Åndelige minner av avgjørende betydning
Når personlige vanskeligheter eller tilstanden i verden som vi selv ikke rår over, formørker vår vei, er de åndelig avgjørende minnene fra vår livets bok som lysende stener som bidrar til å lyse opp veien foran oss.
Atten år etter Det første syn, skrev profeten Joseph Smith en omfattende beretning om opplevelsen sin. Han hadde opplevd motstand, forfølgelse, trakassering, trusler og brutale angrep.1 Allikevel fortsatte han å modig vitne om sitt første syn: “Jeg hadde virkelig sett et lys, og midt i lyset så jeg to personer, og de talte virkelig til meg, og selv om jeg ble hatet og forfulgt fordi jeg sa jeg hadde sett et syn, var det likevel sant … [Jeg visste] det, og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det.”2
I sine vanskelige tider strakte Josephs hukommelse seg nesten to tiår tilbake, til vissheten om Guds kjærlighet til ham og hendelsene som ønsket den lenge forutsagte gjenopprettelsen velkommen. Da han reflekterte over sin åndelige reise, sa Joseph: “Jeg klandrer ingen for at de ikke tror min historie. Hvis jeg ikke hadde opplevd det jeg har opplevd, ville jeg ikke selv ha trodd det.”3
Men opplevelsene var virkelige, og han glemte eller fornektet dem aldri, og stille bekreftet de hans vitnesbyrd på veien som ledet til Carthage. “Jeg går som et lam til slakterbenken,” sa han, “men jeg er rolig som en sommermorgen, min samvittighet er ren for Gud og alle mennesker.”4
Dine åndelige opplevelser av avgjørende betydning
Det er lærdom for oss i profeten Josephs eksempel. Sammen med den fredelige veiledning vi mottar fra Den hellige ånd fra tid til annen, forsikrer Gud hver av oss kraftfullt og svært personlig at han kjenner oss og elsker oss, og at han velsigner oss helt konkret og åpenlyst. Så, i våre vanskelige stunder, bringer Frelseren disse opplevelsene tilbake til vårt sinn.
Tenk på ditt eget liv. I årenes løp har jeg lyttet til tusenvis av dypt åndelige erfaringer fra siste dagers hellige over hele verden, som bekrefter for meg med større kraft enn kraften i noe spørsmål, at Gud kjenner og elsker hver enkelt, og at han ivrig ønsker å åpenbare seg for oss. Disse opplevelsene kan komme til avgjørende tider i vårt liv, eller i det som til å begynne med kan virke som hendelser uten noen betydning, men de ledsages alltid av en usedvanlig sterk åndelig bekreftelse på Guds kjærlighet.
Å huske disse åndelig avgjørende erfaringene fører oss ned på våre knær, og vi erklærer som profeten Joseph: “Det jeg mottok, var fra himmelen. Jeg vet det, og jeg vet at Gud vet at jeg vet det.”5
Fire eksempler
Reflekter over dine egne åndelig avgjørende minner når jeg deler noen eksempler fra andre.
For mange år siden tryglet en eldre stavspatriark med to sviktende hjerteklaffer den daværende dr. Russell M. Nelson om at han måtte gripe inn, selv om det på den tiden ikke fantes noen kirurgisk løsning for den skadede klaff nummer to. Dr. Nelson gikk til slutt med på å foreta operasjonen. Dette er president Nelson ord:
“Etter å ha fjernet hinderet for den første klaffen, avdekket vi den andre. Vi fant ut at den var intakt, men så kraftig utvidet at den ikke lenger kunne fungere som den skulle. Mens jeg undersøkte denne klaffen, kom et tydelig budskap til mitt sinn: Reduser ringens omkrets. Jeg uttalte dette budskapet til min assistent. ‘Klaffvevet vil være tilstrekkelig hvis vi effektivt kan redusere ringen til normal størrelse.’
Men hvordan? … Så kom et klart bilde til mitt sinn, som viste hvordan jeg kunne sette sting – og skape en fold her og en innsnevring der … Jeg husker ennå det mentale bildet – komplett med stiplede linjer der stingene skulle settes. Reparasjonen ble fullført slik det ble skissert i tankene mine. Vi testet klaffen og fant ut at lekkasjen var betydelig redusert. Assistenten min sa: ‘Det er et mirakel’”6 Patriarken levde i mange år.
Dr. Nelson var blitt rettledet. Og han visste at Gud visste at han visste at han var blitt rettledet.
