VANSKELIGE AVGJØRELSER
For å kvalifisere deg til Herrens inspirasjon og veiledning gjennom livet må du bestemme deg nå for å gjøre det Herren ønsker at du skal gjøre – selv om det kan synes som et offer eller en meget stor utfordring. Av egen erfaring har jeg lært at å ta riktig avgjørelse på et kritisk tidspunkt kan være til velsignelse for deg hele livet. Med et oppriktig ønske om å hjelpe deg å få tillit til din evne til alltid å treffe riktige valg, vil jeg fortelle om en personlig opplevelse som lærte meg mange viktige ting.
Herren begynte å velsigne meg
Etter at jeg var ferdig med mine studier, hadde vært på misjon og giftet meg, flyttet min hustru og jeg til det østlige USA, hvor jeg fant arbeid. På grunn av en rekke hendelser som jeg nå betrakter som uvanlige, ble jeg intervjuet i forbindelse med en stilling som ingeniør i en ny og spennende aktivitet – å utforme og utvikle atomdrivverk til ubåter. Når jeg ser tilbake, skulle det praktisk talt ha vært umulig for meg å få den jobben. Det var flere erfarne personer som søkte. Men det var Herren som hjalp meg.
Det viser oss at Herren vil velsigne oss i livet hvis vi følger hans tilskyndelser og gjør det profetene sier. Vi må ha mot og tro og velge det rette, selv om mange rundt oss ikke gjør det.
Etter 11 spennende år i denne jobben var jeg en kveld tilstede på et møte sammen med dem som utviklet en viktig del til atomdrivverket. Sekretæren min kom inn og sa: «Det er en mann i telefonen som sier at hvis jeg forteller deg hans navn, så vil du komme til telefonen.»
Jeg sa: «Hva heter han?»
Hun sa: «Harold B. Lee.»
Jeg sa: «Han har rett.» Jeg tok telefonen. Eldste Lee, som senere ble Kirkens president, spurte om han kunne få snakke med meg samme kveld. Han var i New York City, og jeg var i Washington, D.C. Jeg tok fly for å møte ham, og vi hadde en samtale som førte til at jeg ble kalt til misjonspresident.
Lederen for prosjektet vårt var admiral Hyman Rickover, en hardtarbeidende og krevende person. Jeg kjente ham godt nok til å vite at jeg måtte fortelle ham så snart som mulig at jeg var blitt kalt. Da jeg forklarte ham om misjonskallet og at det ville bety at jeg måtte slutte i arbeidet mitt, ble han temmelig opphisset. Han brukte ord som ikke bør gjentas, ødela brevkurven på skrivebordet sitt og slo tydelig fast to ting med de kommentarene som fulgte:
«Scott, det du gjør i dette forsvarsprosjektet, er så betydelig at det vil ta et år å erstatte deg, så du kan ikke slutte. For det annet, hvis du slutter, er du en landsforræder.»
Jeg sa: «Jeg kan lære opp min etterfølger de to månedene jeg har igjen, og det vil ikke være noen fare for landet.»
Samtalen fortsatte, og til slutt sa han: «Jeg vil aldri snakke med deg igjen. Jeg vil ikke se deg igjen. Du er ferdig, ikke bare her, men tenk aldri på å arbeide mer innen atomkraft.»
Jeg svarte: «Admiral, du kan stenge meg ute fra kontoret, men med mindre du hindrer meg i det, skal jeg overlate dette oppdraget til en annen.»
Tro mot sitt ord sluttet admiralen å snakke med meg. Når det måtte tas viktige avgjørelser, sendte han et bud, eller jeg kommuniserte via en tredje person. Han ga en person i oppdrag å overta mitt ansvar, og jeg lærte ham opp.
