Generalkonferanse
Omvendelse til Guds vilje
Generalkonferansen april 2022


13:27

Omvendelse til Guds vilje

Vår personlige omvendelse innbefatter ansvaret for å dele Jesu Kristi evangelium med verden.

Jeg er takknemlig for president Russell M. Nelsons mektige profetiske kall til misjonærtjeneste og president M. Russell Ballard og eldste Marcos A. Aidukaitis’ inspirerende misjonærbudskap i dag.

Et misjonæroppdrag til Storbritannia sent i fjor gjorde det mulig for meg å reflektere over de dyrebare åndelige begivenhetene som var grunnleggende for min beslutning om å virke som misjonær.1 Da jeg var 15 år gammel, var min kjære eldre bror Joe 20 år gammel – som da var alderen for å kunne reise på misjon. På grunn av Korea-konflikten fikk svært få i USA lov til å tjene. Bare én kunne kalles fra hver menighet per år.2 Det kom som en overraskelse da biskopen ba Joe om å undersøke denne muligheten sammen med vår far. Joe hadde forberedt søknader til medisinstudiet. Vår far, som ikke var aktiv i Kirken, hadde gjort økonomiske forberedelser for å hjelpe ham, og var ikke i favør av at Joe skulle på misjon. Pappa foreslo at Joe kunne gjøre mer godt ved å gå på medisinstudiet. Dette var en stor sak i vår familie.

I en bemerkelsesverdig samtale med min kloke og eksemplariske eldre bror, konkluderte vi med at hans beslutning om å reise på misjon og utsette utdannelsen var avhengig av tre spørsmål: (1) Er Jesus Kristus guddommelig? (2) Er Mormons bok Guds ord? og (3) Er Joseph Smith gjenopprettelsens profet? Hvis svaret på disse spørsmålene var ja, var det klart at Joe kunne gjøre mer godt med å bringe Jesu Kristi evangelium til verden enn å bli lege på et tidligere tidspunkt.3

Den kvelden ba jeg inderlig og med ærlig hensikt. Ånden bekreftet på en ubestridelig mektig måte for meg at svaret på alle tre av disse spørsmålene var ja. Dette var en viktig begivenhet for meg. Jeg innså at enhver avgjørelse jeg ville ta resten av mitt liv, ville bli påvirket av disse sannhetene. Jeg visste også at jeg ville reise på misjon hvis jeg fikk muligheten. Gjennom et liv med tjeneste og åndelige opplevelser har jeg lært å forstå at sann omvendelse er et resultat av bevisst aksept av Guds vilje, og at vi kan bli veiledet i våre handlinger ved Den hellige ånd.

Jeg hadde allerede et vitnesbyrd om Jesu Kristi guddommelighet som verdens Frelser. Den kvelden fikk jeg et åndelig vitnesbyrd om Mormons bok4 og profeten Joseph Smith.

Joseph Smith var et redskap i Herrens hender

Ditt vitnesbyrd vil bli styrket når du vet i ditt hjerte gjennom dine bønner at profeten Joseph Smith var et redskap i Herrens hender. I løpet av de siste åtte årene har ett av mine oppdrag i De tolv apostler vært å gjennomgå og lese alle de bemerkelsesverdige Joseph Smith Papers og dokumenter og den forskning som førte til utgivelsen av Saints [Hellige].5 Mitt vitnesbyrd og min beundring av profeten Joseph Smith har blitt veldig styrket og utvidet etter å ha lest de inspirerende detaljene i hans liv og forutordinerte profetiske tjenestegjerning.

Josephs oversettelse av Mormons bok ved Guds gave og kraft var grunnleggende for gjenopprettelsen.6 Mormons boks innhold er konsekvent, vakkert skrevet, og inneholder svarene på livets store spørsmål. Den er enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus. Jeg vitner om at Joseph Smith var rettferdig, full av tro og et redskap i Herrens hender til å frembringe Mormons bok.

