Bibliotek
Leksjon 24: Utreisen fra Nauvoo og ferden vestover


Leksjon 24

Utreisen fra Nauvoo og ferden vestover

Innledning

Under Brigham Youngs inspirerte ledelse fullførte de hellige byggingen av Nauvoo tempel, hvor de inngikk hellige pakter før de tok fatt på sin strabasiøse ferd til sitt nye hjem i Rocky Mountains. Disse tempelpaktene ga de hellige styrke og inspirasjon når de møtte vanskeligheter underveis. Som disse trofaste helliges arvinger, kan vi lære av deres eksempel og berede veien for at andre kan få nyte evangeliets velsignelser.

Bakgrunnsstoff

  • Gordon B. Hinckley, “True to the Faith,” Ensign, mai 1997, 65–67.

  • M. Russell Ballard, “Dere har intet å frykte ved reisen,” Lys over Norge, juli 1997, 61.

  • Kirkens historie i tidenes fylde – elevhåndbok, 2. utg. [Kirkens skoleverks håndbok, 2003), 302–14, 329–36.

Undervisningsforslag

Nauvoo tempel ferdigstilles

Bilde
Nauvoo tempel
Bilde
Nauvoo Illinois tempel

Vis et bilde av det opprinnelige Nauvoo tempel, eller bruk et bilde av det nye Nauvoo Illinois tempel (se Kunst inspirert av evangeliet [2009], nr. 118). Fortell elevene at etter at de siste-dagers-hellige forlot Nauvoo, ble templet de hadde bygget skadet av brann i 1848, og deretter nesten fullstendig jevnet med jorden av en tornado i 1850. Rundt 150 år senere ble det bygget et nytt tempel, som lignet veldig på det opprinnelige, og ble innviet i juni 2002.

Forklar at etter at Joseph Smith led martyrdøden, arbeidet de hellige under ledelse av De tolv apostlers quorum for å fullføre det opprinnelige Nauvoo tempel så fort som mulig. Vis følgende uttalelser, og be en elev lese dem høyt. Be klassen merke seg hvilke ofre de hellige gjorde for å bygge Nauvoo tempel:

“Over 1000 mann ga hver 10. dag i form av arbeid. Louisa Decker, en ung jente, ble imponert over at moren solgte sitt porselensservise og et fint sengeteppe som sitt bidrag til templet. Andre siste-dagers-hellige ga hester, vogner, kuer, flesk og korn for å hjelpe til med byggingen av templet. Kvinnene i Nauvoo ble bedt om å bidra med sine småmynter til tempelfondet” (Vår arv: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges historie i korte trekk [1996], 59).

Elizabeth Terry Kirby Heward ga den eneste eiendelen hun hadde å gi – klokken som hadde tilhørt hennes mann, som nylig var gått bort. “Jeg ga den for å bidra til Nauvoo tempel og alt annet som jeg kunne avse, og de siste få dollarne som jeg hadde i verden, og til sammen utgjorde dette nesten 50 dollar” (sitert i Carol Cornwall Madsen, In Their Own Words: Women and the Story of Nauvoo [1994], 180).

Forklar at på grunn av økende forfølgelse av de hellige og trusler fra Kirkens fiender, bekjentgjorde Kirkens ledere 24. september 1845 at de hellige skulle forlate Nauvoo neste vår. Spør elevene:

  • Hvordan tror du beslutningen om å forlate Nauvoo kan ha påvirket de helliges arbeid med å fullføre templet?

Forklar for elevene at selv om de hellige visste at de måtte forlate Illinois, økte de sin innsats for å fullføre templet før de reiste. Rom i templet ble innviet etter hvert som de ble fullført, slik at ordinanser kunne utføres så tidlig som mulig. Før sin død hadde profeten Joseph Smith forrettet begavelsesseremonien for en liten gruppe menn og kvinner. Den 10. desember 1845 begynte disse mennene og kvinnene å forrette tempelordinanser for andre medlemmer i de innviede rommene i templet. Be en elev lese høyt følgende to avsnitt, som beskriver innsatsen de hellige og deres ledere gjorde for å sikre at så mange som mulig mottok templets ordinanser før de forlot Nauvoo:

Fra 1844 til 1846 prioriterte president Brigham Young og De tolv ferdigstillelsen av Nauvoo tempel meget høyt. Begavelser og beseglinger ble utført der selv før bygningen sto ferdig. Brigham Young (1801-1877) skrev: “Så stor iver har de hellige lagt for dagen for å motta ordinansene [i templet], og så opptatt har vi vært av å forrette dem for dem, at jeg har gått fullstendig opp i Herrens verk i templet natt og dag og ikke tatt meg tid til å sove mer enn gjennomsnittlig fire timer i døgnet, og jeg har gått hjem bare en gang i uken” (i History of the Church, 7:567).

