Kom, følg med meg: Lære og pakter 18–19
Hver sjels verdi
22.‒28. februar
Hvorfor er vi av så stor verdi for vår himmelske Fader?
Nylig følte jeg meg tilskyndet til å kontakte en familie som min ledsager og jeg hadde undervist og døpt da jeg var ung misjonær i Brussel i Belgia for nesten 40 år siden. Det var ganske lenge siden jeg hadde snakket med noen av dem.
Ved hjelp av det underverk som dagens teknologi er, søkte jeg opp denne familiens mor på sosiale medier. Jeg hadde en herlig videosamtale med henne. Vi mimret om de hellige opplevelsene vi hadde delt for alle de årene siden familien hennes lærte om det gjengitte evangelium.
Helsen hennes var ikke på topp, og omstendighetene hadde skilt henne fra familien. Mens vi snakket sammen, følte jeg den dype kjærligheten vår himmelske Fader og Frelseren har til denne gode søsteren. Jeg følte hennes store evige verdi, selv om hun til en viss grad har drevet bort fra Kirken. Jeg uttrykte min kjærlighet til henne og vitnet om at Gud elsket henne og var oppmerksom på henne. Vi fikk begge tårer i øynene da vi uttrykte vår kjærlighet til hverandre. Vi bestemte oss for å kommunisere oftere. Jeg var så takknemlig for at en allvitende og kjærlig Gud hadde inspirert meg til å ta kontakt med min kjære venn den dagen.
“Hvorfor” i Guds kjærlighet
Da Nephi ble spurt av en engel om Guds nedlatenhet, svarte han ydmykt: “Jeg vet at han elsker sine barn, men jeg forstår ikke hva alle ting betyr” (1 Nephi 11:17). Jeg har ofte lurt på hvordan Nephi lærte å forstå denne enkle, men vakre sannheten: Gud elsker sine barn. Det er klart at han kjente Kristi lære slik den ble undervist av hans “gode foreldre” (1 Nephi 1:1). Men han visste også “hvorfor” vi trenger Frelseren. Og hva er det “hvorfor”?
Hvorfor var Gud villig til å la sin Sønn være et offer? Hvorfor sendte han oss hit for å bli prøvet? Fordi, som det heter i en like vakker sannhet, “sjeler er av stor verdi i Guds øyne” (Lære og pakter 18:10).
Hvorfor er vi av så stor verdi for ham? Fordi vi er hans barn, er han naturligvis glad i oss. Men i de neste versene beskriver han den store gaven som er gitt til hver enkelt av oss på grunn av hans kjærlighet til oss – hans enbårne Sønn Jesus Kristus. Han sendte sin Sønn for å lide “døden i kjødet, derfor led han alle menneskers smerte så alle mennesker kunne omvende seg og komme til ham. Og han har stått opp fra de døde så han kunne bringe alle mennesker til seg på omvendelsens betingelser” (Lære og pakter 18:11–12). Han sier til oss: “Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv” (Moses 1:39).
Omvendelse og glede
Ikke rart vår himmelske Fader føler stor glede når vi omvender oss. Vår villighet til å omvende oss er et tegn på vår dype takknemlighet for verdens Frelsers og Forløsers strålende og enestående gave. Det er bare ved hjelp av og på grunn av Jesus Kristus vi kan bli verdige til å stå med frimodighet i Guds nærhet (se Lære og pakter 121:45).
President Russell M. Nelson forklarte: “Altfor mange mennesker anser omvendelse som en straff – noe som må unngås unntatt i de mest alvorlige situasjoner. Men denne følelsen av å bli straffet, kommer fra Satan. Han prøver å hindre oss i å stole på Jesus Kristus, som står med åpne armer, med et håp og en villighet til å [helbrede,] tilgi, rense, styrke og helliggjøre oss …
Ingenting er mer frigjørende, mer foredlende eller mer avgjørende for vår individuelle fremgang enn et regelmessig, daglig fokus på omvendelse. Omvendelse er ikke en hendelse, det er en prosess. Det er nøkkelen til lykke og fred i sinnet. Når den kombineres med tro, åpner omvendelse vår tilgang til kraften i Jesu Kristi forsoning.”1
Oppfordret til å hjelpe
Mange ganger i de siste dagers åpenbaringer oppfordrer Herren sine barnetjenere til å hjelpe ham og hans Sønn i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler (se Lære og pakter 18:14). Tenk på det! I vår ufullkomne tilstand oppfordrer universets Gud oss til å hjelpe hans barn, som er av stor verdi, å vende tilbake til ham. Han vet at arbeidet er krevende. Det vil være mange som ikke vil ta imot vår invitasjon til å høre ham. Han bekrefter imidlertid at han er den enes Gud. “Og om så skjer at dere skulle arbeide alle deres dager med å rope omvendelse til dette folk og bare bringer én sjel til meg, hvor stor skal ikke deres glede være med ham i min Faders rike!” (Lære og pakter 18:15; uthevelse tilføyd).
