Hvordan prestedømmet velsigner ungdom
Vi får anledning til å yte tjeneste som engler, til å forkynne evangeliet på alle jordens kontinenter og til å hjelpe sjeler å komme til Kristus.
Brødre og søstre, jeg er virkelig takknemlig for å kunne tale til dere på denne historiske kvelden om den hellige gave som prestedømmet er, og den vidunderlige kraft det har til å velsigne ungdom i denne evangelieutdelingen. Jeg ber om at Ånden vil hjelpe meg å undervise i sannheten, til tross for mine ufullkommenheter.
Det første presidentskap har påminnet bærere av Det aronske prestedømme om at “du lever i en tid med store muligheter og utfordringer – en tid da prestedømmet har blitt gjengitt. Du har myndighet til å forrette Det aronske prestedømmes ordinanser. Når du verdig og med bønnens hjelp utøver denne myndighet, vil du være til stor velsignelse for dem som omgir deg.” 1 Som Kirkens unge menn blir vi også påminnet om at vi er “Guds [elskede sønner], og han har et verk for [oss] å utføre” 2 og vi bistår i hans verk som er “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).
Prestedømmet er myndigheten til å forrette ordinanser og pakter i Frelserens evangelium til dem som er verdige til å motta dem. Gjennom disse prestedømsordinanser og hellige pakter kommer alle velsignelsene ved Frelserens forsoning som hjelper oss å oppnå vår guddommelige fremtid.
Joseph Smith var en ung mann som ble kalt av Gud til å gjengi Jesu Kristi evangelium. I denne hensikt ble prestedømmet gitt. Dette brukte han til å velsigne hele menneskeheten. I Lære og pakter 135 siteres mange av de velsignelser Joseph har gitt ungdommene i denne evangelieutdelingen. Vi leser: “Joseph Smith … har gjort mer, bortsett fra Jesus selv, for menneskenes frelse i denne verden enn noe annet menneske som noensinne har levet i den … Han [har] frembragt Mormons bok …, har sendt fylden av det evige evangelium … til jordens fire hjørner, har frembragt de åpenbaringer og bud som … Lære og pakter, består av …, samlet mange tusen av de siste dagers hellige … og etterlatt seg en berømmelse og et navn som ikke kan utslettes” (Lære og pakter 135:3).
For effektivt å kunne yte tjeneste slik Joseph gjorde, må vi være verdige til å bruke Herrens prestedømskraft. Mens de oversatte Mormons bok, ønsket Joseph og Oliver Cowdery å bli døpt, men de manglet den riktige myndigheten. Den 15. mai 1829, knelte de i bønn og fikk besøk av Døperen Johannes som ga dem Det aronske prestedømmes myndighet og nøkler og sa: “Til dere, mine medtjenere, overdrar jeg i Messias’ navn Arons prestedømme, som har nøklene til englers betjening, omvendelsens evangelium og dåp ved nedsenkning til syndenes forlatelse” (Lære og pakter 13).
Vi får anledning til å yte tjeneste som engler, til å forkynne evangeliet på alle jordens kontinenter og til å hjelpe sjeler å komme til Kristus. Denne tjenesten plasserer oss i felles arbeid med Døperen Johannes, Moroni, Joseph Smith, president Russell M. Nelson og andre flittige Herrens tjenere.
Vår tjeneste i og med hans prestedømme bringer sammen dem som er opptatt av å følge og etterleve Herrens læresetninger med nøyaktighet, noe jeg selv vet kan være vanskelig når vi opplever utfordringer som ungdom. Men å forene seg med disse Herrens tjenere når det gjelder å utføre Hans verk, vil bidra til å styrke oss mot motstanderens fristelser og bedrag. Du kan være et fyrtårn for alle dem som er usikre på seg selv. Lyset i deg vil skinne så sterkt at alle du samhandler med, vil bli velsignet ved bare å være sammen med deg. Noen ganger kan det være vanskelig å gjenkjenne tilstedeværelsen av våre åndelige ledsagere, men jeg er takknemlig for å vite at jeg er medlem av et trofast prestedømsquorum, som jeg kan arbeide sammen med for å komme nærmere Kristus.
Sammen med våre venner og familie er Den hellige ånd en av våre mest lojale og pålitelige ledsagere. Men for å kunne invitere hans konstante nærvær, må vi stille oss selv i situasjoner og steder hvor han vil ønske å være tilstede. Dette kan begynne i vårt eget hjem, når vi arbeider for å gjøre dem til hellige steder ved å delta i daglig skriftstudium og familiebønn, og enda viktigere, når vi personlig studerer Skriftene og ber på egenhånd.
Tidligere i år fikk jeg en spennende, men ydmyk anledning til å hjelpe min lillesøster, Oceane, til å ha fremgang på paktens sti ved å ta imot oppfordringen om å bli døpt og oppfylle ett av de nødvendige kravene for å komme inn i Det celestiale rike. Hun utsatte sin dåp én måned til jeg ble ordinert som prest, for å gi meg anledning til å utføre ordinansen mens våre andre søstre også fikk anledning til å virke under prestedømmets oppdrag og være vitner. Mens vi stod på motsatte sider av dåpsbassenget og var i ferd med å gå ned i vannet, la jeg merke til hennes begeistring da den matchet min. Og jeg følte ett med henne, at hun fattet et riktig valg. Denne anledningen til å utøve prestedømmet krevde at jeg var mer omhyggelig og mindre likegyldig i min etterlevelse av evangeliet. For å forberede meg dro jeg til tempelet hver dag den uken, med støtte fra min mor, bestemor og søster, for å utføre dåp for de døde.
Denne erfaringen lærte meg mye om prestedømmet og hvordan jeg verdig kunne utøve det. Jeg vet at alle bærere av prestedømmet kan føle det samme som jeg følte hvis vi følger Nephis eksempel med å “gå og gjøre” (se 1 Nephi 3:7). Vi kan ikke sitte passive og forvente at Herren skal bruke oss i sitt store verk. Vi må ikke vente på at de som trenger vår hjelp skal oppsøke oss. Det er vår plikt som bærere av prestedømmet å være eksempler og stå som Guds vitner. Hvis vi tar avgjørelser som hemmer oss i vår evige fremgang, må vi forandre oss nå. Satan vil gjøre sitt ytterste for å holde oss i en kjødelig tilstand der vi søker enkle fornøyelser. Men jeg vet at hvis vi gjør en innsats, finner dem som vil støtte oss og omvender oss hver dag, vil de resulterende velsignelser være utrolige og vårt liv vil bli forandret for alltid når vi strever fremover på paktens sti.
Jeg vet at dette er den sanne Jesu Kristi Kirke, han som er vår Frelser og har delegert prestedømsnøklene til sine apostler, som bruker det til å lede oss, spesielt i disse utfordrende tidene og forberede verden til hans tilbakekomst.
Jeg vitner om at Joseph Smith var gjenopprettelsens profet og at president Russell M. Nelson er vår levende profet i dag. Jeg oppfordrer oss alle til å studere livet til disse store prestedømsbærerne og prøve å forbedre oss daglig slik at vi kan bli rede til å møte vår Skaper. I Jesu Kristi navn. Amen.