Generalkonferanse
Gjør det som betyr mest
Generalkonferansen april 2022


10:46

Gjør det som betyr mest

Når vi sentrerer vårt liv om Jesus Kristus, vil vi bli velsignet med åndelig styrke, tilfredshet og glede.

For ikke lenge siden fikk en god venninne en tilskyndelse om å besøke en kvinne i menigheten. Hun avviste tilskyndelsen fordi hun knapt kjente henne – det ga bare ingen mening. Men siden tanken fortsatte å komme til henne, bestemte hun seg for å følge tilskyndelsen. Fordi hun allerede følte seg utilpass på grunn av det forestående besøket, bestemte hun seg for at hun ville ta med noe til søsteren. Det ville bidra til å lette hennes engstelse. Hun kunne absolutt ikke gå tomhendt! Så hun kjøpte en boks med iskrem, og så dro hun til det hun var redd kunne bli et pinlig besøk.

Hun banket på kvinnens dør, og straks lukket søsteren opp. Venninnen min ga henne iskremen i en brun papirpose, og samtalen begynte. Det tok ikke lang tid før venninnen min forsto hvorfor besøket var nødvendig. Mens de satt sammen på verandaen, fortalte kvinnen om en rekke utfordringer hun sto overfor. Etter en times samtale i det varme sommerværet, la venninnen min merke til iskremen som smeltet gjennom den brune papirposen.

Hun utbrøt: “Jeg er så lei meg for at iskremen din smeltet!”

Kvinnen svarte søtt: “Det går bra! Jeg er laktoseintolerant!”

I en drøm sa Herren til profeten Lehi: “Velsignet er du, Lehi, på grunn av det du har gjort.”1

Å være en Jesu Kristi disippel innebærer mer enn bare å håpe eller tro. Det krever innsats, bevegelse og forpliktelse. Det krever at vi gjør noe, å være “Ordets gjørere, ikke bare dets hørere”.2

Hva var det som betydde mest når det gjaldt den smeltede iskremen? Iskremen? Eller at venninnen min ganske enkelt gjorde noe?

Jeg hadde en hyggelig opplevelse med en skjønn ung kvinne som stilte et svært oppriktig spørsmål: “Søster Craven, hvordan vet du at noe ved Kirken er sant? Fordi jeg føler ikke noe.”

Før jeg svarte, stilte jeg henne noen spørsmål. “Fortell meg om ditt personlige skriftstudium.”

Hun svarte: “Jeg leser ikke i Skriftene.”

Jeg spurte: “Hva med familien din? Studerer dere Kom, følg med meg sammen?”

Hun sa: “Nei.”

Jeg spurte om bønnene hennes: “Hva føler du når du ber?”

Hun svarte: “Jeg ber ikke.”

Mitt svar til henne var enkelt: “Hvis du ønsker å vite noe, må du gjøre noe.”

Er ikke det tilfelle med alt vi ønsker å lære eller vite? Jeg inviterte min nye venninne til å begynne å gjøre noe i Jesu Kristi evangelium: be, studere, tjene andre og stole på Herren. Omvendelse til evangeliet vil ikke komme mens du ikke gjør noe. Den kommer ved Den hellige ånds kraft når vi gjør en bevisst innsats for å få vite ved å be, søke og banke på. Den kommer ved å gjøre.3

I Lære og pakter sier Herren av og til: “Det være det samme.”4 Det får meg til å grunne på at hvis noen ting ikke betyr noe, eller betyr mindre, må det være ting som betyr mest. I våre anstrengelser for å gjøre noe eller gjøre noe som helst, kan vi spørre oss selv: “Hva betyr mest?”

Reklamen bruker ofte slagord som “Nødvendig” eller “Må ha” i håp om å lokke oss til å tro at produktet de selger, er nødvendig for vår lykke eller vårt velbefinnende. Men er det de selger virkelig viktig? Må vi virkelig ha det? Spiller det egentlig noen rolle?

Her er noen tanker du kan overveie. Hva er det som betyr mest?

  • Hvor mange “liker” du får på dine innlegg på sosiale medier? Eller hvor høyt vi er elsket og verdsatt av vår himmelske Fader?

  • Har du på deg den nyeste trenden innen klær? Eller viser du respekt for kroppen ved å kle deg sømmelig?

  • Finner du svar gjennom et Internett-søk? Eller får du svar fra Gud gjennom Den hellige ånd?

  • Ønsker du mer? Eller er du tilfreds med det du har fått?

