Kapittel 34
Helaman og de 2 000 unge krigerne
Ammons folk hadde lovet Gud at de aldri skulle gå i krig mer. De bodde i nærheten av nephittene, og nephittene beskyttet dem.
Da fiendene til Ammons folk angrep nephittene, ville Ammons folk bryte sitt løfte for å hjelpe nephittene i kampen.
Helaman og de andre nephittiske lederne ville ikke at Ammons folk skulle bryte sitt løfte til Gud.
De unge sønnene til Ammons folk hadde ikke gitt noe løfte. De ønsket å hjelpe nephittenes hær å kjempe for landets frihet.
To tusen av disse unge mennene valgte å forsvare landet sitt. De ba Helaman om å være deres leder.
Disse unge mennene var tapre, modige og sterke. De var også ærlige og pålitelige, og de holdt Guds bud.
Helaman ledet sine 2 000 unge krigere i kamp. Han kalte dem sine sønner, og de kalte ham sin far.
Selv om Helamans sønner aldri hadde vært i kamp, var de ikke redde. Mødrene deres hadde lært dem å ha tro på Gud og vite at han ville hjelpe dem.
Helaman og hans hær kjempet mange slag mot lamanittene. Disse unge mennene adlød alle Helamans befalinger.
De kjempet tappert og hjalp til med å drive fienden ut. Da krigen var over, så Helaman at alle hans sønner hadde blitt såret, men ingen av dem var blitt drept.
Det var et mirakel. Helaman var lykkelig. Han visste at disse unge mennene hadde blitt beskyttet fordi de hadde stor tro på Gud.