STYRK FAMILIEN
HVORDAN TILPASSE SEG OMSTENDIGHETENE
Den siste artikkelen i en serie som gir innsikt når du studerer og bruker «Familien – En erklæring til verden».
«Fedre og mødre [er] forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere. Uførhet, død eller andre forhold kan nødvendiggjøre individuell tilpasning. Andre slektninger skulle gi sin støtte når det er behov for det.»1
Ikke helt ideelt
I en ideell verden ville alle voksne være lykkelig gift, alle ekteskap ville være velsignet med barn, og alle familiemedlemmer ville være sunne, lydige og hjelpsomme mot hverandre. Men livet er sjelden ideelt. Alle opplever motgang, og ingen families liv på jorden er helt problemfritt. Uten prøvelser, svakheter, sykdom og død ville vi ikke lære det vi har kommet hit for å lære. President Spencer W. Kimball (1895-1985) forklarte: «Hvis vi ser på jordelivet som hele vår eksistens, da kunne smerte, sorg, feilslag og et kort liv være en katastrofe. Men hvis vi anser livet som noe evig som strekker seg langt inn i den førjordiske fortid og inn i den evige fremtid etter døden, da kan alle hendelser settes i riktig perspektiv.»2
Bytte av ansvarsoppgaver
Sykdom, uførhet, død, skilsmisse og andre forstyrrende faktorer kan skape utfordringer. I slike situasjoner kan det være nødvendig med «individuell tilpasning» av roller. Det kan bli nødvendig for en far å påta seg flere ansvarsoppgaver i forbindelse med husstell og omsorg for barn, eller for en mor som har vært hjemmearbeidende på heltid, å gå ut i arbeidslivet. Selv barn kan trenge å akseptere nye ansvarsoppgaver.
Når urovekkende hendelser inntreffer, kan det også være nødvendig at andre slektninger hjelper til. Hjelpen kan bestå i alt fra å gi økonomisk støtte til å ta seg tid til å passe barn, hjelpe til i huset eller pleie et sykt eller funksjonshemmet familiemedlem. I hvilken grad andre slektninger skal involveres, avhenger av situasjonen og familiens behov.
Selv uten alvorlig motgang og dens virkninger kan den utvidede familie være et viktig støtteapparat. Eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum har sagt: «Å bygge en grunnvoll som er sterk nok til å støtte en familie i vår opprørte verden i dag, krever vår aller største anstrengelse – far, mor, bror, søster, bestemor, bestefar, tanter, onkler, søskenbarn og så videre. Hver enkelt må bidra med energi og anstrengelse for å slå pæler helt ned til evangeliets grunnvoll inntil grunnlaget er sterkt nok til å holde i all evighet.»3
Motgang
Du kan undres hvorfor din familie må utholde motgang og de problemer den skaper. Svaret, og trøsten, kan finnes i evangeliets evige perspektiv. Apostelen Paulus forkynte at vår «trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål» (2. Korinterbrev 4:17). Hvordan er dette mulig?
Eldste Merrill J. Bateman i De syttis presidentskap gir oss følgende påminnelse: «Prøvelser og vanskeligheter har mange ansikter: en kjær som dør, et ekteskap som er annerledes enn forventet, ikke noe ekteskap, skilsmisse, et barn født med en funksjonshemning, ikke noen barn, tap av jobb, foreldre som begår feil, en sønn eller datter som kommer på avveier, dårlig helse. Listen er uendelig. Hvorfor ga Gud rom for skuffelse, smerte, lidelse og død i sin plan? Er motgang nødvendig for å kunne bygge opp et liv med Kristus som midtpunkt, for å motta Guds bilde i våre ansikter?
Når vi forstår frelsesplanen, det førjordiske liv, jordelivet og livet etter døden, får vi et [annet] perspektiv… Det er nødvendig med motstand, skuffelser, smerte, lidelse og død for å beskytte handlefriheten og sørge for åndelig utvikling (se 2. Nephi 11). Hvis livet på den annen side var begrenset til vår jordiske erfaring, kunne vi ikke ha forstått motgangen… Uten et evig perspektiv er det ingen meningsfylte forklaringer på menneskers umenneskelighet overfor andre mennesker eller på jordskjelv, oversvømmelser eller barn med funksjonshemninger.
Vi skulle huske at det var Satan som ønsket en jord uten skuffelser, prøvelser og motgang og ingen herlighet uten for ham selv.»4
Helbredelse gjennom forsoningen
Selv om dette jordelivet er ment å prøve oss, er vi ikke uten guddommelig hjelp. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum har sagt: «Det er viktig å forstå at Hans legedom kan bety å bli helbredet eller få sine byrder lettet, eller endog bli klar over at det er umaken verd å holde tålmodig ut inntil enden…
Erkjenn at enkelte utfordringer i livet ikke vil bli løst her på jorden… Han ønsker at du skal lære hvordan du kan bli helbredet når det er hans vilje, og få styrke til å leve med din utfordring når han mener at det vil være et virkemiddel til vekst…
Når du føler at du ikke greier mer, kan du midlertidig legge dine utfordringer for hans føtter… Herren vil gi lindring med guddommelig kraft når du søker befrielse i ydmykhet og tro på Jesus Kristus.»5