Kathy og jeg møtte Beatrice Magré første gang i Frankrike for 30 år siden. Beatrice fortalte meg om en opplevelse som fikk sterk innflytelse på hennes åndelige liv kort tid etter at hun ble døpt da hun var i tenårene. Dette er hennes ord:
“De unge i grenen hadde reist sammen med sine ledere til Lacanau Beach, halvannen time fra Bordeaux.
Før de kom hjem, bestemte en av lederne seg for å ta en siste svømmetur og stupte inn i bølgene med brillene på. Da han dukket opp fra vannet igjen, var brillene hans blitt borte … De var blitt borte i sjøen.
Det at brillene var blitt borte, ville forhindre ham i å kjøre bilen sin. Vi ville være strandet langt hjemmefra.
En søster med stor tro foreslo at vi skulle be.
Jeg sa misfornøyd at å be ville absolutt ikke være til noen nytte, og noe motvillig sluttet jeg meg til gruppen for å be offentlig mens vi sto i det grumsete vannet som rakk oss til midjen.
Idet bønnen var over, strakk jeg ut armene for å sprute på alle. Da hendene gled over havoverflaten, lå brillene hans i hånden min. En sterk følelse trengte inn i min sjel om at Gud virkelig hører og besvarer våre bønner.”7
Førtifem år senere gjenfortalte hun historien som om det hadde skjedd i går. Beatrice hadde blitt velsignet og hun visste at Gud visste at hun visste at hun hadde blitt velsignet.
Opplevelsene som president Nelson og søster Magré hadde, var svært forskjellige, men for begge var et uforglemmelig, åndelig avgjørende minne om Guds kjærlighet forankret i deres hjerte.
Disse avgjørende hendelsene kommer ofte mens man lærer om det gjengitte evangelium eller når man deler evangeliet med andre.
Dette bildet ble tatt i São Paulo i Brasil i 2004. Floripes Luzia Damasio fra Ipatinga Brazil stav var 114 år gammel. Mens hun snakket med meg om sin omvendelse, fortalte søster Damasio at misjonærer i landsbyen hennes hadde gitt en prestedømsvelsignelse til en alvorlig syk baby som på mirakuløst vis ble bra igjen. Hun ønsket å få vite mer. Da hun ba om budskapet deres, bekreftet et uomtvistelig vitnesbyrd fra Ånden at Joseph Smith var en Guds profet. Hun ble døpt og bekreftet da hun var 103, og som 104-åring mottok hun sin begavelse. Hvert år etter det, tok hun den 14 timer lange bussturen for å tilbringe en uke i tempelet. Søster Damasio hadde mottatt en guddommelig bekreftelse, og hun visste at Gud visste at hun visste at vitnesbyrdet var sant.
Her er et åndelig minne fra min første misjon i Frankrike for 48 år siden.
Mens vi banket på dører, ga min ledsager og jeg en Mormons bok til en eldre kvinne. Da vi kom tilbake til kvinnens leilighet cirka en uke senere, åpnet hun døren. Før noen ord ble uttalt, følte jeg en håndgripelig, åndelig kraft. De intense følelsene fortsatte da fru Alice Audubert inviterte oss inn og fortalte at hun hadde lest Mormons bok og visste at den var sann. Da vi dro fra leiligheten hennes den dagen, ba jeg: “Himmelske Fader, vær snill og la meg aldri glemme følelsen jeg nettopp har følt.” Jeg har aldri glemt den.
I et tilsynelatende ordinært øyeblikk, ved en dør som var lik hundrevis av andre dører, hadde jeg følt himmelens kraft. Og jeg visste at Gud visste at jeg visste at en av himmelens luker hadde blitt åpnet.
Personrettet og ubestridelig
Disse åndelig avgjørende øyeblikkene kommer til forskjellige tider og på forskjellige måter, tilpasset hver enkelt av oss.
Tenk på favoritteksemplene dine fra Skriftene. Apostelen Peter talte, og det “stakk det dem [som lyttet] i hjertet”.8 Den lamanittiske kvinnen Abish trodde på det “enestående syn hennes far hadde hatt”.9 Og en stemme kom inn i Enos’ sinn.10
Min venn Clayton Christensen beskrev en opplevelse mens han leste Mormons bok svært bønnfylt, på denne måten: “En vakker, varm og kjærlig Ånd … omsluttet meg og trengte inn i min sjel. Jeg følte en kjærlighet som jeg aldri hadde forestilt meg at jeg kunne føle [og disse følelsene fortsatte kveld etter kveld].”11
Det hender at åndelige følelser kommer inn i vårt hjerte som ild og lyser opp vår sjel. Joseph Smith forklarte at vi noen ganger får “en plutselig innskytelse” og av og til at den rene intelligens tilflyter deg.12
I sitt svar til en oppriktig mann som hevdet at han aldri hadde hatt en slik opplevelse, ga president Dallin H. Oaks følgende råd: “Kanskje dine bønner har blitt besvart om og om igjen, men du har hatt dine forventninger rettet mot et så storslått tegn eller en så høy røst, at du tror at du ikke har fått noe svar.”13 Frelseren selv snakket om et folk med sterk tro som “ble [velsignet] med ild og med Den hellige ånd – men [som ikke] visste det”.14
Hvordan hører du Ham?
