Svaret er Jesus
Uansett hvor vanskelige eller forvirrende utfordringene måtte være, kan dere hele livet alltid huske at svaret er enkelt. Det er alltid Jesus.
Det er en ære å tale til dere på dette møtet under konferansen. I dag henvender jeg meg til dere som venner. I Johannes’ evangelium sa Frelseren at vi er hans venner hvis vi gjør det han ber oss om å gjøre.1
Det er vår personlige og kollektive kjærlighet til Frelseren, og våre pakter med ham, som binder oss sammen. Som president Henry B. Eyring underviste: “Til dere ønsker jeg å si at Herren elsker dere høyt og har tillit til dere. Og enda mer ønsker jeg å fortelle dere i hvor stor grad han regner med dere.”2
Da jeg ble kalt som generalautoritet av president Russell M. Nelson, ble jeg fylt av følelser. Det var overveldende. Min hustru Julie og jeg ventet spent på generalkonferansens møte lørdag ettermiddag. Jeg følte meg ydmyk da jeg ble oppholdt. Jeg telte omhyggelig trinnene til mitt angitte sete for ikke å falle på mitt første oppdrag.
På slutten av det møtet skjedde det noe som hadde stor innvirkning på meg. Quorumsmedlemmene dannet en linje og hilste på de nye generalautoritetene én etter én. Hver av dem uttrykte sin kjærlighet og støtte. Med en hjertelig abrazo [klem] sa de: “Ikke vær engstelig – du hører til her.”
I vårt forhold til Frelseren ser han på hjertet og “gjør ikke forskjell på folk”.3 Tenk over hvordan han valgte sine apostler. Han brydde seg ikke om status eller rikdom. Han oppfordrer oss til å følge ham, og jeg tror han forsikrer oss om at vi hører til hos ham.
Dette budskapet gjelder spesielt Kirkens ungdom. Jeg ser i dere det president Nelson ser i dere. Han sa at “det er noe ubestridelig spesielt ved denne ungdomsgenerasjonen. Deres himmelske Fader må ha stor tillit til dere når han sender dere til jorden på dette tidspunktet. Dere ble født til storhet!”4
Jeg er takknemlig for det jeg lærer av de unge. Jeg er takknemlig for det mine barn lærer meg, for det våre misjonærer lærer meg, og for det mine nieser og nevøer lærer meg.
For ikke lenge siden arbeidet jeg på gården vår sammen med nevøen min Nash. Han er seks år og har et rent hjerte. Han er min favorittnevø og heter Nash, og jeg tror jeg er hans favorittonkel som taler på konferansen i dag.
Da han hjalp meg å finne en løsning for prosjektet vårt, sa jeg: “Nash, det er en god idé. Hvordan ble du så flink?” Han så på meg med et uttrykk i øynene som sa: “Onkel Ryan, vet du ikke svaret på dette spørsmålet?”
Han trakk ganske enkelt på skuldrene, smilte og sa med selvtillit: “Jesus.”
Nash minnet meg denne dagen på denne enkle og likevel dype undervisningen. Svaret på de enkleste spørsmål og de mest komplekse problemer er alltid det samme. Svaret er Jesus Kristus. Enhver løsning finnes i ham.
I Johannes’ evangelium sa Frelseren til sine disipler at han ville berede et sted for dem. Tomas ble forvirret og sa til Frelseren:
“Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?
“Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”5
Frelseren lærte sine disipler at han er “veien, sannheten og livet”. Han er svaret på spørsmålet om hvordan vi kan komme til vår himmelske Fader. Å få et vitnesbyrd om hans guddommelige rolle i vårt liv, var noe jeg lærte som ung mann.
Da jeg var på misjon i Argentina, oppfordret president Howard W. Hunter oss til å gjøre noe som hadde stor innvirkning på livet mitt. Han sa: “Vi må kjenne Kristus bedre enn vi gjør, vi må huske ham oftere enn vi gjør, vi må tjene ham mer frimodig enn vi gjør.”6
På den tiden hadde jeg vært opptatt av hvordan jeg skulle bli en bedre misjonær. Dette var svaret: Å kjenne Kristus, huske ham og tjene ham. Misjonærer over hele verden er forenet i dette formålet: Å “innby andre til å komme til Kristus ved å hjelpe dem å motta det gjengitte evangelium gjennom tro på [Ham] og hans forsoning, og gjennom omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånds gave og holde ut til enden.”7 Til våre venner som lytter til misjonærene, tilføyer jeg min innbydelse til å komme til Kristus. Sammen vil vi strebe etter å kjenne ham, huske ham og tjene ham.
Å være på misjon var en hellig tid i mitt liv. I mitt siste intervju med ham som heltidsmisjonær, snakket president Blair Pincock om den kommende endringen i misjonsledere, da han og hans hustru også nærmet seg avslutningen av sin tjeneste. Vi var begge bedrøvet over å dra fra noe vi elsket så høyt. Han kunne se at jeg var bekymret ved tanken på ikke å være heltidsmisjonær. Han var en mann med stor tro og underviste meg kjærlig slik han hadde gjort de to foregående årene. Han pekte på bildet av Jesus Kristus over skrivebordet sitt og sa: “Eldste Olsen, det kommer til å ordne seg fordi det er hans verk.” Jeg følte meg trygg på at Frelseren vil hjelpe oss, ikke bare mens vi utfører tjeneste, men alltid – hvis vi vil la ham.