Åpenbaringene og hendelsene som er nedtegnet i Lære og pakter, gir de nøkler, ordinanser og pakter som er nødvendig for frelse og opphøyelse. De fremsatte ikke bare det som krevdes for å opprette Kirken, men gir også dyp lære som gjør det mulig for oss å forstå hensikten med livet og gir oss et evig perspektiv.

Et av de mange eksemplene på Joseph Smiths profetiske rolle finnes i kapittel 76 i Lære og pakter. Det er en tydelig opptegnelse av synet om himmelen, herunder herlighetsrikene, som profeten Joseph og Sidney Rigdon ble velsignet med å motta den 16. februar 1832. På den tiden underviste det store flertall av kirkene at Frelserens forsoning ikke ville gi frelse for folk flest. Det ble antatt at noen ville bli frelst, og det store flertall ville bli dømt til helvete og fordømmelse, herunder uendelig tortur av “verste slag og med usigelig intensitet”.7

Åpenbaringen i kapittel 76 gir et strålende perspektiv på herlighetsgradene der det store flertall av vår himmelske Faders barn som var tapre i sin førjordiske tilværelse, blir storlig velsignet etter den endelige dom.8 Synet om de tre herlighetsgradene, hvor den laveste “overgår all forstand”,9 er en direkte tilbakevisning av den da sterke, men feilaktige lære om at flertallet ville bli dømt til helvete og fordømmelse.

Når du innser at Joseph Smith bare var 26 år gammel, hadde begrenset utdannelse og hadde lite eller ingen eksponering for de klassiske språkene som Bibelen ble oversatt fra, var han virkelig et redskap i Herrens hender. I det 17. vers i kapittel 76 ble han inspirert til å bruke ordet urettferdig istedenfor fordømmelse som ble brukt i Johannesevangeliet.10

Det er interessant at 45 år senere hevdet en anglikansk kirkeleder og akademisk anerkjent klassisk religionsforsker,11 Frederic W. Farrar, som skrev The Life of Christ [Kristi liv],12 at definisjonen av fordømmelse i Kong Jakobs versjon av Bibelen var et resultat av oversettelsesfeil fra hebraisk og gresk til engelsk.13

I vår tid har mange tatt til seg prinsippet at det ikke skulle være noen konsekvens for synd. De støtter den ubetingede toleransen av synd uten omvendelse. Vår åpenbarte doktrine tilbakeviser ikke bare tanken om at de fleste ville bli for evig dømt til helvete og fordømmelse, men fastslår også at personlig omvendelse er en befalt forutsetning for å ta del i Frelserens forsoning og arve Det celestiale rike.14 Jeg vitner om at Joseph Smith virkelig var et redskap i Herrens hender til å frembringe gjengivelsen av hans evangelium!

På grunn av gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium forstår vi betydningen av både omvendelse og “rettferdige gjerninger”.15 Vi forstår den overveldende betydningen av Frelserens forsoning og hans frelsende ordinanser og pakter, herunder dem som blir utført i tempelet.

“Rettferdige gjerninger” kommer fra og er omvendelsens frukter. Sann omvendelse blir tilveiebragt ved bevisst aksept og forpliktelse til å følge Guds vilje.16 Banketten med konsekvenser og velsignelser som kommer ved omvendelse, er sann og varig fred og personlig forsikring om endelig lykke17 – til tross for dette livets stormer.

Omvendelse til Frelseren forandrer et naturlig menneske til en helliggjort, født på ny, renset person – en ny skapning i Kristus Jesus.18

Mange holdes borte fra sannheten fordi de ikke vet hvor de kan finne den

Hva er forpliktelsene som kommer ved omvendelse? I Liberty fengsel bemerket profeten Joseph at mange “holdes borte fra sannheten bare fordi de ikke vet hvor de kan finne den”.19

