Kapittel 35
Kaptein Moroni og Pahoran
Kaptein Moroni ble glad for å høre at Helaman og hans hær hadde tatt tilbake mye av nephittenes land fra lamanittene.
Men Helaman og hans hær trengte hjelp. De hadde ikke nok soldater til å forsvare så mange byer.
Kaptein Moroni skrev et brev til Pahoran, som var overdommer og guvernør. Han ba Pahoran om å sende flere soldater for å hjelpe Helamans hær.
Lamanittene angrep en nephittisk by som Helaman hadde tatt tilbake. De drepte mange nephitter og jaget resten ut av byen.
Moroni var sint på regjeringen for at den ikke hadde sendt hjelp, og han skrev et nytt brev til Pahoran.
Kaptein Moroni skrev at mange mennesker var blitt drept fordi Pahoran ikke hadde sendt flere soldater.
Hvis ikke Pahoran straks sendte menn og mat, ville Moroni dra til Zarahemla med hæren sin og ta det den trengte.
Moroni fikk snart et brev fra Pahoran. Han var bedrøvet over at Moroni og hans hæravdelinger led vondt.
Pahoran fortalte Moroni at en gruppe ugudelige nephitter som ble kalt kongemenn, ikke ønsket å ha ham som overdommer. De hadde tvunget ham og dem som støttet ham, ut av Zarahemla.
Pahoran tilføyde at han var i ferd med å samle en hær for å prøve å ta tilbake Zarahemla.
Kongemennene hadde valgt en konge som sin leder og slått seg sammen med lamanittene.
Pahoran var ikke sint på grunn av det Moroni hadde skrevet. Også han ønsket frihet for nephittene.
Han ba Moroni om å ta med seg noen menn for å hjelpe ham og sa at hvis Moroni samlet flere menn underveis, kunne deres felles hær klare å ta tilbake Zarahemla.
Kaptein Moroni var glad for at Pahoran fremdeles var trofast mot sitt land og at han fremdeles ønsket frihet for sitt folk.
Moroni dro med noen av sine menn for å møte Pahoran. Han bar frihetens fane, og tusenvis av menn sluttet seg til dem underveis.
Moronis og Pahorans felles hær marsjerte mot Zarahemla. De drepte kongen til de ugudelige nephittene og tok hans menn til fange.
Så sendte Moroni mat og 12 000 soldater for å hjelpe nephittenes hærstyrker. Disse hærstyrkene drev lamanittene ut, og det ble fred i landet igjen.