Kapittel 23 Ammon, en god tjener Mosiahs fire sønner forlot Zarahemla for å forkynne evangeliet for lamanittene. De dro til hver sin by. Alma 17:12–13 Ammon dro til Ishmaels land. Da han kom inn i byen, bandt lamanittene ham og førte ham frem for kongen, som het Lamoni. Alma 17:20–21 Ammon fortalte kong Lamoni at han ønsket å bo sammen med lamanittene. Dette gjorde Lamoni glad, og han ba mennene sine om å sette Ammon fri. Alma 17:22–24 Ammon sa at han ville være en av kongens tjenere. Kongen sendte ham ut for å gjete dyrene hans. Alma 17:25 En dag mens Ammon og noen andre tjenere førte dyrene til vanningsstedet, kom noen lamanittiske røvere og spredte dyrene og forsøkte å stjele dem. Alma 17:26–27; 18:7 De tjenerne som var sammen med Ammon, ble redde. Kong Lamoni hadde drept andre tjenere som hadde mistet dyr til disse røverne. Alma 17:28 Ammon forsto at dette var hans sjanse til å bruke Herrens kraft til å vinne lamanittenes hjerter. Da ville de høre på det han forkynte for dem. Alma 17:29 Ammon fortalte tjenerne at hvis de samlet sammen de spredte dyrene, ville ikke kongen drepe dem. Alma 17:31 Ammon og de andre tjenerne fant raskt dyrene igjen og drev dem tilbake til vanningsstedet. Alma 17:32 Lamanitt-røverne kom tilbake. Ammon ba de andre tjenerne om å passe på dyrene mens han kjempet med røverne. Alma 17:33 Lamanitt-røverne var ikke redde for Ammon. De trodde de lett kunne drepe ham. Alma 17:35 Ammon var fylt av Guds kraft. Han slo og drepte noen av røverne med stener. Dette gjorde resten av dem rasende. Alma 17:35–36 De prøvde å drepe Ammon med klubbene sine, men hver gang en av røverne løftet klubben for å slå Ammon, hugget han armen av dem. Røverne ble redde og flyktet. Alma 17:36–38 Tjenerne tok de avhuggede armene med til kong Lamoni og fortalte ham hva Ammon hadde gjort. Alma 17:39; 18:1 Kongen ble forbløffet over Ammons store styrke. Han ville treffe Ammon, men var redd fordi han trodde Ammon var Den Store Ånd. Alma 18:2–4, 11 Da Ammon gikk inn for å møte ham, visste ikke kong Lamoni hva han skulle si. Han sa ikke noe på en hel time. Alma 18:14 Den hellige ånd hjalp Ammon å forstå hva kong Lamoni tenkte. Ammon forklarte at han ikke var Den Store Ånd. Han var et menneske. Alma 18:16–19 Kongen tilbød Ammon alt han bare ville ha, hvis han ville fortelle hvor han hadde fått kraft fra til å slå røverne og lese kongens tanker. Alma 18:20–21 Ammon sa at det eneste han ønsket, var at kong Lamoni skulle tro på det han hadde å si. Kongen sa at han ville tro alt som Ammon fortalte ham. Alma 18:22–23 Ammon spurte kong Lamoni om han trodde på Gud. Kongen sa at han trodde på en stor ånd. Alma 18:24–27 Ammon sa at Den Store Ånd er Gud, at Gud skapte alt som er i himmelen og på jorden, og at han kjenner menneskenes tanker. Alma 18:28–32 Ammon fortalte at menneskene er skapt i Guds bilde. Han fortalte også at Gud hadde kalt ham til å forkynne evangeliet for Lamoni og hans folk. Alma 18:34–35 Ammon brukte Skriftene da han underviste kong Lamoni om skapelsen, Adam og Jesus Kristus. Alma 18:36, 39 Kong Lamoni trodde på Ammon og ba om tilgivelse for sine synder. Så falt han til jorden som om han var død. Alma 18:40–42 Tjenerne bar kongen inn til hans hustru og la ham på en seng. Da det var gått to dager, trodde tjenerne at han var død og bestemte seg for å begrave ham. Alma 18:43; 19:1 Dronningen trodde ikke at hennes mann var død. Hun hadde hørt om Ammons store kraft og ba ham hjelpe kongen. Alma 19:2–5 Ammon visste at Guds kraft var over Lamoni. Han fortalte dronningen at Lamoni ville våkne neste dag. Alma 19:6–8 Hun ble ved Lamonis seng hele natten. Neste dag sto Lamoni opp og fortalte at han hadde sett Jesus Kristus. Kongen og dronningen ble fylt av Den hellige ånd. Alma 19:11–13 Lamoni fortalte sitt folk om Gud og Jesus Kristus. De som trodde, omvendte seg fra sine synder og ble døpt. Alma 19:31, 35