Undervise barn og ungdom i selvhjulpenhet
La oss følge vår Frelser Jesus Kristus og hans evangelium ved å bli selvhjulpne gjennom hele livet, og undervise våre barn og ungdommer om dette.
Jeg skal tale om selvhjulpenhet og hvordan det kan undervises til barn og ungdom. Selvhjulpenhet kan oppfattes som å være for voksne. Jeg har lært at voksne best kan være på vei mot selvhjulpenhet når de har blitt undervist i Jesu Kristi evangelium og har praktisert dets læresetninger og prinsipper fra barndommen av og som ungdom i hjemmet.
Den beste illustrasjonen er et godt eksempel fra virkeligheten. Wilfried Vanie, hans syv søsken og hans mor sluttet seg til Kirken i Abidjan i Elfenbenskysten da han var seks år gammel. Han ble døpt da han var 8 år. Hans far, familiens hovedforsørger, døde da Wilfried var elleve år.
Selv om han var bedrøvet over familiesituasjonen, bestemte Wilfried seg for å fortsette på skolen med sin mors oppmuntring og med støtte fra Kirken. Han ble uteksaminert fra videregående skole og utførte en heltidsmisjon i Ghana Cape Coast misjon, hvor han lærte seg engelsk. Etter sin misjon dro han videre til universitetet og tok en grad i regnskap og økonomi. Selv om det var vanskelig å skaffe seg arbeid i dette fagfeltet, fant han arbeid i turist- og hotellbransjen.
Han begynte som kelner på et fem-stjernes hotell, men hans lidenskap for å forbedre seg motiverte ham til å lære mer, helt til han ble en tospråklig resepsjonist der. Da et nytt hotell åpnet, ble han ansatt som nattrevisor. Senere begynte han på BYU–Pathway Worldwide, og studerer for tiden et kurs for å bli sertifisert innen ledelse i turisme og hoteller. Hans ønske er en dag å bli leder for et eksklusivt hotell. Wilfried kan forsørge sin evige ledsager og sine to barn, så vel som å hjelpe sin mor og sine søsken. Han tjener for tiden i Kirken som medlem av stavens høyråd.
Selvhjulpenhet defineres som “evnen og viljen til og innsatsen for å sørge for livets åndelige og timelige nødvendigheter for en selv og familien.”1 Å strebe etter å bli selvhjulpen er en del av vårt arbeid på paktens sti som leder oss tilbake til vår himmelske Fader og til hans Sønn, Jesus Kristus. Det vil styrke vår tro på Jesus Kristus og med glede binde oss til ham gjennom pakter og ordinanser som bringer frelse og opphøyelse. Selvhjulpenhet er en læresetning i Jesu Kristi evangelium, ikke et program. Det er en prosess som varer et helt liv, ikke en hendelse.
Vi blir selvhjulpne gjennom hele livet ved å vokse i åndelig styrke, forbedre vår fysiske og følelsesmessige helse, ta utdannelse, arbeide og være timelig forberedt.2 Blir denne oppgaven noen gang fullført i løpet av vårt liv? Nei, det er en livslang prosess med læring, vekst og arbeid. Den tar aldri slutt. Det er en kontinuerlig, daglig prosess.
Hvordan kan vi undervise våre barn og ungdommer i læren og prinsippene for selvhjulpenhet? Én viktig måte er å anvende prinsippene i programmet Barn og ungdom regelmessig. Foreldre og barn lærer Jesu Kristi evangelium, deltar i tjeneste og aktiviteter, og arbeider sammen på fire områder innen personlig utvikling som er unike for hvert barn. Det er ikke lenger det samme foreskrevne programmet for alle.
I Veiledningsbok for barn står det: “Da Jesus var på din alder, lærte og vokste han. Du lærer og vokser også. Skriftene lyder: ‘Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker’ (Lukas 2:52).”3 Dette skriftstedet sikter til vekst og læring i det åndelige aspektet: Velvilje hos Gud. Det sosiale aspektet: Velvilje hos mennesker. Det fysiske aspektet: Alder og det intellektuelle aspektet: Visdom. Disse utviklingsområdene gjelder oss alle uansett alder. Når underviser vi dem? I 5 Mosebok 6:6–7 leser vi:
“Disse ordene som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte.
Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.”
Vi underviser barna i disse tingene ved vårt gode eksempel, ved å arbeide og utføre tjeneste sammen med dem, studere Skriftene og følge Jesu Kristi læresetninger slik profeter underviser.
Jeg har nevnt at i programmet Barn og ungdom, velger barn forskjellige mål på hvert av de fire utviklingsområdene. Det er viktig at de setter seg sine egne mål på hvert område. Foreldre og ledere kan undervise, gi råd og støtte.
Vårt barnebarn Miranda er for eksempel svært motivert til å vokse åndelig ved å delta i daglige Seminar-klasser om morgenen. Hun ble interessert ved å høre positive kommentarer fra andre Seminar-elever i menigheten. Moren hennes behøver ikke å vekke henne for å delta i klassen. På egenhånd er hun oppe og er tilkoblet videokonferansen på den fastsatte tiden klokken 06.20, fordi hun har utviklet gode vaner som hjelper henne å gjøre det. Mine egne foreldre fortalte meg nylig at Miranda nå snakker mer når hun besøker dem, ettersom hun har fått større selvtillit. Dette er lærdommer for liv og vekst med merkbare resultater.
Foreldre, besteforeldre, ledere og venner bidrar til barnas vekst og utvikling. Fullt engasjerte omsorgsbrødre og -søstre, sammen med ledere i prestedømmet og organisasjonene i menigheten, gir støtte. I “Familien – en erklæring til verden” står det: “Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie. En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn. I disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere … Andre slektninger skulle gi sin støtte når det er behov for det.”4 Denne siste linjen sikter til besteforeldre, blant andre.
Mens vi tjener i Vest-Afrika, har min hustru Nuria gjort en bemerkelsesverdig jobb med å yte omsorgstjeneste til og holde kontakten med vår familie og barnebarn over havet. Hun gjør dette ved bruk av teknologi. Hun leser bøker for de yngre barnebarna. Hun underviser de eldre barnebarna i emner som historien om vår familie, vitenskap, historien om Puerto Rico, trosartiklene og Jesu Kristi evangelium. Avstander i dag begrenser ikke kontakt, tilhørighet, omsorgstjeneste til og opplæring av den oppvoksende generasjon i vår familie. Jeg blir også med Nuria når jeg kan for å undervise våre dyrebare barnebarn, vise dem kjærlighet, skjemme dem bort og få dem til å le.
Det er verdt å legge merke til de inspirerte likhetene mellom programmet Barn og ungdom og å bygge opp selvhjulpenhet. De fire utviklingsområdene i hver av dem er svært like. Åndelig styrke i selvhjulpenhet er beslektet med det åndelige i Barn og ungdom. Fysisk og følelsesmessig helse i selvhjulpenhet er knyttet til det fysiske og sosiale i Barn og ungdom. Utdannelse, arbeid og timelig beredskap i selvhjulpenhet er beslektet med det intellektuelle i programmet Barn og ungdom.
Til slutt, la oss følge vår Frelser Jesus Kristus og hans evangelium ved å bli selvhjulpne gjennom hele livet, og undervise våre barn og ungdommer om dette. Vi kan gjøre dette best ved å
-
være gode eksempler på å tjene andre,
-
etterleve og undervise læresetningene og prinsippene for selvhjulpenhet, og
-
adlyde budet om å bygge opp selvhjulpenhet som en del av Jesu Kristi evangelium.
Lære og pakter 104:15–16 lyder:
“Det er min hensikt å sørge for mine hellige, for alle ting er mine.
Men det er nødvendig at det skjer på min måte, og se, dette er måten som jeg, Herren, har besluttet å sørge for mine hellige på, de fattige skal opphøyes ved at de rike ydmykes.”
Dette er Jesu Kristi Kirke. Hans evangelium velsigner familier her på jorden og i all evighet. Det veileder oss i vårt liv når vi streber etter å bli evige familier. Jeg vet at dette er sant. I Jesu Kristi navn. Amen.