Så de kan se
Se etter og be om anledninger til å la ditt lys skinne slik at andre kan se veien til Jesus Kristus.
Brødre og søstre, vi har blitt velsignet og fornyet ved den Ånd vi har følt på denne konferansen.
For 200 år siden hvilte en lysstøtte på en ung mann i et skogholt. I dette lyset så Joseph Smith Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Deres lys fjernet det åndelige mørket som dekket jorden og viste veien fremover for Joseph Smith – og for oss alle. På grunn av lyset som ble åpenbart den dagen, kan vi motta en fylde av velsignelser som er tilgjengelige gjennom vår Frelser Jesu Kristi forsoning.
I kraft av gjengivelsen av hans evangelium, kan vi bli fylt med vår Frelsers lys. Dette lyset er imidlertid ikke bare forbeholdt deg og meg. Jesus Kristus har kalt på oss for å “la derfor deres lys skinne for dette folk, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Fader som er i himmelen”.1 Jeg er blitt veldig glad i uttrykket “så de kan se”. Det er en oppriktig innbydelse fra Herren til å være mer bevisst på å hjelpe andre å se veien og derved komme til Kristus.
Da jeg var 10 år gammel, hadde familien æren av å være vertskap for eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum mens han var på oppdrag i min hjemby.
På slutten av dagen satte vår familie og familien Perry seg ned i stuen for å nyte min mors deilige eplepai, mens eldste Perry fortalte historier om hellige rundt om i verden. Jeg var helt trollbundet.
Det begynte å bli sent da min mor ropte meg inn på kjøkkenet og stilte et enkelt spørsmål: “Bonnie, har du matet hønene?”
Jeg ble lei meg. Det hadde jeg ikke. Jeg ønsket ikke å forlate nærværet til en Herrens apostel og foreslo at hønene kunne faste til neste morgen.
Min mor svarte med et tydelig “nei”. Akkurat da kom eldste Perry inn på kjøkkenet og spurte med sin dype, entusiastiske røst: “Hørte jeg at noen trenger å gi hønene mat? Kan min sønn og jeg bli med deg?”
Å, for en absolutt glede det nå ble å gi hønene mat! Jeg løp for å hente den store, gule lommelykten vår. Jeg ledet begeistret an, og hoppet bortover den godt opptråkkede stien til hønsegården. Med lommelykten svingende fra hånden min, krysset vi maisåkeren og gikk gjennom hveteåkeren.
Da jeg kom til den lille vanningsgrøften som krysset stien, hoppet jeg instinktivt over den slik jeg hadde gjort mange kvelder før. Jeg var uvitende om eldste Perrys anstrengelser for å holde tritt på en mørk og ukjent sti. Mitt dansende lys var ikke til hjelp for ham slik at han kunne se grøften. Uten et stabilt lys til å se, tråkket han direkte i vannet og stønnet høyt. Jeg fikk panikk, og jeg snudde meg for å se min nye venn trekke sin gjennomvåte fot opp av grøften og riste vannet av sin tunge lærsko.
Med en gjennomvåt og surklende sko hjalp eldste Perry meg å gi hønene mat. Da vi var ferdig, instruerte han kjærlig: “Bonnie, jeg trenger å se stien. Lyset må skinne for meg der hvor jeg går.”
Jeg brukte lyset mitt til å skinne men ikke på en måte som ville være til hjelp for eldste Perry. Nå da jeg visste at han trengte mitt lys for å navigere trygt på stien, fokuserte jeg lysstrålen like foran stegene hans, og vi kunne komme trygt hjem.
Mine brødre og søstre, i mange år har jeg grunnet på det prinsippet jeg lærte av eldste Perry. Herrens oppfordring til å la vårt lys skinne er ikke bare å vilkårlig svinge en lysstråle og gjøre verden generelt lysere. Det handler om å fokusere vårt lys slik at andre kan se veien til Kristus. Det handler om å samle Israel på denne siden av sløret – å hjelpe andre å se det neste steget fremover med hensyn til å inngå og holde pakter med Gud.2
Frelseren vitnet: “Se, jeg er lyset, jeg har vist dere et eksempel”.3 La oss se på ett av hans eksempler.
