Å handle på egen hånd: Handlefrihet, en gave og en velsignelse
Ved rettferdig bruk av handlefriheten vil lys jage bort mørke og gjøre oss i stand til å leve med glede og lykke.
Jeg er takknemlig for vår profet, president Gordon B. Hinckleys vitnesbyrd. På vegne av alle medlemmer over hele verden uttrykker jeg takknemlighet for at han valgte å følge Herrens inspirasjon og ba oss lese Mormons bok. Vi har blitt rikelig velsignet ved hans inspirerte råd.
Far Lehi, den første profet i Mormons bok, valgte også å følge Herren. Han fikk beskjed om å «ta med seg sin familie og dra ut i villmarken».1 Tross vanskelige reiseforhold og knurring fra hans sønner Laman og Lemuel, førte Lehi sin familie til et lovet land. Men det var ikke et fredens sted. Fordi Laman og Lemuel brukte sin handlefrihet til å være ulydige mot Herren, ble Lehis «hjerte … nedtynget av sorg [for dem]».2 Før sin død samlet Lehi sine barn rundt seg, velsignet dem og ga dem råd.3 Overfor sine opprørske sønner la han vekt på omvendelse og trofasthet: «Våkn opp, mine sønner… Ryst av de lenker dere er bundet med.»4 Og sin rettferdige sønn Jakob ga han en siste, svært viktig leksjon.
Hvis vi kunne etterlate oss en lærdom av største viktighet for våre barn og barnebarn, hva ville det være? Av alle de strålende prinsipper i evangeliet valgte Lehi å undervise sin sønn om frelsesplanen – og handlefrihetens gave.
Han forkynte at «menneskene er tilstrekkelig undervist til å kjenne godt fra ondt».5 Denne hellige læresetning har sin opprinnelse i himlene. Der, i et stort råd, ville vår himmelske Fader la handlefriheten fortsatt gjelde for å prøve oss her i jordelivet, «for å se om [vi] vil gjøre alt som Herren [vår] Gud befaler».6
Men Satan gjorde opprør mot Gud og hans plan og sa: «Jeg vil forløse hele menneskeheten … gi meg derfor din ære.»7 «Derfor, fordi Satan gjorde opprør mot meg og søkte å ødelegge menneskets handlefrihet som jeg, Gud Herren, hadde gitt det, … bød jeg at han … skulle kastes ned.»8 «Og på den dag fulgte mange etter ham.»9 Ja, «en tredjedel av himmelens hær- skarer»10 brukte sin handlefrihet til å forkaste Guds plan.
Dere og jeg var blant dem som brukte sin handlefrihet til å godta vår himmelske plan for å komme til jorden, leve et jordisk liv og gjøre fremgang. «Vi ropte av fryd … over å få anledning til å komme til jorden og motta legemer, [for vi visste] at vi gjennom lydighet kunne bli som [vår] far, Gud.»11
Nå er vi her på jorden, hvor anledningen til å bruke vår handlefrihet er stor. For her er det «en motsetning i alle ting».12 Denne motsetningen er nødvendig for hensikten med vårt liv. Lehi forklarte: «For å tilveiebringe sine evige hensikter med hensyn til mennesket … ga Gud Herren mennesket anledning til å handle på egenhånd, derfor kunne ikke mennesket handle på egenhånd uten å bli påvirket av den ene eller den andre.»13
Adam og Eva var de første av Guds barn som opplevde disse fristelsene. Satan, «far til alle løgner»,14 søkte å gjøre hele menneskeheten ulykkelig og fristet Adam og Eva. Fordi de valgte å spise av den «forbudte frukt, ble de drevet ut av Edens have for å dyrke jorden».15 På grunn av dette valget fikk de også «barn, ja, hele jordens familie»,16 og denne jordiske tilstand ble «en prøvestand»17 for dem og deres etterkommere. For «se, alle ting er blitt gjort i henhold til den visdom han har som kjenner alle ting,» sa Lehi til Jakob. «Adam falt for at mennesket kunne bli til, og mennesket er til for å kunne ha glede.»18
Noen ganger glemmer vi at vår himmelske Fader ønsker at vi alle skal ha denne gleden. Bare ved å gi etter for fristelse og synd kan vi holdes borte fra den gleden. Og det er nettopp det Satan ønsker at vi skal gjøre.
Jeg fikk en gang anledning til å følge president Spencer W. Kimball til et land langt borte. Vi fikk en omvisning til forskjellige steder i området, blant annet underjordiske katakomber – gravsteder for folk som var blitt forfulgt av kristne fanatikere. Da vi kom opp av den mørke, smale trappen der, sa president Kimball noe jeg aldri har glemt. Han dro meg i frakken og sa: «Det har alltid bekymret meg hva Satan gjør når han bruker vår Frelsers navn.» Så sa han: «Robert, Satan kan aldri ha glede med mindre du og jeg synder.»
