Følg Jesus Kristus med tro i hvert steg
Kristus kan bære oss gjennom vanskelige tider i dag. Han gjorde det for de tidlige pionerene, og han vil gjøre det nå for hver enkelt av oss.
Takk, kor, for at dere sang “Tro i hvert steg”. Musikken og ordene i denne sangen ble skrevet i 1996 av bror Newell Dayley1 som forberedelse til feiringen av 150-årsjubileet for de tidlige pionerenes ankomst til Saltsjødalen i 1847.
Selv om sangen ble skrevet som forberedelse til den feiringen, gjelder dens budskap hele verden.
Jeg har alltid elsket refrenget:
Med tro i hvert et steg vi følger Herren stor.
Hans rene kjærlighet gir håp, vi synger høyt i kor.2
Brødre og søstre, jeg vitner om at når vi følger Jesus Kristus med tro i hvert steg, finnes det håp. Det finnes håp i Herren Jesus Kristus. Det finnes håp for alle i dette livet. Det finnes håp om at vi kan overvinne våre feil, våre sorger, vårt strev, våre prøvelser og våre vanskeligheter. Det finnes håp i omvendelse og i å bli tilgitt og i å tilgi andre. Jeg vitner om at det finnes håp og fred i Kristus. Han kan bære oss gjennom vanskelige tider i dag. Han gjorde det for de tidlige pionerene, og han vil gjøre det nå for hver enkelt av oss.
I år er det 175 år siden de tidlige pionerene kom til Saltsjødalen, noe som har fått meg til å reflektere over mine forfedre. Noen av dem gikk fra Nauvoo til Saltsjødalen. Jeg har oldeforeldre som gikk over slettene i sin ungdom. Henry Ballard var 20 år gammel.3 Margaret McNeil var 13 år.4 Joseph F. Smith, som senere ble Kirkens sjette president, var bare 9 år da han kom til Saltsjødalen.5
De opplevde vanskeligheter av alle slag over slettene, for eksempel kalde vintre, sykdom og mangel på tilstrekkelig mat og klær. For eksempel, da Henry Ballard kom inn i Saltsjødalen, frydet han seg over å se det “lovede land”, men levde i frykt for at noen kunne se ham fordi klærne han hadde på seg, var så utslitt at de ikke dekket kroppen hans helt. Han gjemte seg bak busker hele dagen til det ble mørkt. Han gikk så til et hus og ba om klær slik at han kunne fortsette sin reise og finne sine foreldre. Han var takknemlig til Gud for at han hadde nådd sitt fremtidige hjem i sikkerhet.6
Mine oldeforeldre fulgte Jesus Kristus med steg i tro gjennom hver av sine prøvelser. Jeg er takknemlig til dem for at de aldri ga opp. Deres steg i tro har velsignet meg og påfølgende generasjoner, akkurat som dine steg i tro i dag vil velsigne dine etterkommere.
Ordet pioner er [på engelsk] både et substantiv og et verb. Som et substantiv kan det bety en person som er blant de første til å utforske eller bosette seg i et nytt territorium. Som et verb kan det bety å åpne eller berede veien slik at andre kunne følge etter.7
Når jeg tenker på pionerer som har beredt veien for andre, tenker jeg først på profeten Joseph Smith. Joseph var en pioner fordi hans steg i tro førte ham til et skogholt, hvor han knelte i bønn og åpnet veien slik at vi kunne ha Jesu Kristi evangeliums fylde. Josephs tro til å “be til Gud”8 den vårmorgenen i 1820 åpnet veien for gjengivelsen av Jesu Kristi evangeliums fylde, som omfattet profeter og apostler som igjen ble kalt til å tjene på jorden.9 Jeg vet at Joseph Smith er en Guds profet. Jeg vet at hans trosfylte steg fikk ham til å knele i Gud Faderens og hans elskede Sønn Jesu Kristi nærhet.
Profeten Josephs steg i tro gjorde ham i stand til å være Herrens redskap til å frembringe Mormons bok, som er enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans forsonings nåde.
Gjennom Joseph Smiths tro og utholdenhet i møte med utrolige vanskeligheter og motstand, var han i stand til å være et redskap i Herrens hender til å etablere Jesu Kristi Kirke på jorden igjen.
