KOM, LYTT TIL EN PROFETs RØST
Din fascinerende historie
Forestill dere en seks år gammel foreldreløs pike på vei over Amerikas sletteland. Hun heter Elsie Ann. Moren hennes døde da hun var to. Faren hennes giftet seg på nytt, så en stund hadde hun en stemor. Så døde faren hennes ved Winter Quarters da hun var fem. Stemoren giftet seg på nytt, flyttet og etterlot denne lille foreldreløse piken hos Peter og Selina Robison, som var i slekt med stemoren. Elsie Ann forlot Winter Quarters sammen med Robison-familien i juli 1849 for å dra vestover. Hun lengtet uten tvil etter sin egen mors kjærlighet. Av og til spurte hun også: «Hvor er moren min?» Elsie Ann var min oldemor.
Mine besteforeldre har hatt stor innflytelse på meg. Selv om de har vært døde i mange år, føler jeg fortsatt deres kjærlighet. Én bestefar, James Akerley Faust, døde før jeg ble født. Jeg kjente ham bare gjennom de historiene min bestemor og mine foreldre fortalte om ham. Likevel føler jeg et sterkt slektskap med ham, fordi jeg er en del av det han var. Blant annet var han cowboy, storfarmer og postmester i en liten by i det sentrale Utah. En gang tok bestefar en tur til Idaho om vinteren, hvor han møtte en bekjent som hadde det vanskelig. Det var kaldt, og bestefars venn hadde ingen frakk. Bestefar tok av seg frakken og ga den til ham.
Jeg oppfordrer dere til å begynne å oppdage hvem dere egentlig er ved å lære mer om deres forfedre. De var helt virkelige, levende mennesker med problemer, håp og drømmer lik dem vi har i dag. Dydene de hadde, kan være våre dyder, deres styrke vår styrke, og på en måte kan også deres utfordringer være våre utfordringer. Noen av deres karaktertrekk kan være våre karaktertrekk. Jeg la for en stund siden merke til at et av mine oldebarn, en liten pjokk, hadde en interessant gange. Min hustru sa: «Han går akkurat som deg!» Nå lurer jeg på hvem jeg har arvet dette karaktertrekket fra.
Vi har alle en fascinerende slektshistorie. Det å finne våre forfedre kan være et av de mest interessante puslespill dere kan holde på med. Det kan være mer fengslende enn noen film eller noe dataspill.
Fordi dette er et svært åndelig arbeid, kan vi vente hjelp fra den andre siden av sløret. Vi føler at vi blir oppmuntret av våre slektninger som venter på at vi skal finne dem, så tempelordinansene kan bli utført for dem. Dette er en Kristus-lignende tjeneste, ettersom vi gjør noe for dem som de ikke kan gjøre selv.
Fra en generalkonferansetale som ble holdt i oktober 2003.