Kvinnen ved brønnen var en samaritan som ikke kjente Jesus Kristus og ble sett på av mange som et utskudd i sitt eget samfunn. Jesus møtte henne og innledet en samtale. Han talte til henne om vann. Han ledet henne så til mer lys idet han erklærte at han var det “levende vann”.4
Kristus var medfølende oppmerksom på henne og hennes behov. Han møtte kvinnen der hun var og begynte med å snakke om noe som var kjent og vanlig. Hvis han hadde stoppet der, ville det ha vært et positivt møte. Men det ville ikke ha ført til at hun gikk til byen for å rope ut: “Kom, se …! Han skulle vel ikke være Messias?”5 Gjennom samtalen oppdaget hun gradvis Jesus Kristus, og til tross for sin fortid, ble hun et lysets redskap og skinte på veien slik at andre kunne se det.6
La oss nå se på to personer som fulgte Frelserens eksempel med å la sitt lys skinne. Nylig satt min venn Kevin ved siden av en bedriftsleder under en middag. Han var bekymret for hva de skulle snakke om i to timer. Kevin fulgte en tilskyndelse og spurte: “Fortell meg om familien din. Hvor kommer dere fra?”
Mannen visste lite om sin arv, så Kevin tok opp telefonen sin og sa: “Jeg har en app som knytter folk til sin familie. La oss se hva vi kan finne ut.”
Etter en lengre diskusjon, spurte Kevins nye venn: “Hvorfor er familie så viktig i din kirke?”
Kevin svarte ganske enkelt: “ Vi tror at vi fortsetter å leve etter at vi dør. Hvis vi finner våre forfedre og tar med navnene deres til et hellig sted som kalles et tempel, kan vi utføre ekteskapsordinanser der som vil binde våre familier sammen også etter døden.”7
Kevin begynte med noe som han og hans nye venn hadde til felles. Han fant så en måte å vitne om Frelserens lys og kjærlighet på.
Den andre historien handler om Ella, en basketballspiller på college. Hennes eksempel begynte da hun fikk sitt misjonskall mens hun bodde hjemmefra og studerte. Hun valgte å åpne brevet med kallet foran laget sitt. De visste nesten ingenting om Jesu Kristi Kirke og forsto ikke Ellas ønske om å tjene. Hun ba gjentatte ganger om å få vite hvordan hun skulle forklare misjonskallet slik at hennes lagkamerater kunne føle Ånden. Svaret hun fikk?
“Jeg har laget en PowerPoint”, sa Ella, “for jeg er bare så kul”. Hun fortalte dem om muligheten til å utføre tjeneste i en av mer enn 400 misjoner og kanskje å lære et språk. Hun snakket om de tusener av misjonærer som allerede er på misjon. Ella avsluttet med et bilde av Frelseren og dette korte vitnesbyrdet: “Basketball er noe av det viktigste i mitt liv. Jeg flyttet til den andre enden av landet og forlot min familie for å spille med denne treneren og med dette laget. De eneste to tingene som er viktigere for meg enn basketball, er min tro og min familie”.8
I tilfelle du nå tenker: “Dette er store 1000-watts eksempler, men jeg er en 20-watts lyspære”, husk at Frelseren vitnet: “Jeg er det lys som dere skal løfte opp.”9 Han minner oss på at han vil bringe lyset hvis vi bare vil peke andre mot ham.
Du og jeg har nok lys å dele akkurat nå. Vi kan lyse opp neste steg for å hjelpe noen å komme nærmere Jesus Kristus, og deretter neste steg og det neste.
Spør deg selv: “Hvem trenger det lyset du har for å finne den stien de trenger, men ikke kan se?”
Mine kjære venner, hvorfor er det så viktig å la vårt lys skinne? Herren har fortalt oss at “det finnes ennå mange på jorden … [som] holdes borte fra sannheten bare fordi de ikke vet hvor de kan finne den”.10 Vi kan hjelpe. Vi kan med hensikt la vårt lys skinne slik at andre kan se. Vi kan gi en innbydelse.11 Vi kan vandre på reisen sammen med dem som tar et steg mot Frelseren, uansett hvor haltende. Vi kan samle Israel.
Jeg vitner om at Herren vil foredle enhver liten innsats. Den hellige ånd vil tilskynde oss til å vite hva vi skal si og gjøre. Slike forsøk kan kreve at vi går ut av vår trivselssone, men vi kan være forsikret om at Herren vil hjelpe oss å la vårt lys skinne.
Jeg er så takknemlig for Frelserens lys, som fortsetter å lede denne kirke ved åpenbaring.
Jeg innbyr oss alle til å følge Jesu Kristi eksempel og være medfølende oppmerksom på dem vi omgås. Se etter og be om anledninger til å la ditt lys skinne slik at andre kan se veien til Jesus Kristus. Frelserens løfte er stort: “Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.”12 Jeg vitner om at vår Frelser Jesus Kristus er veien, sannheten, livet, lyset og kjærligheten i verden. I Jesu Kristi navn. Amen.