President Russell M. Nelson underviser:

“Med Den hellige ånd som din ledsager, kan du se rett gjennom kjendiskulturen som har rammet vårt samfunn. Du kan være smartere enn tidligere generasjoner har vært …

Sett en standard for resten av verden!”5

Det krever innsats å holde fokus på det som virkelig er avgjørende for varig glede. Satan ville bli svært glad hvis vi forlegger våre evige verdier, noe som fører til at vi sløser bort dyrebar tid, talenter eller åndelig styrke på ting som ikke betyr noe. Jeg oppfordrer hver enkelt av oss til ydmykt å overveie de tingene som distraherer oss fra å gjøre det som betyr mest.

Vår eldste sønns tredjeklasselærer lærte klassen sin å “sjefe hjernen din”. Det var en påminnelse til hennes unge elever om at de hadde kontroll over sine tanker og derfor kunne kontrollere hva de gjorde. Jeg minner meg selv på å “sjefe hjernen min” når jeg opplever at jeg beveger meg mot ting som betyr mindre.

En elev på videregående skole fortalte meg nylig at det har blitt populært blant noen ungdommer i Kirken å ignorere budene med en beregnende plan om å omvende seg senere. “Det er et slags hedersmerke,” ble jeg fortalt. Herren vil utvilsomt fortsette å tilgi dem som ydmykt omvender seg “med ærlig hensikt”.6 Men Frelserens barmhjertige forsoning skulle aldri brukes på en slik spottende måte. Vi kjenner lignelsen om den ene bortkomne sauen. Selvfølgelig vil en hyrde forlate de andre 99 sauene for å finne den som har kommet på avveier. Men kan du forestille deg den glede de som velger å være de 99 gir Den gode hyrde? De som holder sammen og hjelper hverandre å etterleve sine pakter? Kan du se for deg hvordan verden eller skolen eller arbeidet ditt eller hjemmet ditt ville vært hvis lydighet var det som var populært? Det handler ikke om å gjøre livet fullkomment – det handler om å finne glede mens vi gjør vårt beste for å etterleve paktene vi har inngått med Herren.

Med verden som uttrykker mer tvil om Gud, og forvirringen og presset som øker, er dette tiden vi må holde oss nærmest profeten. Siden han er Herrens talerør kan vi stole på at det han oppfordrer oss innstendig til, gir råd om og ber oss om å gjøre, er det som betyr mest.

Selv om det kanskje ikke er lett, finnes det alltid en måte å gjøre det rette på. Mens hun snakket med en gruppe venner på skolen, ble en ung kvinne lei seg da samtalen gikk over til å kritisere Kirkens normer. Hun innså at hun ikke kunne tie – hun måtte gjøre noe. Med respekt snakket hun om vår himmelske Faders kjærlighet og hvordan budene han har gitt, er for å velsigne og beskytte hans barn. Det ville ha vært mye lettere for henne å ikke gjøre noe. Men hva betydde mest? Å være en i mengden? Eller å stå opp som et vitne for Gud “til alle tider og i alle ting og på alle steder”?7

Hvis Jesu Kristi gjenopprettede kirke kommer ut av mulm, må vi komme ut av mulm. Som paktslojale kvinner må vi la vårt evangelielys skinne over hele verden ved å reise oss og stå opp. Vi gjør dette sammen som Guds døtre – en styrke på 8,2 millioner kvinner i alderen 11 år og oppover, hvis arbeid er nøyaktig det samme. Vi samler Israel når vi deltar i arbeidet med frelse og opphøyelse: Vi arbeider med flid for å etterleve Jesu Kristi evangelium, tar vare på de trengende, innbyr alle til å motta evangeliet og forener familier for evigheten.8 Jesu Kristi evangelium er et handlingens evangelium og et gledens evangelium! La oss ikke undervurdere vår evne til å gjøre de tingene som betyr mest. Vår guddommelige arv gir oss mot og selvtillit til å gjøre og bli alt som vår kjærlige himmelske Fader vet at vi kan bli.

Ungdomstemaet for dette året er fra Salomos ordspråk 3:5–6:

“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!

Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”

En viktig del av å stole på Herren er å gå fremover, i tro på at han vil veilede oss når vi ikke har alle svarene.

Søstre, det handler ikke om iskremen. Og det handler ikke om å gjøre mer. Det handler om å gjøre det som betyr noe. Det er å anvende Kristi lære i vårt liv når vi arbeider med flid for å bli ham mer lik.

Jo mer vi gjør for å holde oss standhaftig på paktens sti, desto mer vil vår tro på Jesus Kristus vokse. Jo mer vår tro vokser, desto mer vil vi ønske å omvende oss. Og jo mer vi omvender oss, desto mer vil vi styrke vårt paktsforhold til Gud. Dette paktsforholdet trekker oss til tempelet, for det er ved å holde våre tempelpakter at vi holder ut til enden.

Når vi sentrerer vårt liv om Jesus Kristus, vil vi bli veiledet til å gjøre det som betyr mest. Og vi vil bli velsignet med åndelig styrke, tilfredshet og med glede! I Jesu Kristi navn. Amen.