Søster Pincock underviste oss fra dypet av sitt hjerte i de enkle spanske setninger. Da hun sa: “Jesucristo vive” [Jesus Kristus lever], visste jeg at det var sant og at han levde. Da hun sa: “Eldste y hermanas, les amo” [Eldster og søstre, jeg elsker dere], visste jeg at hun elsket oss og ønsket at vi alltid skulle følge Frelseren.
Min hustru og jeg ble nylig velsignet ved å tjene som misjonsledere sammen med de fremragende misjonærene i Uruguay. Jeg vil si at dette var de beste misjonærene i verden, og jeg stoler på at enhver misjonsleder føler det slik. Disse disiplene underviste oss hver dag om å følge Frelseren.
Under regelmessige intervjuer kom en av våre flotte søstermisjonærer inn på kontoret. Hun var en god misjonær, en utmerket opplæringsveileder og en trofast leder. Hun ble sett opp til av sine ledsagere og elsket av folket. Hun var lydig, ydmyk og hadde selvtillit. Våre tidligere møter hadde vært fokusert på området hennes og dem hun underviste. Denne gangen var annerledes. Da jeg spurte henne hvordan hun hadde det, skjønte jeg at hun var urolig. Hun sa: “President Olsen, jeg vet ikke om jeg kan klare dette. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil være god nok. Jeg vet ikke om jeg kan være den misjonæren som Herren trenger at jeg er.”
Hun var en bemerkelsesverdig misjonær. Fantastisk på alle måter. En misjonspresidents drøm. Jeg hadde aldri vært bekymret for hennes evner som misjonær.
Da jeg lyttet til henne, strevde jeg med å vite hva jeg skulle si. Jeg ba stille: “Himmelske Fader, dette er en fremragende misjonær. Hun er din. Hun gjør alt riktig. Jeg vil ikke rote det til. Vær så snill å hjelpe meg å vite hva jeg skal si.”
Ordene kom til meg. Jeg sa: “Hermana [søster], jeg er så lei meg for at du føler det slik. La meg stille deg et spørsmål. Hvis du hadde en venn du underviste som følte det slik, hva ville du si?”
Hun så på meg og smilte. Med denne umiskjennelige misjonærånden og overbevisningen sa hun: “President, det er lett. Jeg ville fortalt henne at Frelseren kjenner henne fullkomment. Jeg ville fortelle henne at han lever. Han er glad i deg. Du er god nok, og dette klarer du!”
Med en liten latter sa hun: “Jeg antar at hvis det gjelder våre venner, så gjelder det også meg.”
Når vi har spørsmål eller tvil, kan vi føle at løsningene er for komplekse, eller at det å finne svar er for forvirrende. Måtte vi huske at motstanderen, han som er alle løgners far, er forvirringens arkitekt.8
Frelseren er enkelhetens Mester.
President Nelson har sagt:
“Motstanderen er smart. I årtusener har han fått godt til å se ondt ut og ondt til å se godt ut. Hans budskap har en tendens til å være høylytte, dristige og brautende.
Men budskap fra vår himmelske Fader er påfallende annerledes. Han kommuniserer enkelt, stille og med så fantastisk klarhet og tydelighet at vi ikke kan misforstå ham.”9
Vi er så takknemlige for at Gud elsket oss så høyt at han sendte sin Sønn. Han er svaret.
President Nelson sa nylig:
“Det har aldri vært mer behov for Jesu Kristi evangelium enn det er i dag …
Dette understreker det presserende behovet for oss om å følge Herrens instruksjoner til sine disipler om å ‘gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen’”.10
Til deg som vil velge å tjene, kan jeg vitne om velsignelsene som vil komme når du gir akt på en profets kall. Å tjene handler ikke om deg. Det handler om Frelseren. Du vil bli kalt til et sted, men enda viktigere er det at du vil bli kalt til et folk. Du vil ha det store ansvar og den velsignelse det er å hjelpe nye venner å forstå at svaret er Jesus.
Dette er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og det er her vi hører til. Alt som president Nelson kjærlig oppfordrer oss til å gjøre, vil lede oss nærmere Frelseren.
Til våre fantastiske unge – også min nevø Nash – uansett hvor vanskelige eller forvirrende utfordringene måtte være, kan dere hele livet alltid huske at svaret er enkelt. Det er alltid Jesus.
Som jeg har hørt dem vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere si ved mange anledninger, sier jeg også at vi er glad i dere, vi takker dere, og vi trenger dere. Det er her dere hører til.
Jeg elsker Frelseren. Jeg bærer vitnesbyrd om hans navn, ja, Jesus Kristus. Jeg vitner om at han er “troens opphavsmann og fullender,”11 og han er enkelhetens Mester. Svaret er Jesus. I Jesu Kristi navn. Amen.