hemmelig kunnskap i kostbar og tvilsom praksis som skal gi helbredelse og støtte.
En offisiell uttalelse fra Kirken for et år siden lød: “Vi ber inntrengende Kirkens medlemmer om å være forsiktige med å delta i noen gruppe som – i bytte mot penger – lover mirakuløse helbredelser eller hevder å ha spesielle metoder for å få tilgang til helbredende kraft uten å anvende riktig ordinerte prestedømsbærere.”
Kirkens håndbok gir følgende råd: “Medlemmer skulle ikke benytte medisinske eller helsemessige behandlingsmetoder som er etisk eller lovmessig tvilsomme. Lokale ledere skulle råde medlemmer med helseproblemer til å konsultere kyndige, profesjonelle utøvere som er godkjent i det landet de praktiserer.”
Brødre og søstre, vær kloke og oppmerksom på at slike metoder kan være følelsesmessig forlokkende, men vise seg å være åndelig og fysisk skadelige.
For våre pionérforfedre var uavhengighet og selvhjulpenhet avgjørende, men deres følelse av fellesskap var like viktig. De samarbeidet og hjalp hverandre å overvinne de fysiske og følelsesmessige utfordringene på sin tid. For mennene var det prestedømsquorumet, og kvinnene ble betjent av Hjelpeforeningen. Dette har ikke forandret seg i vår tid.
Hjelpeforeningen og prestedømsquorumene sørger for våre medlemmers åndelige og timelige velbefinnende.
Hold dere på evangeliets vei ved å ha “tro i hvert steg”, slik at dere kan komme trygt tilbake til vår himmelske Fader og Herren Jesus Kristus. Herren er vår kjære Frelser. Han er verdens Forløser. Vi må respektere hans hellige navn og ikke misbruke det på noen måte, og alltid gjøre vårt beste for å holde hans bud. Hvis vi gjør det, vil han velsigne oss og lede oss trygt hjem.
Jeg oppfordrer alle som kan høre min røst, til å ønske velkommen og omfavne alle som foretar sin egen vandring i dag, uansett hvor de er på veien.
Husk at ingen velsignelse noen kan dele, er større enn gjenopprettelsens budskap, som lover evig glede og fred – ja, evig liv – hvis det mottas og etterleves. La oss bruke vår energi, vår styrke og vårt vitnesbyrd til å hjelpe våre misjonærer å finne, undervise og døpe Guds barn slik at kraften i evangeliets lære kan veilede deres daglige liv.
Vi må medfølende omfavne Guds barn og fjerne alle fordommer, heriblant rasisme, kjønnsdiskriminering og nasjonalisme. La det bli sagt at vi virkelig tror at velsignelsene ved Jesu Kristi gjengitte evangelium er til alle Guds barn.
Jeg vitner om at “vandringen fortsetter”, og jeg oppfordrer dere til å holde dere på evangeliets vei når dere fortsetter å streve fremover ved å nå ut til alle Guds barn i kjærlighet og medfølelse, så vi sammen kan gjøre vårt hjerte og våre hender rene for å motta det “mangfold av velsignelser” som venter alle som virkelig elsker vår himmelske Fader og hans elskede Sønn, og det ber jeg ydmykt om, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.