Min vanskelige avgjørelse
Det ville ikke være så hardt for meg å slutte. Jeg visste at Herren hadde kalt meg til misjonspresident. Men jeg visste at min avgjørelse ville berøre andre. I Idaho Falls-området i Idaho bodde mange medlemmer av Kirken hvis arbeid var avhengig av atomkraftprosjektet. Jeg ønsket ikke å skade dem. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Spørsmålet meldte seg stadig i mitt indre: «Vil dette gå bra, eller vil noen uskyldige, som er avhengig av vårt arbeid for livets opphold, bli skadelidende?»
Mens jeg ba og grunnet på dette, kom jeg til å tenke på salmen «Gjør hva er rett». En strofe fra den kom til mitt sinn: «Gjør hva er rett, la så følgene komme!» Andre ord fra salmen ble også betydningsfulle, som «Gud deg beskytter, så gjør hva er rett!» (Salmer, nr. 133).
Den siste dagen på kontoret ba jeg om å få en avtale med admiralen. Sekretæren hans gispet. Jeg gikk inn til ham med et eksemplar av Mormons bok i hånden. Han så på meg og sa: «Sett deg, Scott, hva er det du har? Jeg har prøvd på alle måter å tvinge deg til å forandre mening. Hva er det du har?» Så fulgte en svært interessant og rolig samtale. Det ble lyttet mer denne gangen.
Han sa at han ville lese Mormons bok. Så skjedde noe som jeg aldri hadde trodd ville skje. Han tilføyde: «Når du kommer tilbake fra misjonen, ønsker jeg at du skal ringe meg. Det vil være en stilling ledig til deg.»
Dine vanskelige avgjørelser
Som ungdom vil du bli stilt overfor utfordringer og vanskelige avgjørelser gjennom livet. Som ung mann kan din første vanskelige avgjørelse være om du skal reise på misjon eller ikke. Det er egentlig ikke noe spørsmål. Herren har sagt at en misjon er et privilegium og et ansvar. Det som er nødvendig, er å leve verdig til å bli misjonær, til å forstå Herrens læresetninger, spesielt gjenopprettelsens budskap, til å forstå at du vil kunne være til velsignelse for mange hvis du glemmer deg selv i Herrens tjeneste.
Som misjonspresident så jeg hvordan unge menn og kvinner ble gitt anledninger som førte til at de utviklet seg veldig, samtidig som de var til stor velsignelse for andre. De misjonærer som fant arbeidet lettest, hadde studert Skriftene og gjort evangeliets budskap til en del av sitt liv.
Fordi misjonærene var villige til å ta den vanskelige avgjørelsen det er å gi avkall på ting som er tiltrekkende for tenåringer, ga Herren dem anledninger til å tjene, og senere strålende livsledsagere. De ble utmerkede tjenere for Gud på grunn av sin disiplin, sitt harde arbeid og sin tillit til Herren. Et betydelig antall av dem har blitt ledere i Kirken, og de er virkelig fremragende i sine yrker.
Til ditt gode
Bestem deg nå for alltid å gjøre det som er rett og la følgene komme. Det vil alltid bli til ditt beste. Du vil lære at det i det lange løp er lettest å stå frem for det rette og gjøre det vanskelige først. Når du først har bestemt deg for det, er det ikke så vanskelig å gjennomføre det.
Jeg har aldri angret på at jeg har stått frem for det rette – selv ikke når jeg har møtt sterk kritikk. Når du lærer denne sannhet, vil du også oppdage at når du er lydig, vil du bli inspirert til å vite hva du skal gjøre og få evne til å gjøre det.
Fra dypet av mitt hjerte ber jeg deg om å bestemme deg for å holde Herrens normer. Lev slik at Den hellige ånd kan inspirere deg til alltid å gjøre det rette. Jeg vitner om at dette vil føre til at dine verdige drømmer eller noe enda bedre vil gå i oppfyllelse.
Din Fader i himmelen og hans elskede Sønn elsker deg. De ønsker enda sterkere enn du forstår nå, at du skal bli lykkelig. De vil hjelpe deg å oppnå slik lykke når du trofast gjør alt du kan for å adlyde budene.
Deler av denne artikkelen er hentet fra «Gjør hva er rett» Liahona, mars 2001, s. 10-17.