Idet jeg overveiet disse ordene og studerte Skriften, begynte jeg å forstå hva president Kimball kan ha ment. Jeg mintes Herrens ord i Mormons bok til alle jordens innbyggere, slik det står i Mormons bok: «Ve, ve, ve over dette folk. Ve alle jordens innbyggere hvis de ikke omvender seg. For djevelen ler, og hans engler fryder seg på grunn av mitt folks vakre sønner og døtre som er drept.»19 Det er våre synder som får djevelen til å le, det er vår sorg som bringer ham falsk glede.
Selv om djevelen ler, er hans makt begrenset. Noen husker kanskje et gammelt ordtak: «Djevelen fikk meg til å gjøre det.» I dag vil jeg fastslå, med helt klare ord, at djevelen ikke kan få oss til å gjøre noe som helst. Han ligger ved vår dør, som det står i Skriften, og han følger oss hver dag.20 Hver gang vi går ut og ved hver avgjørelse vi tar, velger vi enten å bevege oss i hans retning eller i retning av vår Frelser. Men Satan må gå bort hvis vi befaler ham å gå bort. Han kan ikke påvirke oss med mindre vi lar ham gjøre det, og han vet dette! Den eneste gangen han kan påvirke vårt sinn og legeme – selve ånden – er når vi tillater ham å gjøre det. Med andre ord, vi trenger ikke gi etter for hans fristelser!
Vi har fått handlefrihet, vi har fått prestedømmets velsignelser, og vi har fått Kristi lys og Den hellige ånd av en bestemt grunn. Hensikten er at vi skal vokse og finne lykke i denne verden og evig liv i den kommende verden. I dag spør jeg: Har vi mottatt denne Ånd? Følger vi den på den snevre og smale sti som fører til Gud og evig liv? Holder vi fast i jernstangen, eller går vi en annen vei? Jeg vitner om at det vi velger å føle og tenke og gjøre hver dag, er måten vi kommer på stien på, og holder oss der, inntil vi når vårt evige mål.
Men ingen av oss er på den smale stien hele tiden. Alle gjør vi feil. Lehi, som forsto Frelserens rolle med hensyn til å bevare og redde vår handlefrihet, forklarte derfor Jakob – og oss: «Messias kommer i tidens fylde, så han kan forløse menneskenes barn fra fallet. Og fordi de er forløst fra fallet, er de blitt fri for evig, kjenner godt fra ondt, for å handle på egenhånd og ikke bli påvirket.»21 Det er nøkkelen – «å handle på egenhånd og ikke bli påvirket».
I disse siste dager, som i oldtiden, må vi unngå å bli påvirket, og handle på egen hånd for å unngå det onde. Den hellige ånd vil tilskynde oss. Josef ble befalt å flykte fra Potifars hustru. Abraham var lydig mot befalingen om å flykte fra landet Ur. Lehi fikk beskjed om å flykte fra Jerusalem før den ble ødelagt. Og for å beskytte Frelserens liv ble Maria og Josef tilskyndet til å flykte til Egypt.
Tilskyndelsene vi får om å flykte fra det onde, viser at vår himmelske Fader forstår våre spesielle sterke sider og svakheter, og at han er oppmerksom på uforutsette omstendigheter i vårt liv. Når disse tilskyndelsene melder seg, vil de vanligvis ikke stoppe oss straks, for Guds ånd taler ikke med tordenrøst. Røsten vil være svak som en hvisken og komme som en tanke til vårt sinn eller en følelse i vårt hjerte. Ved å gi akt på dens milde tilskyndelser vil vi bli beskyttet mot syndens nedbrytende konsekvenser.
Men hvis vi ignorerer disse tilskyndelsene, vil Åndens lys svinne hen. Vår handlefrihet vil bli begrenset eller gå tapt, og vi vil tape selvtillit og evne til å handle. Vi «vandrer i [åndelig] mørke ved høylys dag».22 Hvor lett er det da ikke å vandre inn på fremmede stier og gå oss vill! Hvor raskt blir vi ikke bundet i syndens lenker som Lehi talte om til sine opprørske sønner.23 Hvis vi for eksempel tar valg som setter oss i stor gjeld, vil vi miste vår handlefrihet til å dekke våre behov eller til å spare for de uunngåelige vanskelige tider. Hvis vi velger å bryte loven, kan vi bli satt i fengsel, der vår handlefrihet er så begrenset at vi ikke kan velge hvor vi vil gå, hvem vi vil treffe eller hva vi vil gjøre. Åndenes varetekt er svært likt det. Derfor, for å gjenvinne vår handlefrihet må vi daglig vandre i vår Herre og Frelsers lys og følge lydighetens sti. Det er den eneste vei som fører til vår Fader i himmelen.
