Omvendelse er alltid positivt

Av Stephen W. Owen

Unge menns generalpresident

I samme øyeblikk som vi setter foten på veien til omvendelse, innbyr vi Frelserens forløsende kraft i vårt liv.

For mange år siden var president Gordon B. Hinckley tilstede på en fotballkamp på universitetsnivå. Han var der for å bekjentgjøre at stadionet skulle oppkalles etter lagets avholdte trener gjennom mange år, som nå skulle pensjonere seg. Laget ønsket desperat å vinne kampen for å hedre sin trener. President Hinckley ble invitert til garderoben for å si noen oppmuntrende ord. Laget ble inspirert av ordene hans, og vant kampen den dagen og avsluttet sesongen med en seiersrekke.

I dag vil jeg tale til dem som kanskje er redde for at de ikke vinner i livet. Sannheten er naturligvis at vi “alle har syndet og står uten ære for Gud”.¹ Selv om man kan ha ubeseirede sesonger i sportsverdenen, er det noe annet i livet. Jeg vitner imidlertid om at Frelseren Jesus Kristus utarbeidet en fullkommen forsoning og ga oss omvendelsens gave – vår vei tilbake til et fullkomment, klart håp og et seierrikt liv.

Omvendelse gir lykke

Altfor ofte ser vi på omvendelse som noe trist og nedslående. Men Guds plan er planen for lykke, ikke planen for elendighet! Omvendelse er oppbyggende og foredlende. Det er synd som fører til elendighet.² Omvendelse er vår fluktrute! Eldste D. Todd Christofferson forklarte: “Uten omvendelse blir det ingen virkelig utvikling eller forbedring i livet… Det er bare ved omvendelse vi får tilgang til Jesu Kristi forsonende nåde og frelse. Omvendelse… leder oss til frihet, frimodighet og fred.”³ Mitt budskap til alle – spesielt til ungdom – er at omvendelse alltid er positivt.

Når vi snakker om omvendelse, snakker vi ikke bare om en innsats for selvutvikling. Sann omvendelse er mer enn som så – det er inspirert av tro på Herren Jesus Kristus og hans evne til å tilgi våre synder. Eldste Dale G. Renlund har sagt: “Uten Forløseren… [blir omvendelse] ganske enkelt en elendig modifisering av oppførsel.”⁴ Vi kan prøve å forandre vår oppførsel på egenhånd, men bare Frelseren kan fjerne vår skamplett og bære våre byrder, slik at vi kan følge lydighetens vei med frimodighet og styrke. Gleden ved omvendelse er noe mer enn gleden ved å leve et anstendig liv. Det er gleden ved tilgivelse, av å bli ren igjen og av å komme nærmere Gud. Når man har opplevd denne gleden, vil ingen mindre erstatning være tilfredsstillende.

Sann omvendelse inspirerer oss til å gjøre vår lydighet til en forpliktelse – en pakt som begynner med dåpen og fornyes hver uke ved Herrens nadverd. Der får vi et løfte om at “hans Ånd alltid kan være hos [oss]”⁵ med all den glede og fred som kommer av hans konstante veiledning. Dette er omvendelsens frukt, og det er den som gjør omvendelsen gledelig!

Omvendelse krever utholdenhet

Jeg elsker lignelsen om den fortapte sønn.⁶ Det er noe gripende ved det avgjørende øyeblikket da den fortapte sønn “kom til seg selv”. Der han satt i en svinesti og ønsket å “fylle sin buk med de skolmer som svinene åt”, gikk det til slutt opp for ham at han hadde sløst bort ikke bare sin fars arv, men også sitt eget liv. Med tro på at hans far ville ta imot ham – om ikke som en sønn, så i hvert fall som en tjener – bestemte han seg for å legge sin opprørske fortid bak seg og dra hjem.

Jeg har ofte tenkt på sønnens lange vandring hjem. Var det stunder da han nølte og tenkte: “Hvordan kommer far til å ta imot meg?” Kanskje han til og med tok noen få skritt tilbake i retning grisene igjen. Tenk hvor annerledes historien ville vært hvis han hadde gitt opp. Men tro holdt ham gående, og tro fikk faren til å våke og vente tålmodig, til endelig:

“Da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.

Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.

Men faren sa til sine tjenere: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene…

For denne min sønn var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet.”

Omvendelse er for alle

Brødre og søstre, vi er alle som den fortapte sønnen. Vi må alle “komme til oss selv” – ofte mer enn én gang – og velge veien som fører hjem. Det er et valg vi tar hver dag gjennom hele livet.