I Herrens forord til Lære og pakter ble det fremsatt en erklæring om Herrens hensikt for oss. Han erklærte: “Derfor kalte jeg, Herren, som kjenner til den ulykke som skal komme over jordens innbyggere, på min tjener, Joseph Smith jr., og talte til ham fra himmelen og ga ham bud.” Han instruerte videre: “For at fylden av mitt evangelium kunne bli forkynt av de svake og enfoldige til jordens ender.”20 Dette innbefatter heltidsmisjonærer. Dette innbefatter enhver av oss. Dette skulle være et laser-lignende fokus for alle som har blitt velsignet med en omvendelse til Guds vilje. Frelseren oppfordrer oss nådig til å være hans røst og hans hender.21 Frelserens kjærlighet vil være vårt veiledende lys. Frelseren underviste disiplene sine: “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler”.22 Og til Joseph Smith erklærte han: “Forkynn mitt evangelium for enhver skapning som ikke har mottatt det.”23

En uke etter innvielsen av Kirtland tempel 3. april 1836, som var påskesøndag og også pesach, viste Herren seg i et storartet syn for Joseph og Oliver Cowdery. Herren godtok tempelet og erklærte: “Dette er begynnelsen til den velsignelse som skal bli utøst over mitt folks hoder.”24

Etter synet viste Moses seg “og overga … nøklene til Israels innsamling fra jordens fire hjørner og til å føre de ti stammer fra landet i nord”.25

President Russell M. Nelson, vår kjære profet i dag, som har disse samme nøklene, underviste i formiddag: “Dere unge menn har blitt holdt tilbake til denne tiden når den lovede Israels innsamling finner sted. Når dere reiser på misjon, spiller dere en avgjørende rolle i denne enestående begivenheten!”26

For at Frelserens befaling om å dele evangeliet med andre skal bli en del av den vi er, må vi bli omvendt til Guds vilje. Vi må elske vår neste, dele Jesu Kristi gjengitte evangelium med andre og innby alle til å komme og se. Som medlemmer av Kirken verdsetter vi profeten Josephs svar til John Wentworth, redaktøren av Chicago Democrat, i 1842. Han ba om informasjon om Kirken. Joseph avsluttet sitt svar med å bruke “Sannhetens banner” som forord til de tretten trosartiklene. Dette banneret formidler, på en kortfattet måte, hva som må oppnås:

“Ingen vanhellig hånd kan hindre dette verk i å rulle fremover. Forfølgelser kan rase, pøbelen kan slå seg sammen, hærstyrker gå i stilling og bakvaskelser vanære, men Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig inntil den har gjennomsyret alle kontinenter, gjestet alle himmelstrøk, feiet over ethvert land og runget i ethvert øre, inntil Guds hensikter er fullført og den store Jehova sier at arbeidet er gjort.”27

Dette har vært det tydelige kallet for generasjoner av siste dagers hellige, spesielt misjonærer. I ånden til “Sannhetens banner” er vi takknemlige for at midt i en verdensomspennende pandemi har trofaste misjonærer delt evangeliet med andre. Misjonærer, vi er glad i dere! Herren ber hver og en av oss om å dele sitt evangelium i ord og gjerning. Vår personlige omvendelse innbefatter ansvaret for å dele Jesu Kristi evangelium med verden.

Velsignelsene ved å dele evangeliet med andre innbefatter å øke vår omvendelse til Guds vilje og la Gud råde i vårt liv.28 Vi velsigner andre slik at de kan oppleve en “[mektig] forandring” i sitt hjerte.29 Det finnes virkelig evig glede i å bidra til å bringe sjeler til Kristus.30 Å arbeide for sin egen og andres omvendelse er den edle oppgave.31 Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.

Noter

  1. Jeg virket i den britiske misjon fra 1. september 1960 til 1. september 1962.

  2. De andre unge mennene måtte være tilgjengelige for militær verneplikt.

  3. Etter at Joe kom hjem fra misjon, fullførte han medisinstudiet og virket som en fremgangsrik lege. Hans misjon forberedte ham også til å bli biskop, stavspresident, regionalrepresentant og misjonspresident.

  4. Se Moroni 10:4. Jeg hadde allerede lest Mormons bok. Med alvoret i denne saken i familien ba jeg med ærlig hensikt.

  5. Se Saints: The Story of the Church of Jesus Christ in the Latter Days, bind 1,The Standard of Truth, 1815–1846 (2018) og bind 2, No Unhallowed Hand, 1846–1893 (2020).