Hvis vi på grunn av våre gale valg har mistet fotfestet på den stien, må vi huske handlefriheten vi ble gitt – en frihet vi kan velge å benytte igjen. Jeg taler spesielt til dem som ligger under for avhengighetens tykke mørke. Hvis du har blitt henfallen til ødeleggende og avhengighetsskapende adferd, kan du føle at du åndelig befinner deg i et sort hull. Som med de virkelige sorte hull i universet, kan det synes aldeles umulig at lyset skal kunne trenge ned til deg. Hvordan kan du unnslippe? Jeg vitner om at den eneste måten er ved nettopp den handlefriheten du så tappert utøvet i ditt førjordiske liv, handlefriheten som motstanderen ikke kan fjerne uten at du gir etter for ham.
Hvordan gjenvinner du den friheten? Hvordan begynner du å bruke den på riktig måte igjen? Du velger å handle i tro og lydighet. La meg foreslå noen grunnleggende valg du kan begynne å ta nå – i denne dag.
Velg å akseptere – virkelig akseptere – at du er et Guds barn, at han elsker deg, og at han kan hjelpe deg.
Velg å legge alt – bokstavelig talt alt – på hans alter. Når du har tro på at du er hans barn, bestemmer du deg for at ditt liv tilhører ham, og at du vil bruke din handlefrihet til å gjøre hans vilje. Du kan gjøre dette mange ganger i livet, men gi aldri, aldri opp.
Velg å sette deg i en stilling der du kan erfare Guds ånd – gjennom bønn, i skriftstudium, på Kirkens møter og ved sunn omgang med andre. Når du føler Åndens innflytelse, begynner du å bli renset og styrket. Lyset blir tent, og der lyset skinner, kan ikke ondskapens mørke finnes.
Velg å adlyde og holde dine pakter, begynn med din dåpspakt. Forny disse paktene hver uke ved å ta verdig del i nadverden.
Velg å forberede deg til å komme verdig til templet, inngå og fornye hellige pakter og motta alle evangeliets frelsende ordinanser og velsignelser.
Til slutt, og viktigst av alt, velg å tro på Jesu Kristi forsoning. Aksepter Frelserens tilgivelse, og tilgi så deg selv. På grunn av hans offer for deg «kommer [han] dem ikke mer ihu».24 Du må gjøre det samme.
Etter at du har kommet inn på stien og igjen har frihet til å velge, må du velge å forkaste skamfølelse over synder du allerede har omvendt deg fra, nekte å være motløs på grunn av fortiden og fryde deg i håpet for fremtiden. Husk at det er Satan som ønsker at vi skal være «ulykkelige likesom han selv er».25 La dine ønsker være sterkere enn hans. Vær glad og tillitsfull med hensyn til livet og anledningene og velsignelsene som venter deg her og i evigheten.
Til sist, husk at handlefriheten ikke bare er for oss. Vi har ansvar for å bruke den til beste for andre – for å oppløfte og styrke dem i deres prøvelser og vanskeligheter. Noen av våre brødre og søstre har tapt sin fulle bruk av handlefriheten på grunn av uriktige valg. Uten å utsette oss selv for fristelse kan og skulle vi innby andre til å motta Jesu Kristi evangeliums lys. Gjennom vennskap og kjærlighet kan vi lede dem på lydighetens sti og oppmuntre dem til å bruke sin handlefrihet til å ta riktige valg igjen.
Som far Lehi vitnet for sin familie om velsignelsene ved handlefrihet, ønsker også jeg å vitne for dere, mine kjære brødre og søstre rundt om i verden. Handlefriheten kom til uttrykk i rådet i himmelen da vi valgte å følge vår himmelske Faders plan og komme til jorden for denne prøveperioden. Handlefriheten gjør at vi blir testet og prøvet for å se om vi vil holde ut til enden og vende tilbake til vår himmelske Fader med ære. Handlefriheten er katalysatoren som får oss til å uttrykke våre indre, åndelige ønsker i ytre, Kristus-lignende adferd. Handlefriheten lar oss velge å være trofaste og lydige, noe som styrker oss så vi kan oppløfte og styrke andre. Ved riktig bruk av handlefriheten vil lys jage bort mørket og gjøre oss i stand til å leve med glede og lykke nå, se med tro på fremtiden, ja, inn i evigheten, og ikke dvele ved det som hører fortiden til. Vår bruk av handlefriheten bestemmer hvem vi er og hva vi vil bli.
For alle som ønsker å nyte handlefrihetens himmelske velsignelser, vitner jeg om at handlefriheten styrkes av vår tro og lydighet. Handlefriheten får oss til å handle: å søke så vi kan finne, å be så vi kan motta veiledning fra Ånden, å banke på den døren som fører til åndelig lys og til slutt til frelse. Jeg bærer spesielt vitnesbyrd om at vår Frelser, Jesus Kristus, er kilden til dette lyset, ja, verdens lys og liv. Når vi bruker vår handlefrihet til å følge ham, vil hans lys i oss vokse seg klarere og klarere inntil den fullkomne dag26 da vi blir ønsket velkommen til vår himmelske Faders nærhet for evig. Jeg ber om at vi vil bruke vår handlefrihet med dette hellige og strålende formål, i Jesu Kristi navn, amen.