“25. april–1. mai. 2 Mosebok 24; 31–34: ‘Mitt åsyn skal gå med’”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: Det gamle testamente 2022 (2021)
“25. april–1. mai. 2 Mosebok 24; 31–34”, Kom, følg med meg – for Søndagsskolen: 2022
25. april–1. mai
2 Mosebok 24; 31–34
“Mitt åsyn skal gå med”
La disse ordene fra eldste Jeffrey R. Holland veilede din forberedelse til å undervise: “De fleste kommer ikke til kirken bare for å søke noen nye kjensgjerninger i evangeliet … De kommer for å søke en åndelig opplevelse … De ønsker at deres tro skal styrkes og deres håp fornyes” (“En lærer kommet fra Gud”, Lys over Norge, juli 1998, 26).
Skriv ned inntrykkene dine
Oppfordre til å dele
Klassemedlemmene kan forestille seg at en venn sier: “Jeg leser ikke Det gamle testamente. Det virker ikke relevant for livet mitt.” Be dem svare ved å fortelle om noe de syntes var meningsfylt i sitt studium av Det gamle testamente nylig.
Undervis i læren
Vi helligholder sabbaten som et tegn på vår forpliktelse overfor Herren.
-
Du kan gjerne begynne med å spørre klassemedlemmene om de noen gang har måttet forklare for et familiemedlem eller en venn hvorfor de bruker søndager annerledes enn andre dager. Be dem fortelle hva de har sagt eller hva de kan si i fremtiden. Å lese 2 Mosebok 31:12–17 eller uttalelsen under “Ytterligere ressurser” kan gi dem flere ideer. Hvordan viser våre valg på sabbaten vår forpliktelse overfor Jesus Kristus?
-
Selv om straffene som er beskrevet i 2 Mosebok 31:14–15 ikke gjelder i dag, viser de hvor sterkt Herren føler for sabbaten. Hvorfor er dette budet så viktig? Det kan hjelpe å drøfte disse skriftstedene: 2 Mosebok 31:12–17; Jesaja 58:13–14; Lære og pakter 59:9–13.
Synd er å vende seg bort fra Gud, men han tilbyr en vei tilbake.
-
For å hjelpe klassemedlemmene å grunne på og personliggjøre beretningen i 2 Mosebok 32, kan du be dem først gjennomgå kapittelet hver for seg eller i grupper. Be så noen av klassemedlemmene ta rollen som israelitter som ble utålmodige da de ventet på at Moses skulle komme tilbake, og bestemte seg for å lage en gyllen avgud. Hvilke følelser kan ha ført dem til avgudsdyrkelse? Andre elever kan prøve å overtale dem til å være trofaste mot Herren og hans profet. Klassemedlemmene kan snakke om hva som inspirerer dem til å holde sine pakter. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem som kanskje strever med å holde sine pakter?
-
Når folk leser Det gamle testamente, blir de noen ganger overrasket over de strenge straffene Herren foreskrev for synd. 2 Mosebok 34:1–9 kan hjelpe dem å forstå at selv om Gud ikke tolererer synd, er han også barmhjertig og tilgir dem som omvender seg. Kanskje klassemedlemmene kan lese dette skriftstedet og grunne på spørsmål som disse: Hva lærer disse versene oss om Herren? Hvorfor trenger vi å vite disse tingene om ham? Du kan gjerne påpeke at Joseph Smiths oversettelse av 2 Mosebok 34:7 forklarer at Gud ikke vil la “den opprørske være ustraffet” (istedenfor “den skyldige være ustraffet”). Hva kan det bety? Klassemedlemmene kan kanskje fortelle hvordan de har vært vitne til Guds barmhjertighet. Hvordan er det mulig for Gud å være både fullkomment barmhjertig og fullkomment rettferdig? (se Alma 42:13–15).
-
2 Mosebok 34:6–17 kan ses som instruksjoner for å hjelpe israelittene å omvende seg fra sin avgudsdyrkelse (beskrevet i 2 Mosebok 32). Hva finner vi i disse versene som kan ha hjulpet israelittene å omvende seg? Hva lærer denne instruksjonen oss om Herren og omvendelse?
Vi trenger Guds nærhet i vårt liv.
-
Hvordan vil du hjelpe klassemedlemmene å anvende det Herren sa til Moses i 2 Mosebok 33:11–17? Du kan begynne med å gjennomgå det verk som Gud fremdeles trengte at Moses skulle utføre (se 2 Mosebok 33:1–3). Hva finner vi i vers 11–17 som må ha styrket og trøstet Moses? Klassemedlemmene kan tenke på noe Gud ønsker at de skal gjøre – som å utføre et kall i Kirken, et ansvar i familien eller en anledning til omsorgstjeneste. De kan så lese versene igjen. Hvilken innsikt får vi om hvordan Gud vil støtte oss?
Ytterligere ressurser
Sabbaten er et tegn.
President Russell M. Nelson forklarte: “Da jeg var mye yngre, studerte jeg arbeidet til andre som hadde samlet lister over ting å gjøre og ting å ikke gjøre på sabbaten. Det var først senere jeg lærte av Skriftene at min oppførsel og min innstilling på sabbaten utgjorde et tegn mellom meg og min himmelske Fader [se 2 Mosebok 31:13; Esekiel 20:12, 20]. Med denne forståelsen trengte jeg ikke lenger lister over ting jeg skulle eller ikke skulle gjøre. Når jeg måtte avgjøre om en aktivitet var passende på sabbaten eller ikke, tenkte jeg ganske enkelt: ‘Hva slags tegn ønsker jeg å gi Gud?’ Dette spørsmålet gjorde mine valg om sabbaten krystallklare” (“Sabbaten er en lyst”, Liahona, mai 2015, 129).