Vår jordiske forvaltning
Store åndelige velsignelser er lovet dem som elsker og tar vare på jorden og sine medmennesker.
Da vi besøkte vårt hjemland Frankrike, hadde min hustru og jeg nylig gleden av å ta med noen av våre barnebarn for å utforske en praktfull hage som ligger i den lille byen Giverny. Vi gledet oss over å vandre langs stiene og beundre de vakre blomsterbedene, de elegante vannliljene og lyset som lekte på dammene.
Dette fantastiske stedet er resultatet av en manns kreative lidenskap: den store maleren Claude Monet, som i 40 år med stor omsorg formet og dyrket hagen sin for å gjøre den til sin malerarbeidsplass. Monet fordypet seg i naturens prakt. Så, med malerpenselen, formidlet han inntrykkene han følte med fargestrøk og lys. I årenes løp laget han en ekstraordinær samling med hundrevis av malerier, direkte inspirert av hagen sin.
Water Lilies and Japanese Bridge [Vannliljer og japansk bro], 1899, av Claude Monet
Brødre og søstre, vår omgang med naturens skjønnhet rundt oss kan frembringe noen av livets mest inspirerende og herlige opplevelser. Følelsene vi får gir oss dyp takknemlighet for vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, som skapte denne storartede jorden – med sine fjell og bekker, planter og dyr – og våre første foreldre, Adam og Eva.1
Skaperverket er ikke et mål i seg selv. Det er en viktig del av Guds plan for sine barn. Dets hensikt er å sørge for omgivelsene der menn og kvinner kan bli prøvet, utøve sin handlefrihet, finne glede og lære og ha fremgang, slik at de en dag kan vende tilbake til sin Skapers nærhet og arve evig liv.
Dette fantastiske skaperverket ble skapt til vårt beste og er levende bevis på den kjærlighet Skaperen har til sine barn. Herren erklærte: “Ja, alt som kommer av jorden i sin egen årstid, er skapt til å være til gavn for mennesket og for å brukes av mennesket – både for å behage øyet og glede hjertet.”2
Skaperverkets guddommelige gave kommer imidlertid ikke uten plikter og ansvarsoppgaver. Disse pliktene beskrives best av begrepet forvaltning. I evangeliet betyr ordet forvaltning et hellig åndelig eller timelig ansvar for å ta vare på noe som tilhører Gud, som vi er ansvarlige for.3
Slik det undervises i de hellige Skrifter, omfatter vår jordiske forvaltning følgende prinsipper:
Første prinsipp: Hele jorden, som også omfatter alt liv på den, tilhører Gud.
Skaperen har betrodd jordens ressurser og alle livsformer til oss, men han beholder fullt eierskap. Han sa: “Jeg, Herren, utstrakte himlene og bygget jorden, mine egne henders verk, og alle ting i dem er mine.”4 Alt som er på jorden, tilhører Gud, også vår familie, vårt fysiske legeme og til og med vårt liv.5
Andre prinsipp: Som forvaltere av Guds skaperverk har vi plikt til å hedre og ha omsorg for det.
Som Guds barn har vi mottatt befalingen om å være forvaltere, omsorgspersoner og voktere av hans guddommelige skaperverk. Herren sa at han gjorde “enhver ansvarlig som en forvalter over jordiske velsignelser som jeg har skapt og beredt for mine skapninger”.6
Vår himmelske Fader lar oss bruke jordiske ressurser i henhold til vår egen frie vilje. Men vår handlefrihet skulle ikke tolkes som tillatelse til å bruke eller forbruke denne verdens rikdommer uten visdom eller uten måtehold. Herren ga oss denne formaningen: “Og det behager Gud at han har gitt alt dette til mennesket; for i denne hensikt ble de skapt, for å brukes med måte, ikke med overdådighet og heller ikke ved tvang.”7
President Russell M. Nelson sa en gang: “Hva skal vi, som begunstigede av den guddommelige skapelse, gjøre? Vi skulle ta vare på jorden, være kloke forvaltere over den og bevare den for fremtidige generasjoner.”8
Utover å bare være en vitenskapelig eller politisk nødvendighet, er omsorg for jorden og vårt naturlige miljø et hellig ansvar som er betrodd oss av Gud, som skulle fylle oss med dyp følelse av plikt og ydmykhet. Det er også en vesentlig del av vårt disippelskap. Hvordan kan vi hedre og elske vår himmelske Fader og Jesus Kristus uten å hedre og elske deres skaperverk?
Det er mange ting vi kan gjøre – kollektivt og enkeltvis – for å være gode forvaltere. Med tanke på våre individuelle omstendigheter, kan hver enkelt av oss bruke jordens rike ressurser mer ærbødig og varsomt. Vi kan støtte samfunnets innsats for å ta vare på jorden. Vi kan tilegne oss en personlig livsstil og adferd som respekterer Guds skaperverk og gjør vårt eget oppholdssted ryddigere, vakrere og mer inspirerende.9
Vår forvaltning over Guds skaperverk omfatter også, på sitt høyeste nivå, en hellig plikt til å vise kjærlighet, respektere og ha omsorg for alle mennesker som vi deler jorden med. De er Guds sønner og døtre, våre søstre og våre brødre, og deres evige lykke er selve hensikten med skaperverket.