Du spør kanskje: “Hva kan jeg gjøre for å hjelpe noen å komme til Kristus, omvende seg og bli velsignet ved hans sonoffer?”
Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum ga følgende råd om å delta i arbeidet med å frelse og opphøye sjeler: “Forstå at det ikke er din jobb å omvende folk. Det er Den hellige ånds rolle. Din rolle er å dele det som er i ditt hjerte og leve i samsvar med din tro.
Så ikke bli motløs hvis noen ikke umiddelbart tar imot evangeliets budskap. Det er ikke et personlig nederlag.
Det er mellom den enkelte og vår himmelske Fader.
Din rolle er å elske Gud og å elske din neste, hans barn.
Tro, elske og gjøre.
Følg denne veien, og Gud vil utrette mirakler gjennom deg for å velsigne sine dyrebare barn.”2
På begge sider av sløret
Oppfordringen om å komme til Kristus ved omvendelse er ikke forbeholdt bare dem som lever på denne jorden. “De døde som omvender seg, vil bli forløst ved å adlyde ordinansene i Guds hus” (Lære og pakter 138:58). Tempelarbeid og slektshistorie er viktige aspekter ved innsamlingen av det adspredte Israel på begge sider av sløret. Vi kan føle stor glede når vi utfører arbeidet for dem som har gått til åndeverdenen, vel vitende om at i dette riket, slik president Wilford Woodruff (1807–98) sa, “[vil det] være svært få, om noen, som ikke vil akseptere evangeliet.”3 De vil utvilsomt se frem til dagen da de frelsende ordinanser blir utført for dem i Herrens hus.
Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum har sagt: “Når vi samler vår slektshistorie og drar til tempelet på vegne av våre forfedre, oppfyller Gud [mange av disse] lovede velsignelsene samtidig på begge sider av sløret. Likeledes blir vi velsignet når vi hjelper andre i menigheten eller staven vår til å gjøre det samme. Medlemmer som ikke bor i nærheten av et tempel, mottar også disse velsignelsene gjennom å delta i slektshistorisk arbeid, ved at de finner sine forfedres navn slik at tempelordinansene kan bli utført.”4
Det er fantastisk å vite at vår himmelske Fader elsker alle sine barn. Vi er av stor verdi for ham. Vi har alle et hellig ansvar for å betjene hans barn på begge sider av sløret og hjelpe dem å bli klar over sin store verdi.
Hjelp dem å se sin verdi
Jeg oppfordrer deg til å ta kontakt med dem som har vært en del av livet ditt og kanskje har blitt glemt en stund. Ta kontakt med dem som har forlatt paktens sti. Utfør omsorgstjeneste for dem som trenger Kristus-lignende kjærlighet. Få kontakt med dem som er på den andre siden av sløret, ved hjelp av tempelarbeid og slektshistorie, herunder indeksering. Hjelp andre å føle Guds kjærlighet gjennom deg.
Som lovet, min kjære belgiske venn og jeg snakket sammen hver søndag i over fire måneder. Jeg inviterte henne til å laste ned Evangeliebibliotek-appen. Den lokale grenspresidenten ble gjort oppmerksom på henne, og heltidsmisjonærene besøkte henne og ga henne en prestedømsvelsignelse. Uken etter, for første gang på over 30 år, deltok hun på nadverdsmøtet. Sist vi snakket sammen var hun fylt av glede over å ha funnet tilbake til Jesu Kristi Kirke.
Hun fortalte meg også at hennes eldste datter fremdeles var engasjert i Kirken. Jeg tok øyeblikkelig kontakt med datteren på videochat. Hun presenterte meg for hvert av sine fire vakre barn, og fortalte meg så at heltidsmisjonærene skulle komme til dem den kvelden for å spise middag. For en velsignelse det var å se at hun fremdeles var et trofast medlem av Kirken!
Da jeg snakket med henne, forsto jeg til en viss grad budskapet i dette skriftstedet: “Og nå, hvis deres glede vil bli stor med én sjel som dere har bragt til meg i min Faders rike, hvor stor skal ikke deres glede bli om dere skulle bringe mange sjeler til meg!” (Lære og pakter 18:16).
Enhver sjel er av stor verdi!