Familiens hjemmeaften som et misjonærredskap

En kveld sammen med familien kan være en enkel måte å dele evangeliet med andre på.

Mange siste-dagers-hellige ser etter måter de kan benytte for å bli bedre misjonærer for familiemedlemmer eller venner. Her beskriver noen medlemmer hvordan de har fulgt profetens råd om å holde familiens hjemmeaften og har oppdaget at det ikke bare er en måte å bygge opp sterkere familieforhold på, men også en måte å gi andre et glimt av evangeliet på.

Eneste medlem

Det var ikke lett å være det eneste medlem av Kirken i familien. Jeg lengtet etter å dele alt jeg hadde lært om Kirken, med min familie, men fryktet at de ville anklage meg for å prøve å omvende dem. Jeg kjempet med tvil. Jeg visste at Herren ønsket at jeg skulle dele evangeliet med min familie, men i over et år var jeg for redd til å foreslå at vi skulle ha familiens hjemmeaften.

Med et hjerte som hamret av frykt, ba jeg til slutt Herren om mot og styrke til å oppfordre min familie til å ha familiens hjemmeaften. Til min overraskelse svarte de begeistret ja til forslaget, og vårt forhold har aldri vært bedre.

Ved hjelp av familiens hjemmeaften har jeg vært i stand til å dele evangeliet og mitt vitnesbyrd med hver enkelt fra min mor til min tre år gamle niese. Hvilken velsignelse det har vært å lese Mormons bok sammen med dem og høre at de tror det de leser. Dessuten har misjonærene blitt ønsket velkommen til vårt hjem for å hjelpe til med vårt skriftstudium.

Den største velsignelsen er at min familie, som har det så travelt med arbeid, skole og andre aktiviteter, går inn for å komme sammen hver mandag og vie en time til å lære mer om Herren. Vi ler, synger og kneler sammen i familiebønn, og dette har bragt stor fred og kjærlighet inn i vårt hjem.

Arlene Pryce, Don Valley menighet, Toronto Ontario stav

Et redskap til å beholde medlemmer

Jeg minnes fremdeles gleden jeg følte den dagen jeg ble døpt. Men ikke lenge etterpå ble jeg skuffet da misjonærene foreslo at jeg skulle slutte å omgås noen av mine daværende bekjentskaper og finne mer passende venner. Deres ord virket strenge for meg, som var 18 år gammel og gikk i siste klasse på videregående skole. Men jeg stolte på dem og gjorde som de rådet meg til.

Misjonærene forsto at jeg hadde behov for venner i Kirken og oppfordret meg snart til å delta i familiens hjemmeaften sammen med noen medlemmer i menigheten. Jeg ivret etter å forstå mer av min nye tro, så jeg dro takknemlig til familien Shaffers hjem.

Familien Shaffers hjem ble en havn, der jeg i en avslappet atmosfære i løpet av enkle hjemmeaftener lærte hva det vil si å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Etter mange familiekvelder hos familien Shaffer og et års medlemskap aksepterte jeg et kall om å reise på heltidsmisjon.

Min far var imot Kirken og ønsket ikke at jeg skulle reise. Men jeg reiste og overlot ham til Shaffers. Det var intet mindre enn et mirakel da jeg etter bare fire måneder på misjon fikk høre fra min far at han hadde bestemt seg for å bli døpt. Familien Shaffer hadde invitert ham hjem til seg til hjemmeaftener, slik de hadde gjort med meg. Deres innsats gjorde det lettere for ham å forstå evangeliet og bli omvendt.

Ruben Perez, Cordova menighet, Memphis Tennessee nord stav

Føl Ånden

Ti år var gått siden jeg ble døpt inn i Kirken, men jeg hadde vært mindre aktiv i omkring ni av dem. I løpet av den tiden hadde jeg giftet meg og hadde nå en syv år gammel datter. Min mor og mine søsken bodde hos oss da en venn på nytt presenterte dem for Kirken, og misjonærene begynte å komme hjem til oss. Jeg hadde et vitnesbyrd om Joseph Smith og Mormons bok, men kunnskapen jeg hadde ervervet meg om Kirken, var forduftet.

Min mann ble venn med eldstene, og nesten uten å vite det begynte han å ta diskusjonene. Hver diskusjon tok omkring en uke. Det var vanskelig for ham å akseptere at Jesus Kristus var guddommelig. Ni måneder etter at han var blitt undervist i den første diskusjonen, følte min mann at han ikke fikk svar på sine bønner.

En formiddag da misjonærene kom for å be sammen med meg for min mann, følte jeg at jeg måtte hjelpe ham å forstå Den hellige ånds innflytelse. Misjonærene hadde gitt oss en idébok for familiens hjemmeaften, og mandagen etter satte jeg meg ned sammen med min mann og datter og begynte min første familiens hjemmeaften med en leksjon om Den hellige ånd. Min mann lyttet i stillhet mens han grunnet over emnet. Åndens innflytelse var svært sterk den kvelden, og jeg kunne føle at Den hellige ånd bekreftet at Kirken var sann, noe jeg ikke hadde følt på lenge. Neste dag bar min mann vitnesbyrd for meg og fortalte at Ånden hadde båret vitnesbyrd for ham, og han hadde anerkjent det. Den kvelden tente vi en ild i vårt hjerte som var evig og uutslukkelig.

