Styrke til å gå videre
Jeg følte meg uverdig og hadde så mye sinne. Hva kunne jeg gjøre for å komme videre?
Da min mann og jeg mistet vårt første barn, fortalte legene oss at jeg aldri ville få barn. Jeg ble helt ute av meg. Jeg sørget og lette etter svar. Mannen min sørget også. Vi ba og visste hvor viktig det var å være en evig familie. Til slutt ble vi beseglet i Los Angeles California tempel.
Jeg prøvde fortsatt å forstå hvorfor dette tapet hadde skjedd, da jeg husket min patriarkalske velsignelse. Jeg begynte å lese velsignelsen og fant en del jeg helt hadde glemt. Det sto at jeg ville bli velsignet med sønner og døtre. Jeg trodde det måtte være noe galt med det legene hadde fortalt meg. Jeg gikk til legen og fikk igjen beskjed om at jeg ikke ville kunne få barn.
Omtrent fem år etter at vi mistet vårt første barn, bestemte vi oss for å prøve prøverørsbefruktning. Under den første legetimen viste en graviditetstest positivt resultat. Jeg kunne ikke tro det. De tok flere prøver og bekreftet at jeg allerede var gravid. Ni måneder senere ønsket vi datteren vår velkommen i familien. Nå er jeg mor til fire fantastiske barn.
En annen utfordring kom for flere år siden da min mann og jeg skilte oss. Dette kom som et sjokk for meg. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere. Jeg trodde jeg hadde en perfekt liten familie. Jeg gikk også på tannlegestudiet den gangen. Jeg sluttet på skolen for å fokusere på barna. Jeg tror det var det beste valget. Jeg angrer overhodet ikke. Men jeg hadde mye sinne. Hvordan kan noen bare forlate et ekteskap og fire fantastiske barn?
Jeg var også livredd for hva som ville skje med meg og barna. Jeg gråt og følte at jeg ikke fikk puste, og lurte på om vi fremdeles var beseglet. Jeg snakket med biskopen, og han sa at vår himmelske Fader har lovet at vi er beseglet for all evighet, men vår handlefrihet vil avgjøre om vi vil være sammen for evig. Det ga meg stor lettelse å vite at jeg fremdeles var beseglet til barna mine.
Men jeg følte fremdeles sinne og at jeg ikke var verdig til å dra til tempelet. Hvordan kan man dra til tempelet med så mye sinne? Jeg ønsket heller ikke å dra til templet fordi jeg er skilt. Det føltes som om jeg ikke fortjente det fordi jeg fremdeles skulle vært gift.
Jeg snakket med biskopen igjen, og han sa at Satan ikke vil at jeg skal dra tilbake til tempelet. Han ønsker at jeg skal være ulykkelig og føle at jeg ikke er verdig. Det var fantastisk da jeg kom inn i tempelet igjen. Når jeg går i tempelet, føler jeg meg bedre og sterkere. Vissheten om at min himmelske Fader hjelper meg å være mor, at jeg ikke er alene og at han aldri vil forlate meg eller familien min, gir meg så mye styrke. Nå sørger jeg for at tempelanbefalingen min alltid er aktiv.
“Jeg vet at jeg bare må fortsette å gå fremover og komme nærmere vår himmelske Fader hver dag. Slik kommer jeg til å være sammen med barna mine for alltid.”
Selv om faren deres ikke er med i bildet, forteller jeg alltid barna at jeg er her for dem. Vi går i kirken, studerer Skriftene og ber. Vi forstår hvor viktig familien er og at vi må tilgi hverandre, støtte hverandre og heie på hverandre.
Folk har spurt meg hva jeg ville gjort hvis jeg hadde en ekstra time hver dag. Ville jeg sove? Ville jeg spise? Hva ville jeg gjøre? Jeg ville ha 15 minutter kvalitetstid sammen med hvert av barna.
Hvis jeg kunne begynt på nytt, ville jeg giftet meg med nøyaktig samme person og gjennomgått disse fem vanskelige årene igjen så lenge jeg kunne få nøyaktig de samme barna jeg har nå. Så verdifulle er de for meg. Jeg har morsomme, fantastiske og godhjertede barn. Selv om de har vanskeligheter, prøver de alltid å finne måter å hjelpe andre på.
Å sørge for at vår tro er sterk holder oss gående som familie. Hvis vi gjør vår del, oppfyller Herren sine velsignelser og løfter. Det er noe jeg lever etter, og jeg er svært velsignet.
Foto: Christina Smith