Misjonærtjeneste velsignet mitt liv for alltid
Jeg ber om at dere unge menn og unge kvinner og deres foreldre vil se og vite hvordan misjonærtjeneste for alltid vil velsigne dere.
Takk, president Nelson, for at du igjen ga dette rådet angående misjonærtjeneste.
Brødre og søstre, for flere år siden da jeg talte på generalkonferansen, ble synet på mitt venstre øye plutselig svekket av noe som kalles makuladegenerasjon, som senere forverret seg og har gitt meg dårlig syn på dette øyet.
Når jeg har taklet denne utfordringen, er jeg blitt stadig mer takknemlig for andre synsmåter, herunder perspektiv i ettertid. Når jeg har sett tilbake på livet mitt, har jeg kunnet se visse erfaringer som har utgjort en betydelig forskjell. En av disse erfaringene er hvordan min heltidsmisjon som ung mann i England velsignet meg og formet min åndelige fremtid.
Jeg har reflektert over hvordan de økonomiske utfordringene forbundet med den store depresjonen på 1930-tallet førte til en uheldig vending for mine foreldre og vår familie. Far ble så opptatt av å redde bilforretningen sin og forsørge en familie i denne vanskelige perioden at foreldrene mine ikke gikk i kirken på en stund.
Selv om vi ikke deltok på kirkens møter som familie, hindret det meg ikke i å gå sammen med vennene mine fra tid til annen.
Den gangen hadde jeg det å reise på misjon i bakhodet, men det var ikke noe jeg snakket med foreldrene mine om.
Da vi gikk på universitetet, bestemte flere venner og jeg oss for å reise på misjon. Jeg snakket med biskopen og fylte ut misjonærsøknaden mens foreldrene mine var bortreist. Da de kom tilbake, overrasket jeg dem med nyheten om at jeg hadde blitt kalt til å tjene i Storbritannia. Jeg er takknemlig for deres entusiastiske støtte angående denne avgjørelsen og for gode venner som hjalp meg å bestemme meg for å tjene.
Misjonærtjenesten min forberedte meg til å bli en bedre ektemann og far og til å lykkes i næringslivet. Den forberedte meg også til et helt liv med tjeneste for Herren i hans kirke.
På generalkonferansen i april 1985 fikk jeg i oppdrag å tale på prestedømsmøtet. Jeg rettet min tale til de unge mennene. Jeg snakket om å forberede seg til å virke som misjonær. Jeg sa: “Av all den opplæring jeg har fått i mine oppgaver i Kirken, har ingen vært viktigere for meg enn den opplæring jeg fikk som en 19 år gammel eldste på heltidsmisjon.”1
Herren kjenner deg. Når du er på misjon, vil du få erfaringer som vil hjelpe deg å bli bedre kjent med ham. Du vil vokse åndelig i tjeneste for ham. I hans navn vil du bli sendt i oppdrag for å tjene andre. Han vil gi deg opplevelser med tilskyndelser fra Den hellige ånd. Herren vil bemyndige deg til å undervise i hans navn. Du kan vise ham at han kan ha tillit til og stole på deg.
For litt over fem måneder siden ble eldste Jeffrey R. Holland og eldste Quentin L. Cook, som også hadde vært misjonærer på De britiske øyer, med meg for å besøke medlemmer og misjonærer i dette vakre landet. Da vi var der, reflekterte jeg over mine erfaringer som ung misjonær. Jeg vitner om at det var på min misjon at jeg fikk vite at min himmelske Fader og min Frelser Jesus Kristus kjenner og elsker meg.
Jeg ble velsignet med å ha to fantastiske misjonspresidenter, Selvoy J. Boyer og Stayner Richards, sammen med deres dedikerte ledsagere Gladys Boyer og Jane Richards. Når jeg tenker tilbake, kan jeg se enda tydeligere at de stolte på meg og var glad i meg. De underviste meg i evangeliet. De forventet mye av meg. De ga meg mange utfordrende oppgaver og lederskapsansvar for å hjelpe meg å vokse og forberede meg til et liv i tjeneste.
