Mot til å gifte seg
Artikkelforfatteren bor i Stockholm.
Jeg lærte å bruke min handlefrihet til å handle istedenfor å bli påvirket da jeg tok den aller viktigste avgjørelsen i mitt liv.
T.v.: Fotoillustrasjon: Galina Peshkova; t.h.: Fotoillustrasjon: Olena Kyrian/iStock/Thinkstock
Da jeg kom hjem til Sverige etter min misjon, kjempet jeg i lang tid med neste trinn i mitt liv – tempelekteskap. Ånden bekreftet at jeg måtte stifte familie for å bli den personen jeg trengte å bli. Jeg fokuserte så mye på at dette var den aller viktige avgjørelsen i mitt liv, at selv om jeg følte at jeg hadde funnet min evige ledsager og at Herren godkjente mitt valg, vaklet min tro. Min kjæreste Evelina og jeg valgte en tid for vår tempelbesegling, bestilte bryllupsreisen og kjøpte forlovelsesringer før vi faktisk ble forlovet – alt på grunn av min frykt for å forplikte meg til ekteskapet. Jeg ønsket at vår himmelske Fader skulle befale meg å gifte meg med Evelina fordi jeg var redd for å være ansvarlig for avgjørelsen i tilfelle vårt ekteskap skulle mislykkes. Frykt og misforståtte bønner lammet meg mens min viktige avgjørelse fremdeles hang over meg.
Handlefrihet – Herrens måte
Den hellige ånds tilskyndelser gjorde til slutt utslaget da jeg vendte meg til Lære og pakter 58:26-29: “For se, det er ikke tjenlig at jeg befaler i alle ting, for den som må befales i alle ting, er… doven…
Menneskene skulle arbeide ivrig for en god sak, og gjøre mange ting av egen fri vilje og tilveiebringe mye rettferdighet.
For de har kraften i seg til å handle som de vil…
Men den som ikke gjør noe før han blir befalt, og mottar et bud med et tvilende hjerte og er sen til å holde det, er fordømt.”
Mens jeg grunnet på disse versene, fikk jeg en forståelse av handlefrihetens rolle i vår himmelske Faders plan, som forandret mine tanker og ga meg mot til å gå videre. Eldste Richard G. Scott i De tolv apostlers quorum sa at hvis vi skulle motta inspirert veiledning uten personlig anstrengelse, ville vi gå glipp av “nødvendig personlig utvikling” som kommer “ved at [vi] strever for å lære hvordan [vi] blir ledet av Ånden.”1
Styrke til å gå videre
Jeg bestemte meg da for å utøve tro og ta en avgjørelse, og Herren velsignet meg med tillit til min evne til å ta en avgjørelse. Jeg innså at jeg burde “arbeide ivrig… og gjøre mange ting av egen fri vilje” – herunder å forlove meg. Herren oppfordrer oss til å bruke vår evne som handlefrie personer til å styre oss selv. Bruk av denne evnen er en sentral del av vårt liv.
Jeg tror at Herren er ivrigere etter at vi skal utøve vår handlefrihet enn at vi alltid skal ta fullkomne avgjørelser. Han har imidlertid gitt oss nødvendige hjelpemidler til å ta gode avgjørelser, spesielt når det gjelder å avgjøre hvem vi skal gifte oss med. President Spencer W. Kimball (1895-1985) sa: “Følelsene må ikke helt og holdent være bestemmende ved avgjørelser. Sinn og hjerte, styrket ved faste og bønn og alvorlig overveielse, vil gi den størst mulige sjanse til ekteskapelig lykke. Det innebærer offer, evne til å gi av seg selv og krever stor uselviskhet.”2
Vi har mottatt instruksjoner i Skriftene om hvordan vi kan motta åndelige bekreftelser: “Du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig, og hvis det er riktig, vil jeg forårsake en brennende følelse i ditt bryst, derfor skal du føle at det er riktig.
Men hvis det ikke er riktig, skal du ikke ha slike følelser, men din tanke skal sløves” (L&p 9:8-9). Alle vil imidlertid ikke oppleve en brennende følelse i brystet som følge av Herrens åndelige bekreftelser. Vi må lære å gjenkjenne vår egen spesielle måte å motta disse bekreftelsene på.3 Ved å følge dette mønsteret vil vi utvikle tro på vår evne til å velge.
Vår himmelske Fader kjente mine innerste behov. Han ga meg disse sannhetene, som gjorde hele utslaget. Evelina og jeg giftet oss. Vi har nå hatt flere år med lykkelig familieliv, og vi har tre skjønne barn. Jeg er så takknemlig til Herren for mitt vitnesbyrd om handlefrihet og dens rolle i å ta livets viktigste avgjørelser.