Leseferdighet gjør livet bedre

To siste-dagers-hellige forteller hvordan det å lære å lese og skrive forandrer liv.

Over hele verden forbedrer mennesker sitt eget og andres liv ved å lære grunnleggende leseferdigheter.

Kjærlighet til lærdom

Shirley Florence Sainz, som ble født i Mexico, forteller hvordan hennes mors kamp for å lære å lese ble en velsignelse for andre:

«Da min mor, Anita Valenzuela Mendoza, var to år gammel, døde min bestefar i en gruveulykke, og min bestemor ble alene igjen med deres åtte barn og lite midler til å forsørge dem. Bestemor kunne hverken lese, skrive eller forstå tall.

Da mor var seks år gammel, fikk hun anledning til å gå på skole, men hun hadde hverken blyanter, papir eller bøker. Likevel elsket hun å lære, så hun broderte servietter, feide klasserommet og bar inn ved for å tjene til papir. Hjemme stiftet bestemor sammen de dyrebare avispapirarkene til en skrivebok for mor.

Lærerne verdsatte mors iver. De overså de slitte klærne hennes og det uryddige håret, og stillet hennes hunger etter kunnskap. Da grunnskoleårene var forbi, tilbød familien til en av lærerne mor mer skolegang. Men hun var ikke i stand til å ta imot tilbudet, og det ble slutten på hennes formelle utdannelse.

Mange år senere, da mor var 27 år, blomstret hennes utdannelse opp igjen da hun traff min far og han introduserte henne til evangeliet. Hun elsket å lære ved å lese Skriftene. Hjelpeforeningen ga henne også mange anledninger til å øke sin kunnskap.

Mor plantet kjærlighet til å lære i meg, og jeg har tatt høyskoleutdannelse og er nå selv lærer i grunnskolen. I to generasjoner har vår familie blitt rikelig velsignet fordi min mor, som liten pike, lærte å lese og skrive. Hennes leseferdigheter åpnet døren for henne til å forstå og ta imot Jesu Kristi evangelium. Derfor har alle min mors etterkommere blitt velsignet.»

Et kurs i leseferdighet i Kirkens regi

Søster Sainz’ historie er ikke unik. Når man lærer å lese og skrive, kan man få større forståelse av evangeliet og være til velsignelse for andre. Å lære grunnleggende leseferdigheter hjalp Paul Imietehe fra Nigeria, en konvertitt til Kirken, å forstå evangeliet bedre og dele det med andre. Han forteller:

«Jeg sluttet meg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Warri i Nigeria. Mitt medlemskap i Kirken gjorde at jeg innså at jeg trengte å lære å lese og skrive. Når prestedømslederne ga meg i oppdrag å holde tale eller bønn, pleide jeg holde meg borte fra kirken. Jeg følte meg så skamfull.

Da jeg flyttet til Abuja, så jeg bøker og tidsskrifter som Kirken hadde utgitt, og jeg følte sterkt at jeg måtte lære å lese og skrive. Jeg ønsket å lese disse bøkene som andre medlemmer leste og likte så godt. De fleste av Kirkens medlemmer der uttalte seg med glede og delte sitt vitnesbyrd om evangeliet, og jeg ønsket å kunne gi uttrykk for de sterke følelsene jeg har om evangeliets sannhet. Da visste jeg at jeg måtte lære å lese og skrive.

En søndag bestemte jeg meg for å gå i Søndagsskolens klasse for leseferdighet på grunnlag av evangeliet. Den første dagen i klassen så jeg at de andre elevene stort sett var søstre og unge gutter. Jeg var den eneste voksne mann der. Jeg ble fristet til å gå igjen, men mitt sterke ønske om å lære fikk meg til å bli. Læreren oppmuntret oss alle til å lese fra kursheftet i leseferdighet og fra Skriftene.

Jeg anstrengte meg veldig for å lære å lese. Jeg leste i Skriftene og Kirkens tidsskrifter. Min forståelse vokste da jeg ble kalt til annenrådgiver i Søndagsskolens presidentskap i Idu gren. Til å begynne med tvilte jeg på mine evner. Men da jeg ble beskikket, ga grenspresidenten meg en velsignelse og uttalte at jeg ville bli i stand til å foredle kallet. Under beskikkelsen fikk jeg selvtillit.

To uker senere fikk jeg i oppdrag å undervise de voksne i Søndagsskolen. Jeg var bekymret og tvilte på mine evner, men forberedte meg hele uken når jeg kom hjem fra arbeid og også i pausen i arbeidstiden. Da søndagen kom og jeg skulle undervise, holdt jeg en kort, stille bønn og ba min himmelske Fader lede meg. Da jeg åpnet munnen for å tale, ble jeg overrasket over at ordene bare strømmet ut. Jeg trodde jeg kom til å stamme, men gjorde ikke det.

De fleste klassemedlemmene har mer utdannelse enn jeg har, men deres svar og ansiktsuttrykk oppmuntret meg. Jeg følte meg rolig hele klasseperioden.

Leseferdighet på grunnlag av evangeliet har gitt meg et sterkt ønske om å forbedre min formelle utdannelse. Klassen har også hjulpet meg å forstå evangeliet bedre og gjort meg bedre i stand til å hjelpe andre.

Jeg er billedhugger av yrke og arbeider i et byggefirma, der jeg gjør bruk av mine snekkerferdigheter. I Nigeria har vi et ordspråk som lyder: ”Øksen vi bruker til å hugge tre med, er så viktig at vi holder den med to hender og hviler den på skulderen.” Øksen er for viktig til å legges ned. Det samme føler jeg for Kirken og leseferdighet på grunnlag av evangeliet. Jeg holder dem med mine to hender og min skulder og kan ikke legge dem ned.

Jeg er takknemlig for mine ledere i grenen som oppmuntret meg til å lære, spesielt for bror Lawrence Monyei, min lærer i leseferdighet på grunnlag av evangeliet.»

Bror Imietehe lærte å lese og skrive i klassen i leseferdighet på grunnlag av evangeliet, og det førte til at han fikk større selvtillit og at hans vitnesbyrd om evangeliet ble sterkere. Siden den gang har han vært til velsignelse for mange medlemmer i sin gren.

Kan du hjelpe?

Elevhåndboken for leseferdighet på grunnlag av evangeliet, Ye Shall Have My Words (art.nr. 34476) er tilgjengelig på engelsk, fransk, portugisisk og spansk. De som kunne ha mest nytte av dem, kan ikke lese disse ordene. Kan du hjelpe dem?

Vi kan hjelpe

«Jeg har undersøkt litt om lese- og skriveferdighet ute i verden. En milliard av de [seks] milliarder mennesker på jorden kan ikke lese eller skrive… Det er en tragedie – hvilken absolutt, fryktelig og dyster tragedie. Ikke å være i stand til å lese, forstå, skrive – hvilken tragedie. Vi kan bidra til å fjerne denne forbannelsen. Ting kan gjøres for å endre denne uakseptable situasjonen.»

President Gordon B. Hinckley, Teachings of Gordon B. Hinckley (1997), 314.