Faste for en profet
Artikkelforfatteren bor på Hawaii, USA.
Silioti var veldig glad i president Kimball. Hun ville at han skulle bli bedre.
“Gi næring til vår sjel, fyll vårt hjerte og velsign vår faste, er vår bønn” (Hymns, nr. 138).
Silioti gikk hjem fra skolen forbi trær med gule papayaer og rosa, modne mangoer. Da hun så frukten, husket hun hvor sulten hun var. Hun husket også at det var en spesiell dag i dag. I dag fastet alle i staven hennes på Tonga for profeten, president Spencer W. Kimball. Profeten var syk og trengte en operasjon. I kveld skulle alle i staven møtes for å be og avslutte fasten sammen.
Da Silioti kom hjem, luktet hun mat som stekte i ‘umu-en, jordovnen. Magen rumlet. Silioti var glad hun var gammel nok til å faste nå, men å faste på en skoledag var så mye vanskeligere enn å faste på en søndag.
Silioti prøvde å glemme hvor sulten hun var. Hun fant ved og raket bort bladene som hadde falt fra de høye brødfrukttrærne som ga hagen skygge.
“Vår himmelske Fader vil forstå om jeg tar en liten slurk vann,” tenkte Silioti da hun vasket hendene etter arbeidsoppgavene. Så tenkte hun på hvor glad hun var i president Kimball. Hun ville at han skulle bli frisk igjen. Hun bestemte seg for å vente.
Silioti satte seg på verandaen og la hodet i fanget til moren. Hun var så sliten.
“Du kan avslutte fasten hvis du må”, sa mor.
“Men jeg ønsker å faste”, sa Silioti. “Jeg skal klare det.”
Da far kom hjem fra jobb, hjalp alle i familien til med å avdekke ‘umu-en. De tok ut svinekjøttet som var innpakket i blader, fisken, og brødfrukten som var bakt i kokosmelk. Så pakket de maten i kleder og bar den ut til veien for å vente på bussen.
De møtte andre familier på veien, som alle hadde sine egne matretter. Alle smilte og snakket sammen mens de gikk ombord på bussen sammen. Silioti fant litt plass ved siden av mor. Hun kjente lukten av den gode maten mens bussen humpet i vei.
Det var mørkt da bussen kom frem til møtehuset. Inne knelte Silioti sammen med sine foreldre, sine brødre og søstre og hundrevis av andre medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
Under bønnen ba Silioti i sitt hjerte: “Vær så snill å la president Kimball bli frisk igjen.” Hun visste at alle i rommet ba om det samme. En fredelig følelse inni henne fortalte henne at det ville gå bra med president Kimball.
Da hun åpnet øynene, så hun tårer i ansiktene til menneskene rundt seg. Alle disse menneskene hadde fastet, og hun hadde fastet sammen med dem. Det hadde vært vanskelig, men hun hadde klart det!