Kapittel 42
Tegnene på Kristi korsfestelse
Trettitre år var gått siden folket hadde sett tegnene på Jesu Kristi fødsel.
Nå ventet de på tegnet på hans død – tre dager med mørke.
Noen trodde ikke at tegnene ville vise seg. De kranglet med dem som trodde.
En dag ble det et voldsomt uvær og en fryktelig storm.
Det lynte og tordnet så hele jorden skalv.
Byen Zarahemla kom i brann. Byen Moroni sank i havet. Byen Moronihah ble begravet.
Et jordskjelv rystet hele jorden. Hovedveier ble brutt opp og bygninger raste sammen. Mange byer raste sammen og mange mennesker ble drept.
Uværet og jordskjelvet varte i omkring tre timer.
Da uværet og jordskjelvet var over, var hele landet dekket av et tykt mørke. Det fantes ikke lys noe sted. Folket kunne til og med føle mørket.
Mørket varte i tre dager. Stearinlys ville ikke brenne og folket kunne ikke se solen, månen eller stjernene.
Folket gråt på grunn av mørket, ødeleggelsene og alle som var døde. De angret på at de ikke hadde omvendt seg fra sine synder.
Da hørte folket stemmen til Jesus Kristus.
Jesus fortalte dem om de fryktelige ødeleggelsene i landet. Han sa at de mest ugudelige menneskene var blitt drept.
Han sa at de som ikke var blitt drept, måtte omvende seg. Hvis de gjorde det og kom til ham, ville han velsigne dem.
Folket ble så forundret over å høre stemmen at de sluttet å gråte. Alt var stille i mange timer.
Da talte Jesus igjen og sa at han ofte hadde forsøkt å hjelpe folket. Hvis de nå ville omvende seg, kunne de fremdeles komme tilbake til ham.
Etter tre dager vek mørket bort. Folket gledet seg, og glade takket de Herren.