2007
Eldste Hafen taler til familiekongress
Oktober 2007


Eldste Hafen taler til familiekongress

Eldste Bruce C. Hafen i De sytti talte til delegater fra hele verden om viktigheten av å gjenopprette det tradisjonelle ekteskapets betydning. Talen ble holdt under den fjerde verdenskongress for familien i Warszawa, Polen fra 11. til 13. mai 2007.

Gjennom hele verdens historie har det vært en «universell kjærlighetshistorie» hvor en gutt og en pike møtes, forelsker seg og gifter seg, sa eldste Hafen. Ekteskapsbåndet påvirker ikke bare ekteparet, men samfunnet som sådan er i aller høyeste grad tjent med at dette forholdet lykkes.

«Det er derfor gjester og venner alltid har feiret bryllup som samfunnsbegivenheter,» sa eldste Hafen. «Ekteskap har alltid vært den avgjørende knute i det stoff som holder samfunnet sammen. Ethvert ekteskap påvirker dem som befinner seg innenfor de konsentriske innflytelsessirklene som bølger ut fra paret, via barna og til det større samfunn…

Samfunnet går i bryllup ikke for å spionere på private anliggender, men fordi det har enorme interesser i utfallet av og avkommet fra hvert ekteskap. Å gifte seg er å inngå en offentlig forpliktelse om å påta seg sitt personlige ansvar for sine barn og for deres innflytelse på det samfunn vi skaper over tid,» forklarte han.

Disse sosiale og personlige forventningene gjør ekteskapet til det primære middel for å overføre verdier fra en generasjon til en annen, sa han. Denne avgjørende kilden til samfunnets langsiktige stabilitet er imidlertid i forfall.

Over 80 prosent av alle europeere og 46 prosent av alle amerikanere mener det er akseptabelt for et par å bo sammen uten å gifte seg, sa eldste Hafen. Bare i Skandinavia blir ca. 82 prosent av førstefødte barn født utenfor ekteskap – på tross av mengder med forskning som viser psykologiske og andre farer som barn av samboere møter. Disse trendene innebærer alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

I tillegg har skilsmisseprosenten i USA – som nå har den høyeste skilsmisseprosenten i verden – blitt fordoblet siden 1960, noe som betyr at halvparten av dagens ekteskap vil ende i skilsmisse. Denne prosenten ville vært enda høyere om den innbefattet samlivsbrudd mellom samboere, som har økt med 760 prosent i USA siden 1960.

«Vi kan se en voldsom revolusjon mot ekteskapet i disse statistikkene som viser at fødsler utenfor ekteskap, samboerskap og skilsmisser går rett til værs,» sa eldste Hafen. «De siste 40 årene har mange … sluttet å tro at ekteskapet er en offentlig, langsiktig sosial institusjon… Det moderne samfunn har ”mistet tråden” i den universelle kjærlighetshistorien.»

Tilbakegangen for det tradisjonelle ekteskapet begynte med borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. Det var behov for endringer i Amerikas rase- og kjønnsbaserte diskriminering, sa eldste Hafen. Noen ekstremister gikk imidlertid mye lenger og utfordret lover og skikker som støttet familieforholdet. Etter hvert som «frihetsbevegelsen» grep om seg, tillot dommere at voksnes frihet fikk forrang foran barnas beste.

«Jeg så en gang en gutt som sto alene og så fortapt og forskremt ut,» sa eldste Hafen. «Han hadde på seg en stor T-skjorte med slagordet ”La meg være i fred”. Han … illustrerer ironien i at uansvarlige voksne får overlate sine barn til deres ”rett til å være i fred”, angivelig for å frigjøre alle de fangne i et samfunn [som de sier er] undertrykt av familiebånd.»

Forskning viser også at fravær av gifte foreldre er en fellesnevner for mange vanskeligstilte ungdommer, og sammenliknet med ektepar, er det mer sannsynlig at samboere opplever depresjon, alkohol- og narkotikaproblemer, utroskap, lavere inntekt og mismot, så vel som to eller tre ganger mer fysisk vold, forklarte eldste Hafen.

Eldste Hafen tok også opp den alvorlige problemstilling som ekteskap mellom personer av samme kjønn utgjør. For 15 år siden tok ikke et eneste land i verden ekteskap mellom personer av samme kjønn så alvorlig som man tar det i dag. Juridisk ekspertise støtter ekteskap mellom personer av samme kjønn med utgangspunkt i å forsvare personlig frihet og privatliv, ikke den samfunnsmessige verdi av ekteskapet, sa han.

«Debatten om homofilt ekteskap reiser derfor et viktig spørsmål: Skal ekteskapet ganske enkelt representere et personlig valg mellom to voksne, eller er det en institusjon med den offentlige hensikt å fremme barnas og samfunnets, i tillegg til parets, beste?» sa eldste Hafen.

Eldste Hafen rundet av med å oppsummere de fire viktigste sosiale «produktene» av et tradisjonelt ekteskap: For det første dekkes barnas behov og rettigheter i større grad. For det annet blir samfunnsmessige dyder undervist og overført til neste generasjon. For det tredje avgjør foreldrene hvilke verdier barna skal lære, og for det fjerde blir personlige forhold mest mulig stabile.

«Min villighet til å gifte meg, i likhet med min villighet til å få barn, forteller min familie og samfunnet at jeg ønsker å vie meg til disse forholdene på lang sikt,» sa eldste Hafen. «Da kan min hustru og mine barn også vie seg uten å måtte lure på om deres offer er verdt det.»

Skriv ut