En gave fra hjertet
I desember 1996 var jeg på heltidsmisjon i Mexico Monterrey nord misjon. Min ledsager var en ung søster fra Utah. Det var min første jul hjemmefra uten barn og barnebarn, og jeg kunne ikke la være å tenke på hva mine barn gjorde og hvem som laget middagen, siden ikke jeg var der til å gjøre det.
Jeg var stillere enn vanlig, så min ledsager ga meg en klem og sa: «Jeg skal lage en herlig middag til deg.» Jeg så på hennes søte ansikt og inn i hennes vakre, blå øyne som gjengjeldte mitt blikk med så stor kjærlighet, slik mine barn og barnebarn ser på meg. Jeg smilte til henne.
Middagen hun serverte, var bare en varm kaneldrikk, men for meg var det stor luksus. Jeg var 46 år gammel, hun bare 21. Jeg var alltid opptatt av å gi, og jeg tenkte ikke på å motta. Som misjonærer hadde vi ikke penger å gi, derfor ga vi kjærlighet og tjeneste i stedet. Uten at min ledsager visste det, hadde jeg kjøpt et par hansker og et skjerf til å verne henne mot kulden. Det var min gave til henne. Men hun ga meg noe som ikke kunne kjøpes for alt gull i verden – kjærlighet og tjeneste.
Den kvelden lærte hennes gave meg at jul betyr å gi det vakreste av oss selv, følelsene i vårt hjerte. Svært nølende tok jeg frem mine gaver til min kjære ledsager. Jeg følte meg så liten da jeg ga henne det jeg hadde kjøpt, sammenlignet med hennes store kjærlighet.
Hver jul etter at jeg kom hjem fra misjonen, har jeg fortalt mine barn og barnebarn om denne herlige julen. Jeg vil alltid være min himmelske Fader og Jesus Kristus takknemlig for den hellige julehøytiden og min ledsager for hennes eksempel på kjærlighet.
Lucía Rivero Romero er medlem av Juárez menighet, Mexico City Tenayo stav.