Svar fra Kirkens ledere
Hvordan motta et vitnesbyrd
Fra en tale ved generalkonferansen i april 2008.
Første skritt til å oppnå kunnskap i noen form er å ha et virkelig ønske om å vite. Neste skritt, når det gjelder åndelig kunnskap, er å spørre Gud i oppriktig bønn. Som vi kan lese i nyere åpenbaring: “Hvis du ber, skal du motta åpenbaring på åpenbaring, kunnskap på kunnskap, så du kan kjenne mysteriene og det som gir fred, det som bringer glede, det som bringer evig liv” (L&p 42:61).
Her er hva Alma skrev om hva han gjorde: “Se, jeg har fastet og bedt i mange dager så jeg kunne vite disse ting selv, og nå vet jeg selv at de er sanne, for Gud Herren har tilkjennegitt det for meg ved sin Hellige Ånd” (Alma 5:46).
Når vi ønsker og søker, skulle vi huske at det å oppnå et vitnesbyrd ikke er en passiv prosess, men at vi forventes å gjøre noe. Jesus sa: “Om noen vil gjøre hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv” (Johannes 7:17).
En annen måte å søke et vitnesbyrd på synes forbausende når man sammenligner med metoder for å tilegne seg annen kunnskap. Vi får eller styrker et vitnesbyrd ved å bære det. Det var en som til og med hevdet at noen vitnesbyrd oppnås lettere når man bærer dem oppreist, enn når man står på kne i bønn for å få dem.
Et personlig vitnesbyrd er grunnleggende i vår tro. Derfor er det vi må gjøre for å tilegne oss, styrke og bevare et vitnesbyrd, avgjørende for vårt åndelige liv. I tillegg til det som allerede er nevnt, trenger vi å ta del i nadverden hver uke (se L&p 59:9) for å kvalifisere oss til det dyrebare løfte om at vi alltid vil ha “hans Ånd… hos [oss]” (L&p 20:77). Denne ånden er naturligvis kilden til vårt vitnesbyrd.