EVANGELIETS KLASSIKERE
Den virkelige jul
Den virkelige jul kommer til den som har akseptert Kristus som en dynamisk og livgivende drivkraft.
Howard W. Hunter ble født i Idaho 14. november 1907 som sønn av Nellie Marie Rasmussen og John William Hunter. Han ble ordinert til apostel 15. oktober 1959 og ble Kirkens president 5. juni 1994. Han døde 3. mars 1995.
Jul er en travel tid. Gater og butikker er fulle av mennesker som gjør forberedelser i siste øyeblikk. På motorveiene øker trafikken, på flyplassene er det trengsel – hele kristenheten ser ut til å livne til med musikk, lys og juledekorasjoner.
En forfatter har sagt:
«Av alle høytider er det ingen som påvirker menneskene i så stor grad og vekker så mange gode følelser. Tanker, minner, håp og skikker knyttet til den er en del av både gamle tradisjoner og nasjonale tradisjoner, og av den enkeltes barndom og alderdom. De omfatter de religiøse, sosiale og patriotiske sider av vår natur. Kristtorn og misteltein som flettes inn blant de eviggrønne kvistene, skikken med å gi gaver til dem vi er glad i, juletreet og julenissen – alt gjør julen til den mest etterlengtede, mest universelle og fra ethvert synspunkt den viktigste høytid som menneskene kjenner til.» [Clarence Baird, «The Spirit of Christmas», Improvement Era, des. 1919, 154.]
Julens opprinnelse
Høytiden er full av tradisjoner og går langt tilbake i tiden. Den begynte i hedensk tid lenge før kristendommen ble innført. Guden Mitra ble tilbedt av oldtidens arier, og denne dyrkelsen spredte seg gradvis til India og Persia. Mitra var først det klare himmellysets gud og ble senere i den romerske perioden dyrket som solens gud, eller solguden – Sol Invictus Mithra.
I det første århundre [før] Kristus gjorde Pompeius erobringer langs sydkysten av Kilikia, i Lille-Asia, og mange av fangene som ble tatt i disse militæroperasjonene, ble bragt til Rom. Slik kom den hedenske dyrkingen av Mitra til Rom, for disse fangene utbredte religionen blant de romerske soldatene. Dyrkelsen ble populær, spesielt innen de romerske hærstyrker. I ruinene av byene i det vidt utbredte Romerriket finner vi i dag kultusstedene for Mitra. Mitraismen blomstret i den romerske verden og ble kristendommens hovedkonkurrent i folkets religiøse tro.
Solgudens tilbedere hadde en høytid like etter vintersolverv, årets korteste dag – det tidspunktet da solen står stille etter sitt årlige «dykk» i den sydlige halvkule. Tidspunktet da den begynte å stige fra dette lave punktet, ble betraktet som Mitras gjenfødelse, og romerne feiret hans fødselsdag 25. desember hvert år. Det hersket stor munterhet i forbindelse med denne høytiden – det ble holdt festivaler og fester, gaver ble gitt til venner, og boligene ble dekorert med eviggrønne planter.
Gradvis vant kristendommen over mitraismen, som hadde vært dens sterkeste rival, og festdagen da Mitras fødsel ble feiret, ble brukt av de kristne til minne om Kristi fødsel. Den hedenske tilbedelse av solen, som hadde dype røtter i romersk kultur, ble erstattet av en av de største høytider blant de kristne. Julen har kommet ned til oss som en dag for takksigelse og fryd – en gledens og godviljens dag. Selv om den er knyttet til jorden og har betydning her, er den guddommelig i sitt innhold. Den gamle kristne feiringen har holdt seg uavbrutt gjennom århundrene.
Julens betydning i dag
Hvordan betraktes julen i dag? Legenden om Santa Claus, juletreet, dekorasjonene med glitter og misteltein, og gavene vi gir – alt er et uttrykk for dagen vi feirer. Men julens sanne ånd går langt dypere enn dette. Den finnes i Frelserens liv, i prinsippene han forkynte, i hans sonoffer – som blir vår store arv.
For mange år siden kom Kirkens første presidentskap med følgende viktige uttalelse:
«For siste-dagers-hellige er jul både en minnehøytid og en profetisk høytid – en påminnelse om to store og alvorlige hendelser, som over hele jorden likevel vil bli betraktet som de viktigste og mest fantastiske hendelser i menneskenes historie. Disse begivenhetene ble [forutordinert] til å finne sted på denne planeten før den ble skapt. Én av dem var Frelserens komme i tidens midte for å dø for verdens synder, og den andre er den oppstandne og herliggjorte Forløsers fremtidige komme for å regjere på jorden som kongenes konge.» [«What Christmas Suggests to a Latter-day Saint», Millennial Star, 2. jan. 1908, 1.]
