Tilgivelsens gave
Av eldste Neil L. Andersen
i De tolv apostlers quorum
Frelseren står med åpne armer for å tilgi alle som virkelig omvender seg fra sine synder og kommer til ham.
Come Unto Me [Kom til meg], av Eva Koleva Timothy
Varig lykke og glede kommer ved tro på vår himmelske Fader og på hans Sønn Jesus Kristus. Alt som er godt og vakkert, alt som er hellig, kommer fra dem. Dette innbefatter tilgivelse, som fornyer vår sjel og bekrefter vår stilling overfor dem.
I vår førjordiske verden frydet vi oss over anledningen til å komme til jorden, motta et jordisk legeme og bli mer lik vår himmelske Fader (se Job 38:4–7). Vi visste imidlertid at vi ville oppleve skuffelse, sykdom, smerte, urettferdighet, fristelse og synd.
Disse utfordringene ble forutsett i Faderens forløsningsplan, og han kalte sin enbårne Sønn til å være vår Forløser og Frelser. Jesus Kristus ville komme til jorden som ingen annen, og ved sin rettferdighet ville han bryte dødens bånd. Når vi velger å følge ham og omvende oss fra våre synder, eliminerer han, ved sin uendelige forsoning, våre feil og synder som finnes i livets bok.
Bønn og tro
Vår omvendelse, etterfulgt av tilgivelse fra verdens Frelser, er grunnlaget for våre bønner og vår innsats for å vende tilbake til vårt himmelske hjem. For hver av oss som har tro på Jesus Kristus, kombineres våre daglige bønner, vår innsats for å følge Frelseren, vår regelmessige deltagelse i nadverden idet vi villig påtar oss hans navn, med vårt ønske om å legge bak oss verdens tiltrekning og trinn for trinn komme nærmere vår Frelser.
Eldste Neal A. Maxwell (1926–2004) i De tolv apostlers quorum forklarte: “Hvis vi velger … disippelens kurs, vil vi … bevege oss fra det som til å begynne med kan ha vært ren anerkjennelse av Jesus til beundring av Jesus, deretter videre til tilbedelse av Jesus og til slutt til etterligning. I denne prosessen med å strebe etter å bli mer lik ham … må vi være villige til å omvende oss.”1
Omvendelse blir en kontinuerlig tanke, en konstant innsats. President Russell M. Nelson har sagt:
“Ingenting er mer frigjørende, mer foredlende eller mer avgjørende for vår individuelle fremgang enn et regelmessig, daglig fokus på omvendelse …
Opplev den styrkende kraften i daglig omvendelse – av å gjøre litt bedre og bli litt bedre for hver dag.”2
I bønn gjennomgår vi dagens hendelser og spør: “Hvor så jeg Herrens hånd i mitt liv? Hvordan viste mine handlinger ærlighet og uselviskhet? Hva mer kunne jeg ha gjort? Hvilke tanker og følelser må jeg kontrollere? Hvordan kunne jeg bedre ha fulgt Frelserens eksempel? Hvordan kunne jeg ha vært mer vennlig, mer kjærlig, mer tilgivende og mer barmhjertig mot andre? På hvilke måter var jeg mindre enn min himmelske Fader ville ønske at jeg var?”
Så stopper vi opp og lytter. Våre personlige bønner åpner vinduet for personlig åpenbaring fra vår himmelske Fader.
Med tro på Jesus Kristus erkjenner vi åpent for vår himmelske Fader våre feil, forglemmelser og tankeløse handlinger overfor andre. Vi ber ydmykt om tilgivelse, lytter til Åndens stille inntrykk, og lover vår himmelske Fader at vi vil være mer oppmerksomme på de tingene vi kan forbedre. Vi bekjenner våre synder og forsaker dem (se Lære og pakter 58:43). Vi gjør godt igjen det vi kan gjøre godt igjen overfor dem vi har såret eller fornærmet. Det kan være en unnskyldning til en ektefelle eller et barn, en melding til en venn eller kollega eller en beslutning om å følge et forsømt åndelig inntrykk.