  6. Oversettelsen begynte 7. april 1829, og ble fullført rundt den første juli 1829. Det har vært bemerkelsesverdig å studere fakta rundt oversettelsen. Jeg verdsatte spesielt å lese boktrykkerens manuskript og originalmanuskriptet til Mormons bok utgitt som bind 3 og 5 i serien Revelations and Translations [Åpenbaringer og oversettelser] av The Joseph Smith Papers. Begge er viktige bind.

  7. Frederic W. Farrar, Eternal Hope: Five Sermons Preached in Westminster Abbey, november og desember 1877 (1892), xxii.

  8. Synet omfatter dem som ikke lærer om Kristus i dette liv, barn som dør før ansvarsalderen og dem som ikke har noen forståelse.

  9. Lære og pakter 76:89.

  10. Se Johannes 5:29.

  11. Farrar studerte ved King‘s College, London og Trinity College, Cambridge. Han var prest i Church of England (anglikansk), erkediakon i Westminster Abbey, prost ved Canterbury Cathedral og feltprest ved det britiske hoffet.

  12. Se Frederic W. Farrar, The Life of Christ (1874).

  13. Se Farrar, Eternal Hope, xxxvi–xxxvii. Frederic Farrar følte seg tvunget til å korrigere læresetninger om “fordømmelse” og “helvete”. Han erklærte på det sterkeste det han kalte “enkle, unektelige og ubestridelige fakta … Verbet ‘å fordømme’ og andre former av ordet forekommer ikke én gang i Det gamle testamente. Intet ord som formidler noen slik betydning, forekommer på gresk i Det nye testamente. Han forklarer videre at ordet fordømmelse er en “alvorlig feiloversettelse … [og] forvrenger og tilslører den virkelige betydningen av vår Herres uttalelser” (Eternal Hope, xxxvii). Farrar påpekte også at den overveldende demonstrasjonen av en kjærlig Fader i himmelen gjennom hele Bibelen som ytterligere bevis på at definisjonene av helvete og fordømmelse som ble brukt i den engelske oversettelsen, var feil (se Eternal Hope, xiv–xv, xxxiv, 93; se også Quentin L. Cook, “Vår Faders plan – stor nok for alle hans barn”, Liahona, mai 2009, 36).

  14. Forholdet mellom omvendelse og forsoningen er fremsatt i Lære og pakter 19:15–18, 20. I tillegg blir uendelig straff forklart i Lære og pakter 19:10–12.

  15. Lære og pakter 59:23.

  16. Se Mosiah 27:25; Lære og pakter 112:13; se også Dale E. Miller, “Fred og helbredelse for din sjel”, Liahona, nov. 2004, 12–14.

  17. Se Mosiah 2:41.

  18. Se Dallin H. Oaks, “Utfordringen å bli”, Ensign, nov. 2000, 33; Liahona, jan. 2001, 41; se også 2 Korinter 5:17; Veiledning til Skriftene, “Omvende, omvendelse”.

  19. Lære og pakter 123:12.

  20. Lære og pakter 1:17, 23.

  21. Hvis det er vårt ønske, er vi “kalt til arbeidet” (Lære og pakter 4:3, se også Thomas S. Monson, “Kalt til arbeidet”, Liahona, juni 2017, 4–5).

  22. Matteus 28:19.

  23. Lære og pakter 112:28.

  24. Lære og pakter 110:10.

  25. Lære og pakter 110:11.

  26. Se Russell M. Nelson, “Vi forkynner fredens evangelium”, Liahona, mai 2022, 6–7; se også Russell M. Nelson, “Sions ungdom, kom nå alle” (verdensomspennende andakt for ungdom, 3. juni 2018), HopeofIsrael.ChurchofJesusChrist.org.

  27. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 444.

  28. Se Russell M. Nelson, “La Gud råde”, Liahona, nov. 2020, 92–95.

  29. Alma 5:14.

  30. Se Lære og pakter 18:15; se også Jakobs brev 5:19–20.

  31. Se Alma 26:22; Lære og pakter 18:13–16; se også Veiledning til Skriftene, “Omvende, omvendelse”.