Vi har nylig hørt president Russell M. Nelson si: “Jeg oppfordrer deg til å tenke dypt og ofte på dette viktige spørsmålet: Hvordan hører du Ham? Jeg innbyr deg også til å ta steg for å høre Ham bedre og oftere.”15 Han gjentok den innbydelsen i morges.
Vi hører ham i våre bønner, i vårt hjem, i Skriftene, i våre salmer, når vi verdig tar del i nadverden, når vi erklærer vår tro, når vi tjener andre, og når vi går i tempelet sammen med trosfrender. Åndelig avgjørende øyeblikk kommer når vi bønnfylt lytter til generalkonferansen og når vi er flinkere til å holde budene. Og barn, disse opplevelsene gjelder også dere. Husk at Jesus “underviste og betjente [barna] … og [barna] talte … store og vidunderlige ting”.16 Herren sa:
“[Denne kunnskapen] er gitt ved min Ånd til dere … og hvis det ikke var ved min kraft, kunne dere ikke ha [den].
Derfor kan dere vitne om at dere har hørt min røst og kjenner mine ord.”17
Vi kan “høre Ham” på grunn av den velsignelse Frelserens uforlignelige forsoning er.
Selv om vi ikke kan velge tidspunktene da disse avgjørende øyeblikkene skal inntreffe, ga president Henry B. Eyring dette rådet til vår forberedelse: “I kveld og i morgen kveld kan du be og grunne og stille følgende spørsmål: Sendte Gud et budskap som var til meg? Så jeg hans hånd i mitt eller [min families] liv?”18 Tro, lydighet, ydmykhet og ærlig hensikt åpner himmelens luker.19
En illustrasjon
Kanskje du kan se på dine åndelige minner på denne måten. Med uopphørlig bønn, en beslutning om å holde budene og Den hellige ånds gave navigerer vi oss gjennom livet. Når personlige vanskeligheter, tvil eller motløshet formørker vår vei, eller når tilstanden i verden som vi selv ikke rår over får oss til å tenke på fremtiden, er de åndelig avgjørende minnene fra vår livets bok som lysende stener som bidrar til å lyse opp veien foran oss, forsikrer oss om at Gud kjenner oss, elsker oss og har sendt sin Sønn Jesus Kristus for å hjelpe oss å vende hjem. Og når noen setter sine avgjørende minner til side og er bortkommet eller forvirret, vender vi dem mot Frelseren når vi deler vår tro og våre minner med dem, og hjelper dem å gjenoppdage disse dyrebare åndelige øyeblikkene de en gang skattet.
Noen erfaringer er så hellige at vi vokter dem i vårt åndelige minne og deler dem ikke med andre.20
“Engler taler ved Den Hellige Ånds kraft, derfor taler de Kristi ord.”21
“Engler [har ikke] opphørt å betjene menneskenes barn.
For se, de er underkastet ham for å tjene ifølge hans befaling og vise seg for dem som er sterke i troen og har et urokkelig sinn i all gudfryktighet.”22
Og “talsmannen, Den Hellige Ånd … vil lære dere alle ting, og minne dere om alt.”23
Omfavn dine hellige minner. Tro på dem. Skriv dem ned. Del dem med familien din. Ha tillit til at de kommer fra din himmelske Fader og hans elskede Sønn.24 La dem gi tålmodighet til din tvil og forståelse til dine vanskeligheter.25 Jeg lover deg at hvis du villig anerkjenner og med omhu verdsetter de åndelig avgjørende hendelsene i livet ditt, vil flere og flere slike komme. Vår himmelske Fader kjenner deg og elsker deg!
Jesus er Kristus, hans evangelium er blitt gjengitt, og så lenge vi forblir trofaste, vitner jeg om at vi vil være hans for evig, i Jesu Kristi navn. Amen.