Jeg har også reflektert over å bli kalt av president Spencer W. Kimball til å presidere over Canada Toronto misjon sammen med min kjære hustru Barbara og våre barn ved vår side. President Kimball kalte oss til å tjene i april 1974, kort tid etter at han ga sitt inspirerte misjonærbudskap med tittelen “Når verden vil bli omvendt”.2 I dette budskapet forklarte president Kimball sin visjon om hvordan evangeliet skulle bringes til hele verden. Han ba om mange flere misjonærer fra hele verden. Han minnet oss om Herrens forventning om at “enhver må … løfte en advarsels røst mot jordens innbyggere”.3 President Kimballs undervisning om forventningene til unge menn om å reise på misjon ble et samtaleemne i hjem over hele verden. Denne forventningen har ikke endret seg. Jeg er takknemlig for at president Russell M. Nelson også bekreftet på nytt Herrens forventning i dag.
Det er nesten 10 år siden president Thomas S. Monson bekjentgjorde senkning av misjonæralderen for unge menn og unge kvinner.4 Etter mitt syn var en av hovedgrunnene til denne endringen å gi flere av våre ungdommer den livsendrende muligheten til å virke som misjonær.
Som en Herren Jesu Kristi apostel kaller jeg nå på dere unge menn – og de unge kvinnene som ønsker å reise på misjon – til å begynne akkurat nå å snakke med foreldrene deres om å reise på misjon. Jeg oppfordrer dere også til å snakke med vennene deres om å reise på misjon, og hvis en av vennene deres ikke er sikker på om de vil reise på misjon, kan dere oppfordre dem til å snakke med biskopen.
Forplikt dere til dere selv og til deres himmelske Fader at dere vil reise på misjon, og at dere fra nå av vil strebe etter å holde deres hjerte, hender og sinn rene og verdige. Jeg ber dere om å få et sterkt vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium.
Fedre og mødre til disse fantastiske ungdommene, dere har en viktig rolle i denne forberedelsesprosessen. Begynn i dag å snakke med barna om misjonærtjeneste. Vi vet at familien har størst innflytelse når det gjelder å hjelpe våre unge menn og unge kvinner å forberede seg.
Hvis du fortsatt er i aldersspennet for misjonærtjeneste, men ennå ikke har tjent på grunn av pandemien eller andre grunner, oppfordrer jeg deg til å tjene nå. Snakk med biskopen, og forbered deg til å tjene Herren.
Jeg oppfordrer dere biskoper til å hjelpe alle unge menn og unge kvinner som er nær misjonæralderen, å forberede seg til å tjene, og jeg oppfordrer også dere biskoper til å finne dem som er gamle nok, men som ennå ikke har tjent. Oppfordre hver ung mann til å bli misjonær, så vel som hver ung kvinne som ønsker å tjene.
Til de misjonærer som for tiden tjener, vi takker dere. Deres misjon har vært under en verdensomspennende pandemi. Som følge av dette har deres misjonærerfaring vært ulik min misjonærerfaring eller erfaringene til misjonærer som tjente før 2020. Jeg vet at det ikke har vært lett. Men selv i disse vanskelige tider har Herren hatt et arbeid for dere å utføre, og dere har gjort det fantastisk bra. Dere har for eksempel brukt teknologi på nye måter for å finne dem som er rede til å lære om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium. Når dere har tjent flittig og ifølge deres evner, vet jeg at Herren er fornøyd med deres innsats. Jeg vet at deres tjeneste vil velsigne dere.
Når dere blir avløst fra deres misjon, må dere huske at dere ikke blir avløst fra aktivitet i Kirken. Bygg videre på de gode vanene dere lærte på misjonen, fortsett å styrke deres vitnesbyrd, arbeide hardt, be og være lydig mot Herren. Vær trofast mot de pakter dere har inngått. Fortsett å velsigne og tjene andre.
Jeg ber om at dere unge menn og unge kvinner og deres foreldre vil se og vite hvordan misjonærtjeneste for alltid vil velsigne dere. Måtte dere vite i deres sinn og føle i deres hjerte kraften i invitasjonen Herren ga Mosiahs store misjonærsønner. Han sa: “Gå ut … og forkynn mitt ord. Likevel skal dere være tålmodige i langvarig lidelse og trengsel, så dere kan vise … et godt eksempel i meg, og jeg vil gjøre dere til et redskap i mine hender til mange sjelers frelse.”5
Måtte Gud velsigne Kirkens ungdom så de kan ha et ønske om å forberede seg og tjene ham, er min ydmyke bønn, som jeg gir denne formiddagen i Herren Jesu Kristi hellige navn. Amen.