En uke senere ble min mann døpt, og ett år senere ble vi beseglet i São Paulo Brasil tempel. Vi føler at nadverdsmøtet er det viktigste møtet vi går til, og deretter kommer familiens hjemmeaften.

Elizabeth Duce de Mernies, Lezica menighet, Montevideo Uruguay nord stav

Ikke for å omvende

Min nye mann og jeg visste hvor viktig familiens hjemmeaften er for å hjelpe familier å lære å elske hverandre og bli sammensveiset, men våre barn var voksne og sto på egne ben. Det var vanskelig for oss å holde familieaften, helt til vi bestemte oss for å invitere min manns mor. På den tiden var min svigermor 74 år gammel og tilhørte en annen kirke. Hun arbeidet i en blomsterbutikk og avvek knapt fra sin rutine med å gå på arbeid og så hjem.

Til å begynne med nølte hun litt med å komme fordi hun ikke visste noe om vår tro, men nå gleder hun seg til mandagskveldene. Vi spiser middag sammen, ler, hører på musikk og har kommet hverandre svært nær. Vi vet at hun ikke ønsker at vi skal prøve å omvende henne, men hun tillater oss å fortelle historier om vår tro. En kveld leste jeg en tale av en av Kirkens ledere. Alle følte Ånden. Vi har fått anledninger til å vise henne Kirkens tidsskrift, og hun titter på hver side. Vi har fortalt henne hvorfor vi har templer, og hun har sett på videoer Kirken har utgitt. Vi gjør dette med måte, etter som Ånden veileder oss.

Før en av våre hjemmeaftener ba jeg henne lede leksjonen. Hun hadde med seg bilder av seg selv som ung og av min mann som baby. Jeg hørte historier om tanter, onkler, bestemødre og bestefedre. Gleden i øynene hennes når hun gjenoppfrisket disse hendelsene, fikk mitt hjerte nesten til å briste. Jeg skjønte da at budet om å holde familiens hjemmeaften er en guddommelig instruksjon fra vår Fader i himmelen.

Mange dører har blitt åpnet så min svigermor har kunnet lære om evangeliet. Jeg vet ikke om hun vil bli medlem av Kirken i livet her på jorden, men jeg vet at vår familie har blitt styrket og vår kjærlighet økt.

Dani Jeanne Stevens, Logan menighet, Huntington vest Virginia stav

En syv år gammel misjonær

Sent en mandagskveld da min mann og jeg var travelt opptatt med noe arbeid hjemme, dukket vår syv år gamle sønn, Sergio, opp. «Så, ingen har husket familiens hjemmeaften,» sa han. «Jeg går ut fra at dere ikke er interessert.»

Min mann hadde kommet sent hjem, og han forklarte trett at vi hadde hatt det for travelt og fremdeles hadde mye å gjøre før vi kunne gå til sengs for natten. Og så fortsatte vi med arbeidet vårt.

En liten stund etterpå så vi at Sergio leste sin illustrerte Historier fra Mormons bok helt for seg selv. Min mann og jeg så på hverandre, og stille ble vi enige om at selv om det var sent, skulle vi ikke la sjansen til å holde familiens hjemmeaften gå fra oss.

Da vi gikk inn i stuen, sa Sergio til oss i fullt alvor at vi ikke trengte å bekymre oss, for han hadde allerede begynt sin «personlige hjemmeaften» og hadde sunget en salme, holdt bønn og nå holdt han på med leksjonen. Vi ble værende der og lyttet mens gutten vår snakket om Det første syn.

Den kvelden var vår sønn en kraftfull misjonær for oss da han vitnet om hvor viktig familiens hjemmeaften er. Min mann og jeg innså at vi ofte prøver å undervise i prinsipper som vi ikke er helt villige til å adlyde. For en herlig opplevelse vi ville ha gått glipp av hvis vi ikke hadde deltatt i denne personlige hjemmeaftenen.

Cecila Lozada, Maranga menighet, Lima Peru Maranga stav

LØFTE I FORBINDELSE MED FAMILIENS HJEMMEAFTEN

«Vi har et familiens hjemmeaftenprogram en gang i uken [mandag kveld] over hele Kirken da foreldre setter seg ned sammen med sine barn. De studerer Skriften. De snakker om problemer familien har. De planlegger familieaktiviteter og lignende. Jeg nøler ikke med å si at hvis alle familier i verden praktiserte denne ene tingen, ville vi se en svært stor forandring i familiesamholdet i verden.»

President Gordon B. Hinckley: «Familiens hjemmeaften», Liahona, mars 2003, s. 3.