Tanker å huske på

Pakten

I Det gamle testamente vil du ofte lese ordet pakt. I dag ser vi vanligvis på pakter som hellige løfter til Gud, men i oldtiden var pakter også en viktig del av menneskers omgang med hverandre. For sin sikkerhet og overlevelse trengte folk å kunne stole på hverandre, og pakter var en måte å sikre denne tilliten på.

Da Gud talte til Noah, Abraham eller Moses om pakter, innbød han dem til å inngå et tillitsforhold til ham. Et av de mest kjente eksemplene på en pakt i Det gamle testamente er den Gud inngikk med Abraham og Sara – og deretter fornyet med deres etterkommere Isak og Jakob (også kalt Israel). Vi kaller ofte dette Abrahams pakt, selv om den i Det gamle testamente ganske enkelt var kjent som “pakten”. Du vil se at Det gamle testamente i bunn og grunn er historien om mennesker som så seg selv som arvinger til denne pakten – paktsfolket.

Abrahams pakt er fortsatt viktig i dag, spesielt for siste dagers hellige. Hvorfor? Fordi vi også er paktsfolket, enten vi er direkte etterkommere av Abraham, Isak og Jakob eller ikke (se Galaterne 3:27–29). Derfor er det viktig å forstå hva Abrahams pakt er og hvordan den gjelder for oss i dag.

Hva er Abrahams pakt?

Abraham ønsket å “være en som enda mer hengivent fulgte rettferdighet” (Abraham 1:2), så Gud inviterte ham til å inngå et paktsforhold. Abraham var ikke den første som hadde dette ønsket, og han var ikke den første til å motta en pakt. Han søkte “fedrenes velsignelser” (Abraham 1:2) – velsignelser som ble gitt Adam og Eva ved pakt og deretter dem som søkte disse velsignelsene flittig.

Guds pakt med Abraham lovet fantastiske velsignelser: et arveland, en stor etterslekt, tilgang til prestedømsordinanser og et navn som ville bli hedret i mange generasjoner fremover. Men denne pakten fokuserte ikke bare på velsignelsene Abraham og hans familie ville motta, men også på den velsignelse de ville være for resten av Guds barn. “Du skal bli en velsignelse”, erklærte Gud, “og i deg skal alle jordens slekter velsignes” (1 Mosebok 12:2–3).

Ga denne pakten Abraham, Sara og deres etterkommere privilegert status blant Guds barn? Bare i den forstand at det er et privilegium å velsigne andre. Abrahams familie skulle “bære denne tjenestegjerning og dette prestedømme ut til alle nasjoner” og dele “evangeliets velsignelser som er frelsens velsignelser, ja, det evige livs velsignelser” (Abraham 2:9, 11).

Denne pakten var velsignelsen Abraham lengtet etter. Etter å ha mottatt den sa Abraham i sitt hjerte: “Din tjener har søkt deg oppriktig, nå har jeg funnet deg” (Abraham 2:12).

Det var for flere tusen år siden, men denne pakten har blitt gjengitt i vår tid (se 1 Nephi 22:8–12). Og den blir nå oppfylt i Guds folks liv. Oppfyllelsen av pakten går faktisk stadig fortere i de siste dager etter hvert som Guds verk går fremover og velsigner familier over hele verden. Og enhver som, i likhet med Abraham, ønsker å være en som enda mer hengivent følger rettferdighet, enhver som oppriktig søker Herren, kan være en del av den.

Hva betyr Abrahams pakt for meg?

Du er et av paktens barn. Du inngikk en pakt med Gud da du ble døpt. Du fornyer denne pakten hver gang du deltar i nadverden. Og du inngår hellige pakter i tempelet. Sammen gjør disse paktene deg til en deltager i Abrahams pakt, hvis fylde finnes i tempelordinanser. President Russell M. Nelson har sagt: “Til slutt, i det hellige tempel, kan vi bli medarvinger til velsignelsene av en evig familie, slik det en gang ble lovet Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere.”¹

Gjennom disse paktene og ordinansene blir vi Guds folk (se 2 Mosebok 6:7; 5 Mosebok 7:6; 26:18; Esekiel 11:20). Vi blir annerledes enn verden rundt oss. Våre pakter gjør det mulig for oss å være sanne og trofaste Jesu Kristi disipler. “Våre pakter”, forklarte president Nelson, “binder oss til ham og gir oss guddommelig kraft.”² Og når Gud velsigner sitt folk med sin kraft, er det med oppfordring og forventning om at de vil velsigne andre – at de vil “være en velsignelse” for “alle jordens familier” (Abraham 2:9, 11).

Dette er den dyrebare forståelsen som ble gitt oss på grunn av gjengivelsen av Abrahams pakt gjennom profeten Joseph Smith. Så når du leser om pakter i Det gamle testamente, må du ikke bare tenke på Guds forhold til Abraham, Isak og Jakob. Tenk også på hans forhold til deg. Når du leser om løftet om utallige etterkommere (se 1 Mosebok 28:14), må du ikke bare tenke på de millioner som i dag kaller Abraham sin far. Tenk også på Guds løfte til deg om en evig familie og evig forøkelse (se Lære og pakter 131:1–4; 132:20–24). Når du leser om løftet om et arveland, må du ikke bare tenke på det landet som ble lovet Abraham. Tenk også på jordens celestiale fremtid – en arv lovet de “saktmodige” som “venter på Herren” (Matteus 5:5; Salmene 37:9, 11; se også Lære og pakter 88:17–20). Og når du leser om løftet om at Guds paktsfolk vil velsigne “alle jordens familier” (Abraham 2:11), må du ikke bare tenke på tjenestegjerningen til Abraham eller profetene som nedstammer fra ham. Tenk også på hva du kan gjøre – som en som følger Jesu Kristi pakt – for å være til velsignelse for familiene rundt deg.

Noter

1. Russell M. Nelson, “Pakter”, Liahona, nov. 2011, 88.

2. Russell M. Nelson, “Vi kan bringe Jesu Kristi kraft inn i vårt liv”, Liahona, mai 2017, 41. President Linda K. Burton har sagt: “Å inngå og holde pakter innebærer å velge å knytte oss til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Det er å bestemme seg for å følge Frelseren” (“Kraft, glede og kjærlighet ved å holde pakter”, Liahona, nov. 2013, 111).