Til vi ses igjen
De som var i den siste VOGNEN
Fra en tale på generalkonferansen i oktober 1947, “To Them of the Last Wagon.”
I denne siste vognen var det hengivenhet og lojalitet og integritet, og fremfor alt, tro på Brødrene og på Guds kraft.
Fotografi fra Getty Images
Jeg vil gjerne si noe om den siste vognen i hvert av de lange vogntogene som kjempet seg sakte frem over slettene…
…Bak i den siste vognen kunne de ikke alltid se Brødrene der fremme, og selv den blå himmelen var umulig å se gjennom de tunge, tykke støvskyene. Men dag etter dag strevet de i den siste vognen seg fremover, slitne og trette, med såre føtter og noen ganger nesten nedstemt, holdt oppe av troen på at Gud elsket dem, at det gjengitte evangeliet var sant og at Herren ledet Brødrene der fremme. Noen ganger, skimtet de i den siste vognen, om enn bare et øyeblikk, når troen var på sitt sterkeste, en celestial verdens herlighet. Den virket imidlertid så langt borte, og synet forsvant så raskt fordi nød og tretthet og hjertesorg og noen ganger motløshet alltid presset på.
Når synet falmet, vokste skuffelsen. Men de ba igjen og sto på videre, med lite ros, uten altfor mye oppmuntring, og aldri med smiger… Men i denne siste vognen var det hengivenhet og lojalitet og integritet, og fremfor alt, tro på Brødrene og på Guds kraft og godhet…
Så gjennom støv og skitt… smøg de seg videre til de trådte inn i dalen, og den ga dem hvile og et hjem…
Men hundrevis av disse trofaste sjeler med klippefast tro og stor dyktighet var ennå ikke ved veis ende.
Bror Brigham [Young] kalte dem igjen til tjeneste i Guds rike, og sendte dem ut for å bosette dalene, både nære og fjerne, i de enorme fjellenes trygghet. Så nok en gang spente de for sine okser og sine hestespann og… bega seg sakte, men sikkert til nye daler, fordi de igjen med underforstått tro stolte på sin Moses’ visdom og guddommelige veiledning…
Og tusener på tusener av disse titusener, fra begynnelsen og til nå, ble alle Guds utvalgte valgt til sitt ydmyke kall og sin bestemmelse på samme måte som bror Brigham og de andre ble valgt til sitt, og Gud vil belønne dem deretter. De var pionerer i ord og tanke og handling og tro, like mye som dem som hadde høyere stillinger. Byggingen av dette imperium mellom fjellene, ble ikke gjort i et hjørne av noen få utvalgte, men av denne store skare som strømmet til fra mange nasjoner, som kom og arbeidet og anstrengte seg og trofast fulgte sine guddommelig kalte ledere…
Så til disse ydmyke, men store sjeler… gir jeg ydmykt min kjærlighet, min respekt og min ærbødige hyllest.