Vi forbinder ofte omvendelse med alvorlige synder som krever “en mektig forandring”.⁷ Men omvendelse er for alle – dem som vandrer på “forbudte stier og [blir] borte”⁸, så vel som dem som “[har] kommet inn på [den] snevre og smale sti”, og nå trenger å “streve fremover”.⁹ Omvendelse bringer oss både inn på rett vei og holder oss på rett vei. Den er for dem som så vidt har begynt å tro, dem som har trodd hele tiden, og dem som trenger å begynne å tro på nytt. Eldste David A. Bednar har sagt: “De fleste av oss forstår klart at forsoningen er for syndere. Men jeg er ikke sikker på at vi vet og forstår at forsoningen også er for hellige – for gode menn og kvinner som er lydige, verdige og samvittighetsfulle, og … gjør sitt beste for å bli bedre.”¹⁰

Jeg besøkte nylig et opplæringssenter for misjonærer da en gruppe nye misjonærer kom dit. Jeg ble dypt rørt da jeg så dem og så lyset i øynene deres. De virket så oppvakte, lykkelige og entusiastiske. Så slo det meg: “De har opplevd tro til omvendelse. Dette er grunnen til at de er fylt med glede og håp.”

Jeg tror ikke det betyr at alle hadde alvorlige overtredelser i fortiden, men jeg tror de visste hvordan de kunne omvende seg. De hadde lært at omvendelse er noe positivt, og de var klare for og ivrige etter å dele dette gledelige budskapet med verden.

Det er dette som skjer når vi føler gleden ved omvendelse. Tenk på Enos’ eksempel. Han hadde sitt eget “komme til seg selv”-øyeblikk, og etter at hans “skyld [ble] tatt bort”, begynte han straks å føle et ønske om andres velferd. Resten av sitt liv oppfordret Enos alle mennesker til å omvende seg og “gledet [seg] mer over det enn over det som hører verden til”.¹¹ Omvendelse gjør det. Den vender vårt hjerte til våre medmennesker, fordi vi vet at gleden vi føler er ment for alle.

Omvendelse er en livslang prosess

Jeg har en venn som vokste opp i en mindre aktiv siste-dagers-hellig familie. Da han var en ung voksen, kom han også “til seg selv” og bestemte seg for å forberede seg til misjon.

Han ble en utmerket misjonær. Den siste dagen før han skulle reise hjem, intervjuet misjonspresidenten ham og ba ham om å bære sitt vitnesbyrd. Det gjorde han, og etter en tårevåt omfavnelse sa presidenten: “Eldste, du kan glemme eller fornekte alt du nettopp har vitnet om i løpet av noen måneder hvis du ikke fortsetter å gjøre de tingene som utviklet vitnesbyrdet ditt i første omgang.”

Min venn fortalte meg senere at han har bedt og lest i Skriftene hver dag siden han kom hjem fra sin misjon. Å stadig bli “næret ved Guds gode ord” har holdt ham “på den rette vei”.¹²

Dere som forbereder dere til heltidsmisjon, og dere som er på vei hjem, merk mine ord! Det er ikke nok bare å få et vitnesbyrd. Dere må bevare det og styrke det. Som alle misjonærer vet, hvis du slutter å tråkke på en sykkel, vil den falle, og hvis du slutter å gi næring til vitnesbyrdet ditt, vil det svekkes. Det samme prinsippet gjelder for omvendelse – det er en livslang prosess, ikke en engangshendelse.

Til alle som søker tilgivelse – ungdom, unge enslige voksne, foreldre, besteforeldre og ja, til og med oldeforeldre – jeg oppfordrer dere til å komme hjem. Det er nå dere må begynne. Utsett ikke deres omvendelsesdag.¹³

Når dere har tatt denne beslutningen, må dere fortsette å følge veien. Vår Fader venter og lengter etter å ta imot dere. Hans armer er utstrakt “hele dagen lang” for dere.¹⁴ Belønningen er verdt innsatsen.

Husk disse ordene fra Nephi: “Derfor må dere streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker. Hvis dere derfor strever fremover, nyter Kristi ord og holder ut til enden, se, så sier Faderen: Dere skal få evig liv.”¹⁵

Noen ganger vil reisen virke lang – det er jo tross alt reisen til evig liv. Men det kan være en frydefull reise hvis vi gjennomfører den med tro på Jesus Kristus og håp om hans forsoning. Jeg vitner om at i samme øyeblikk som vi setter foten på veien til omvendelse, innbyr vi Frelserens forløsende kraft i vårt liv. Denne kraften vil stabilisere våre føtter, gi oss større perspektiv og styrke vår beslutning om å fortsette å gå fremover, skritt for skritt inntil den strålende dagen da vi til slutt vender tilbake til vårt himmelske hjem og hører vår himmelske Fader si til oss: “Vel gjort.”¹⁶ I Jesu Kristi navn. Amen.