Vår deltagelse i nadverden og vår hyppige tilstedeværelse i tempelet foredler og styrker, når det er mulig, vår tro på Jesus Kristus og vårt ønske om å følge ham.
Consider the Lilies [Gi akt på liljene], av Eva Koleva Timothy
“Kom til meg”
I 3 Nephi er det forbløffende hvor ofte den oppstandne Frelser Jesus Kristus forbinder ordene “omvend dere” med ordene “kom til meg”.
“Dere skal omvende dere fra deres synder og komme til meg med et sønderknust hjerte og en angrende ånd” (3 Nephi 12:19; uthevelse tilføyd).
“Vil dere ikke … angre deres synder og omvende dere …
Hvis dere vil komme til meg, skal dere få evig liv. Se, min barmhjertighets arm er utrakt mot dere, og hver den som vil komme, ham vil jeg ta imot, og velsignet er de som kommer til meg” (3 Nephi 9:13–14; uthevelse tilføyd).
“Den som omvender seg og kommer til meg som et lite barn, ham vil jeg ta imot … Omvend dere derfor og kom til meg, alle jordens ender, og bli frelst” (3 Nephi 9:22; uthevelse tilføyd).
Jesus talte også om dem som, etter eget valg eller omstendigheter, ikke lenger deltar på kirkemøter. Han sa: “Slike skal dere fortsette å betjene, for dere vet ikke om de vil vende tilbake, omvende seg og komme til meg av hele sitt hjerte, og jeg skal helbrede dem” (3 Nephi 18:32; uthevelse tilføyd).
President Nelson har erklært: “Jesus Kristus … står med åpne armer, med et håp og en villighet til å [helbrede,] tilgi, rense, styrke og helliggjøre oss.”3
Vi vil naturligvis ønske å gjøre alt vi kan. Vår anger, vår beslutning om å forandre oss og vårt sønderknuste hjerte, vår angrende ånd og bedrøvelse etter Guds sinn er alt sammen viktig. Vi vil ønske å forandre vår adferd og gjøre det godt igjen overfor dem vi har såret.
For the Love of One [For den enes kjærlighet], av Eva Koleva Timothy
Tilgivelse er en gave
Vi må imidlertid huske at tilgivelsens guddommelige gave aldri kan fortjenes. Den kan bare mottas. Ja, bud må adlydes og ordinanser overholdes for å motta tilgivelse, men personlig innsats, uansett hvor stor den er, blekner sammenlignet med forløsningens pris. Det er faktisk ikke mulig å sammenligne dem.
Tilgivelse er en gave, og den eneste som kan gi gaven, er verdens Forløser og Frelser Jesus Kristus (se Romerne 5:1–12 og spesielt 15–18; se også Romerne 6:23; 2 Korinterbrev 9:15; Efeserne 2:8). Han gir villig sin uvurderlige gave til alle som vender seg til ham for å motta den (se Lære og pakter 88:33).
President Nelson har sagt: “[Frelserens] forsoning [kan] forløse hver eneste sjel fra straffen for personlig overtredelse, på betingelser som han fastsatte.” 4
La oss fryde oss over reisen! Vår himmelske Fader har gitt oss disse sanne ord: “Hvis dere omvender dere og ikke forherder deres hjerter, da vil jeg ha barmhjertighet med dere gjennom min Enbårne Sønn … [og dere skal] ha krav på barmhjertighet gjennom min Enbårne Sønn til en forlatelse for [deres] synder, og [dere] skal gå inn til min hvile” (Alma 12:33–34).
Som en av Herrens apostler lover jeg deg at disse ordene fra vår Fader er sanne. Hvis du omfavner dem i ditt liv, vil Frelseren for evig forme den guddommelige fremtiden som venter deg.