I Paulus’ korte brev til galaterne ga han uttrykk for stor bekymring over deres åpenbare vantro og fordi de sviktet hans læresetninger om Kristus. Han skrev følgende til dem: « Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere. Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere» (Galaterbrevet 4:18-19). Paulus ga med andre ord uttrykk for at han led og var bekymret inntil Kristus skulle «vinne skikkelse» i dem. Dette er en annen måte å si «i Kristus» på. Paulus bruker det uttrykket gjentatte ganger i sine skrifter.
Det er mulig for Kristus å bli født i menneskers liv, og når det faktisk hender, er vedkommende «i Kristus» – Kristus «vinner skikkelse» i ham. Dette forutsetter at vi lar Kristus komme inn i vårt liv og lar ham øve størst innflytelse på oss. Han er ikke bare en generell sannhet eller en kjensgjerning i historien, men menneskenes Frelser overalt og til alle tider. Når vi streber etter å bli Kristus-lignende, vinner han «skikkelse» i oss. Hvis vi åpner døren, vil han komme inn. Hvis vi søker hans veiledning, vil han veilede oss. For at Kristus skal få «skikkelse» i oss, må vi ha tro på ham og hans forsoning. En slik tro på Kristus og det å holde hans bud begrenser ikke vår frihet. Ved dette blir menneskene satt fri. Fredsfyrsten venter for å gi oss fred i sinnet, som kan gjøre hver enkelt av oss i stand til å kanalisere en slik fred.
Den virkelige jul kommer til den som har akseptert Kristus som en dynamisk og livgivende drivkraft. Julens sanne ånd finnes i Mesterens liv og misjon. Jeg fortsetter med det som forfatteren definerer som julens sanne ånd:
«Det er et ønske om å ofre for andre, å yte tjeneste og føle et universelt brorskap. Det består i å være villig til å glemme det du har gjort for andre, og bare huske det andre har gjort for deg; å ignorere hva verden skylder deg og bare tenke på … dine plikter i nær fremtid og din anledning til å gjøre godt og hjelpe dine medmennesker rundt deg nå – å se at dine medmennesker er like gode som du er, og prøve å se lenger enn til deres ansikter, helt inn i deres hjerter – å slutte å tenke på dine klagemål mot universet og se deg omkring etter et sted der du kan så noen lykkens frø og gå ubemerket bort derfra.» [ Improvement Era, des. 1919, 155.]
I sine betraktninger over julehøytiden skrev James Wallingford følgende linjer:
Julen er ikke en dag eller en tid, men en hjertets og sinnets tilstand.
Hvis vi elsker vår neste som oss selv,
hvis vi i vår rikdom er fattige i ånden og i vår fattigdom er rike på nåde,
hvis vår kjærlighet ikke søker sitt eget, men er tålmodig og velvillig,
hvis vi gir av oss selv når vår bror ber om et brød,
hvis hver dag gryr med muligheter og heller med oppnåelser, om enn små –
da er hver dag Kristi dag og julen er alltid nær.
[I Charles L. Wallis, red., Words of Life (1966), 33]
En vis mann har sagt:
«Det mest forunderlige ved juleberetningen er dens aktualitet. Den passer inn i enhver tid og i enhver livssituasjon. Den er ikke bare en vakker historie som ble fortalt en gang, men er evig aktuell. Den er en røst som roper i enhver ørken. Den er like meningsfylt i vår tid som den natten for lenge siden da hyrdene fulgte lyset fra stjernen til krybben i Betlehem.» [Joseph R. Sizoo, i Words of Life, 33.]
Det har blitt sagt at julen er for barn. Men når barndommens forestillinger tar slutt og moden forståelse tar deres plass, blir Frelserens enkle lære om «at det er saligere å gi enn å ta imot» (Apostlenes gjerninger 20:35) en realitet. Utviklingen fra en hedensk fest til en kristen høytid til minne om Kristi fødsel er en annen form for modenhet som finner sted hos en som har blitt påvirket av Jesu Kristi evangelium.
Finn julens sanne ånd
Hvis du ønsker å finne julens sanne ånd og ta del i dens skjønnhet, så la meg foreslå følgende: Finn tid til å vende deg til Gud i travelheten rundt denne julens festligheter. Kanskje i stille stunder og på et stille sted og på dine knær – alene eller sammen med dine kjære – kan du takke for alt det gode du har mottatt, og be om at hans Ånd vil være hos deg når du oppriktig forsøker å tjene ham og holde hans bud. Han vil lede deg ved hånden og holde sine løfter.
Jeg vet at Gud lever. Jeg bærer vitnesbyrd om hans Sønns guddommelighet, han som er verdens Frelser, og jeg er takknemlig for den velsignelse det er å ha en levende Guds profet på jorden.
Fra en tale holdt under en andakt ved Brigham Young University 5. desember 1972. Tegnsetning, store bokstaver og rettskrivning er standardisert.