Forfatteren Antoine de Saint-Exupéry fortalte følgende: En dag, mens han reiste på tog, satt han midt iblant en gruppe flyktninger. Dypt rørt av håpløsheten han så i ansiktet på et lite barn, utbrøt han: “Når en ny rose ved mutasjon blir født i en hage, gleder alle gartnere seg. De isolerer rosen, pleier den, dyrker den. Men det finnes ingen gartner for menneskene.”10
Mine brødre og søstre, skulle vi ikke være gartnere for våre medmennesker? Er vi ikke vår brors vokter? Jesus befalte oss å elske vår neste som oss selv.11 Fra hans munn betyr ikke ordet neste bare geografisk nærhet. Det innebærer nærhet til hjertet. Det omfatter alle innbyggere på denne planeten – enten de bor i nærheten av oss eller i et land langt borte, uavhengig av deres opprinnelse, personlig bakgrunn eller omstendigheter.
Som Kristi disipler har vi en høytidelig plikt til å arbeide utrettelig for fred og harmoni blant alle nasjoner på jorden. Vi må gjøre vårt aller beste for å beskytte og gi lindring til de svake, trengende og alle som lider eller som blir undertrykt. Fremfor alt er den største kjærlighetsgave vi kan tilby våre medmennesker, å dele evangeliets glede med dem og innby dem til å komme til sin Frelser gjennom hellige pakter og ordinanser.
Tredje prinsipp: Vi oppfordres til å delta i skaperverket.
Den guddommelige skapelsesprosessen er ennå ikke fullført. Hver dag fortsetter Guds skaperverk å vokse, utvide og formere seg. Det er fantastisk at vår himmelske Fader innbyr oss til å delta i sitt skapende verk.
Vi deltar i skaperverket når vi dyrker jorden eller tilføyer våre egne konstruksjoner til denne verden – så lenge vi viser respekt for Guds skaperverk. Våre bidrag kan uttrykkes gjennom skapelsen av kunstverk, arkitektur, musikk, litteratur og kultur, som utsmykker vår planet, levendegjør sansene og lyser opp vårt liv. Vi bidrar også gjennom vitenskapelige og medisinske oppdagelser som bevarer jorden og livet på den. President Thomas S. Monson oppsummerte dette prinsippet med disse vakre ordene: “Gud lot verden stå der uferdig, slik at mennesket kunne få bruke sine ferdigheter på den … Dermed gir han oss gleden ved å kunne skape.”12
I Jesu lignelse om talentene, da mesteren kom hjem fra sin reise, roste og belønnet han de to tjenerne som hadde utviklet og foredlet sine talenter. Til sammenligning kalte han tjeneren som skjulte sitt unike talent i jorden for “ulønnsom”, og han tok fra ham det han hadde mottatt.13
På samme måte handler ikke vår rolle som forvaltere av det jordiske skaperverket utelukkende om å bevare det. Herren forventer at vi arbeider flittig, ifølge Den hellige ånds tilskyndelser, med å vokse og forbedre ressursene han har betrodd oss – ikke bare til vårt beste, men for å velsigne andre.
Blant alle menneskenes prestasjoner kan ingen måle seg med opplevelsen av å bli medskapere med Gud når det gjelder å gi liv eller hjelpe et barn å lære, vokse og trives – enten det er som foreldre, lærere eller ledere eller i en annen rolle. Det finnes ingen forvaltning som er mer hellig, mer tilfredsstillende, og også mer krevende, enn å samarbeide med vår Skaper om å sørge for fysiske legemer til hans åndebarn, og deretter hjelpe dem å nå sitt guddommelige potensial.
Ansvaret med å være medskaper er en konstant påminnelse om at livet og hver persons legeme er hellig, at de ikke tilhører noen annen enn Gud, og at han har gjort oss til voktere som skal respektere, beskytte og ta vare på dem. Guds bud, som styrer formeringsevnen og opprettelsen av evige familier, veileder oss i denne hellige forvaltning, som er så avgjørende for hans plan.
Mine brødre og søstre, vi skulle forstå at alt er åndelig for Herren – også de mest timelige aspektene av vårt liv. Jeg vitner om at store åndelige velsignelser er lovet dem som elsker og tar vare på jorden og sine medmennesker. Hvis du holder deg trofast i denne hellige forvaltningen og ærer dine evige pakter, vil du vokse i kunnskapen om Gud og hans Sønn Jesus Kristus, og du vil føle deres kjærlighet og deres innflytelse i større grad i ditt liv. Alt dette vil forberede deg til å bo sammen med dem og motta ytterligere skapende kraft14 i det kommende liv.
På slutten av denne jordiske tilværelse vil Mesteren be oss om å redegjøre for vår hellige forvaltning, herunder hvordan vi har tatt vare på hans skaperverk. Jeg ber om at vi da vil få høre hans kjærlige ord hvisket i vårt hjerte: “Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!”15 I Jesu Kristi navn. Amen.