Kapittel 17
Alma og hans folk flykter
En dag mens Almas folk arbeidet ute på åkrene, kom en lamanitt-hær over grensen til landet deres.
Nephittene ble skremt og sprang mot byen for å komme i sikkerhet. Alma ba dem huske Gud, så ville Gud hjelpe dem. Nephittene begynte å be.
Herren bløtgjorde lamanittenes hjerter, og de skadet ikke nephittene. Lamanittene hadde gått seg bort mens de forsøkte å finne kong Limhis folk.
Lamanittene lovet Alma at de ikke skulle plage hans folk hvis han ville fortelle dem hvordan de skulle komme tilbake til sitt eget land. Alma viste dem veien.
Men lamanittene holdt ikke løftet sitt. De satte vakter rundt landet, og Alma og hans folk hadde ikke lenger sin frihet.
Lamanittenes konge satte Amulon til hersker over Almas folk. Amulon hadde vært nephitt og en av kong Noahs ugudelige prester.
Amulon satte Almas folk til å arbeide meget hardt. De ba om hjelp, men Amulon sa at hvis noen ble tatt i å be, ville de bli drept. Folket fortsatte å be i sitt hjerte.
Gud hørte deres bønner og ga folket styrke så arbeidet virket lettere å utføre. Folket var muntert og tålmodig.
Det gledet Gud at folket var trofast. Han fortalte Alma at han ville hjelpe dem å flykte fra lamanittene.
Om natten samlet folket sammen maten sin og dyrene sine. Neste morgen sørget Gud for at lamanittene sov mens Alma og hans folk forlot byen.
Da de hadde vært underveis i 12 dager, kom de frem til Zarahemla, hvor kong Mosiah og hans folk ønsket dem velkommen.