7.‒13. august

Romerne 1–6

“Guds kraft til frelse”

Les Romerne 1–6 med en bønn i hjertet og med klassemedlemmene i tankene. Dette vil hjelpe deg å være følsom for Åndens tilskyndelser når du forbereder deg til å undervise.

Oppfordre til å dele

Vurder å gi klassemedlemmene noen minutter til å granske Romerne 1–6 for å finne et vers som Den hellige ånd hjalp dem å forstå bedre. Deretter kan de dele verset de valgte, med en som sitter i nærheten.

Undervis i læren

Romerne 1:16–17

“Jeg skammer meg ikke ved evangeliet”.

• Mange har opplevd å bli latterliggjort for sin tro. For å hjelpe klassemedlemmene når de opplever slike ting, kan du be dem lese Romerne 1:16–17 og tenke på tilfeller i Apostlenes gjerninger da Paulus viste at han ikke skammet seg over evangeliet. Klassemedlemmene kan kanskje også gi grunner til at de ikke skammer seg over Jesu Kristi evangelium. Eller de kan fortelle om tilfeller da de eller andre viste at de ikke skammet seg over evangeliet.

  

  Vi trenger ikke å skamme oss over å bære vitnesbyrd om evangeliet.

Romerne 2:28–29

Sant disippelskap kommer av vårt indre engasjement, ikke bare av våre handlinger.

• Hvordan kan vi vurdere vårt eget disippelskap? Paulus’ råd til romerne kan hjelpe oss å huske å fokusere mer på hjertet og ånden (Romerne 2:29) enn på ytre handlinger. For å hjelpe klassen å forstå Paulus’ råd kan du skrive teksten fra Romerne 2:28–29 på tavlen. Erstatt ordet jøde med siste dagers hellig og ordet omskjærelse med pakten. Hvordan styrker denne endringen vår forståelse av Paulus’ læresetninger? Dere kan også snakke om eksempler på ting vi gjør som medlemmer av Kirken, som er mer meningsfylte og virkningsfulle når de gjøres med hjertet og ånden (se Romerne 2:29).

Romerne 3–6

“Der synden ble stor, ble nåden enda større!”

• Hvordan kan du hjelpe klassemedlemmene å forstå Paulus’ læresetninger om tro, gjerninger og nåde? Vurder å dele følgende to situasjonsbeskrivelser for å hjelpe dem å forstå at vi ikke skulle se på våre gode gjerninger som en måte å bevise vår verdighet, og vi skulle heller ikke se på Kristi nåde som grunn til å unnskylde våre feil og synder. Klassemedlemmene kan gjerne lete etter sannheter i Romerne 3:20–31; 5:1–2; 6:1–2, 21–23 som kan hjelpe Gloria og Justin. Hvilke andre sannheter i “Ytterligere ressurser” kan hjelpe klassemedlemmene å forstå hvor viktig det er med både gode gjerninger og Kristi nåde?

  Situasjon 1

  En venninne som heter Gloria, føler seg overveldet i sin innsats for å være en trofast disippel. Hun arbeider hardt for å gjøre alt hun føler hun bør gjøre, men hun er ofte redd for at hun kommer til kort. “Er jeg god nok?” tenker hun. “Vil Herren godta meg?”

  Situasjon 2

  En venn som heter Justin, bekymrer seg ikke så mye for å ta gode valg. Han tror på Jesus Kristus, han deltar på sine møter i kirken, og han er en kjærlig far og et godt medmenneske. Likevel har han valgt å ikke etterleve normene som ville kvalifisere ham til en tempelanbefaling. Når familie og venner prøver å oppfordre ham til å forberede seg til tempelet, svarer han: “Jeg er et godt menneske. Jeg tror på Kristus. Han har allerede betalt prisen for mine synder, og jeg tror ikke han vil holde meg unna Det celestiale rike på grunn av slike småting.”

Ytterligere ressurser

Tro, nåde og gjerninger.

Situasjon 1

• Ether 12:27

• Moroni 10:32–33

• J. Devn Cornish: “Er jeg god nok? Kommer jeg til å klare det?”, Liahona, nov. 2016, 32–34

• President Dieter F. Uchtdorf sa: “Frelse kan ikke kjøpes med lydighetens valuta. Den ble kjøpt for Guds Sønns blod … Nåde er en gave fra Gud, og vårt ønske om å være lydige mot alle Guds bud er å strekke ut vår jordiske hånd for å motta denne hellige gaven fra vår himmelske Fader” (“Nådens gave”, Liahona, mai 2015, 109–10).

Situasjon 2

• Jakob 2:17–26

• Helaman 12:23–24

• D. Todd Christofferson, “Da blir dere i min kjærlighet”, Liahona, nov. 2016, 48–51

• President Uchtdorf underviste: “Hvis nåde er en gave fra Gud, hvorfor er da lydighet mot Guds bud så viktig? Hvorfor bry seg med Guds bud – eller omvendelse, for den saks skyld? … Vår lydighet mot Guds bud [er] en naturlig følge av vår uendelige kjærlighet og takknemlighet for Guds godhet. Denne formen for ekte kjærlighet og takknemlighet fletter på mirakuløst vis våre gjerninger sammen med Guds nåde” (“Nådens gave”, 109).

Vi kan forbedre vår undervisning

Ditt kall er inspirert. Som lærer har du blitt kalt av Herren til å velsigne hans barn. Herren ønsker at du skal lykkes, så når du lever verdig til hans hjelp, vil han gi deg åpenbaringen du søker. (Se Undervisning på Frelserens måte, 5.)