På forrige generalkonferanse talte jeg om hvordan min tjeneste som heltidsmisjonær velsignet meg. Jeg ble velsignet da jeg underviste om vår himmelske Faders strålende frelsesplan, Joseph Smiths første syn og hans oversettelse av Mormons bok. Disse gjengitte læresetninger og denne lære veiledet mine steg i tro til å undervise dem som var villige til å lytte til budskapet om evangeliets gjengivelse.
Våre misjonærer i dag er pionerer i vår tid fordi de deler dette strålende budskapet med mennesker over hele verden, og dermed åpner veien for at vår himmelske Faders barn kan kjenne ham og hans Sønn Jesus Kristus. Å ta imot Jesu Kristi evangelium åpner veien for at alle kan forberede seg til og motta ordinanser og Kirkens og tempelets velsignelser.
Forrige generalkonferanse bekreftet president Russell M. Nelson at “Herren har bedt hver verdig ung mann som er i stand til det om å forberede seg til å virke som misjonær”, og at “en misjon [er] også en mektig, men valgfri mulighet” for “unge og skikkede søstre”.10
Kjære unge menn og unge kvinner, deres steg i tro vil hjelpe dere å følge Herrens oppfordring om å reise på misjon – å være pionerer i vår tid – ved å åpne veien for Guds barn så de kan finne og holde seg på paktens sti som fører tilbake til hans strålende nærhet.
President Nelson har vært en pioner i Kirken. Som apostel har han reist til og åpnet mange land for evangeliets forkynnelse. Kort tid etter at han ble Kirkens profet og president, ba han oss innstendig om å “øke [vår] åndelige kapasitet til å motta åpenbaring.”11 Han fortsetter å undervise oss om å styrke våre vitnesbyrd. Under en andakt for unge voksne sa han:
“Jeg ber deg inntrengende om å ta ansvar for ditt vitnesbyrd. Arbeid for det. Ei det. Ta vare på det. Gi det næring slik at det vil vokse …
Se så etter mirakler i ditt liv.”12
Han underviser oss hvordan vi kan bli mer åndelig selvhjulpne. Han har sagt at “i tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”13
Jeg vitner om at president Russell M. Nelson er Guds profet på jorden i dag.
Vår Frelser Jesus Kristus er den ultimate pioneren til å forberede veien. Han er virkelig “veien”14 for at frelsesplanen kan gjennomføres, slik at vi kan omvende oss og, gjennom tro på ham, vende tilbake til vår himmelske Fader.
Jesus sa: “Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”15 Han har lovet å ikke etterlate oss farløse. Han vil komme til oss i våre prøvelser.16 Han har innbudt oss til å “komme til [ham] av hele [vårt] hjerte, og [han] skal helbrede [oss]”.17
Jeg vitner om at Jesus Kristus er vår Frelser og vår Forløser, vår talsmann hos Faderen. Vår himmelske Fader har åpnet veien slik at vi kan vende tilbake til ham ved å følge hans elskede Sønn Jesus Kristus, med tro i hvert steg.
Mine oldeforeldre og andre tidlige pionerer møtte mange hindringer da de kom med vogner, håndkjerrer og gikk til Saltsjødalen. Vi vil også møte utfordringer på vår individuelle reise gjennom livet. Vi skyver ikke håndkjerrer eller kjører prærievogner over bratte fjell og gjennom dype snøfonner. Vi prøver slik de gjorde å overvinne fristelsene og utfordringene i vår tid åndelig. Vi har løyper å gå, vi har bakker – og noen ganger fjell – å bestige. Selv om prøvelsene i dag er annerledes enn de tidlige pionerenes, er de ikke mindre utfordrende for oss.
Det er viktig å følge profeten og holde føttene godt plantet på trofasthetens paktssti, slik det var for de tidlige pionerene.
La oss følge Jesus Kristus med tro i hvert steg. Vi må tjene Herren og tjene hverandre. Vi må styrke oss åndelig ved å holde og ære våre pakter. Vi skulle ikke miste følelsen av at det haster å holde budene. Satan prøver å sløve vårt engasjement og vår kjærlighet til Gud og Herren Jesus Kristus. Husk at hvis noen skulle gå seg vill, vil vi aldri være tapt for vår Frelser. Med omvendelsens velsignelse kan vi vende oss til ham. Han vil hjelpe oss å lære, vokse og forandre oss når vi streber etter å holde oss på paktens sti.
Måtte vi alltid følge i Jesu Kristi fotspor og, med tro i hvert steg, ha vårt fokus på ham og holde føttene godt plantet på paktens sti, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn. Amen.