I tillegg til mennene som arbeidet i templet, “ble 36 kvinner ordinansarbeidere i Nauvoo tempel, og arbeidet døgnet rundt vinteren 1845-46 for å forrette ordinansene for så mange som mulig før utvandringen. ‘Jeg arbeidet i templet hver dag uten opphør helt til det ble stengt,’ fortalte Elizabeth Ann Whitney, en av de 36. ‘Jeg ga meg selv, min tid og min oppmerksomhet til denne oppgaven.’ Mange andre kvinner vasket klærne og tilberedte maten som fysisk oppretthold dette bemerkelsesverdige foretagendet” (Carol Cornwall Madsen, “Faith and Community: Women of Nauvoo,” i Joseph Smith: The Prophet, The Man, red. Susan Easton Black and Charles D. Tate jr. [1993], 233–34).

Forklar at mellom 10. desember 1845 og 7. februar 1846 – datoen da de hellige begynte å dra for å ta fatt på reisen vestover – mottok omtrent 5615 hellige begavelsens ordinans i Nauvoo tempel, og mange familier ble beseglet der.

  • Hva kan vi lære av de helliges ofre for å fullføre templet, selv om de visste at de snart måtte forlate Nauvoo? (Elevene kan nevne forskjellige prinsipper, som for eksempel følgende: Å motta templets ordinanser er verdt alle våre rettferdige anstrengelser og ofre. Vurder å skrive dette på tavlen for å understreke det.)

  • På hvilke måter tror du det å motta tempelordinanser kan ha forberedt dem som forlot Nauvoo, til reisen på over 1600 km for å finne tilflukt i det vestlige USA?

For å bidra til å besvare dette spørsmålet, kan du vise følgende uttalelser av søster Sarah Rich og eldste Robert D. Hales i De tolv apostlers quorum, og be en elev lese dem høyt:

Bilde
Sarah Rich

“Hadde det ikke vært for den tro og kunnskap vi mottok i Nauvoo tempel gjennom Herrens ånds innflytelse og hjelp, ville reisen ha vært som å hoppe ut i mørket” (Sarah Rich, sitert i Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid [2011], 30).

Bilde
Eldste Robert D. Hales

“Våre pionerforfedre ble beseglet som familier i Nauvoo. Paktene med Herren i Nauvoo tempel var en beskyttelse for dem under deres reise vestover, slik de er for oss alle i dag og gjennom hele vårt liv …

For disse første hellige var det å delta i templets ordinanser vesentlig for deres vitnesbyrd da de møtte lidelsene, sinte mobber, det å bli drevet bort fra komfortable hjem i Nauvoo og den lange og vanskelige reisen som lå foran dem. De var blitt begavet med kraft i det hellige tempel. Mann og hustru var beseglet til hverandre. Barn var beseglet til sine foreldre. Mange mistet familiemedlemmer på veien, men de visste at dette ikke var slutten for dem. De var blitt beseglet i templet for all evighet” (Robert D. Hales, “Temple Blessings,” New Era, feb. 2014, 4).

Spør elevene:

  • Hvilken virkning hadde det å motta tempelordinanser på de tidlige siste-dagers-hellige som ble tvunget til å foreta den lange reisen vestover? (Etter hvert som elevene svarer, kan du hjelpe dem å forstå følgende prinsipper: Tempelordinanser kan gi oss beskyttelse og styrke når vi står overfor tider med vanskeligheter og motgang.)

  • Hvordan har tempelarbeid beskyttet og styrket deg eller dem du kjenner, i tider med prøvelser?

Oppfordre elevene til å tenke over hva de kan gjøre for å få større åndelig beskyttelse og styrke ved å komme til Herrens hus.

Lære og pakter 136

Herrens instruksjoner til dem som reiste vestover

Bilde
kart, Kirkens flytting vestover

Be elevene slå opp Kart tilknyttet Kirkens historie, nr. 6, “Kirkens flytting vestover,” og be dem finne Nauvoo og Winter Quarters. Forklar at på grunn av usedvanlig mye regn og utilstrekkelige forsyninger, brukte de hellige som forlot Nauvoo i februar 1846, fire måneder på den 480 km lange reisen gjennom Iowa. I denne perioden var det over 500 siste-dagers-hellige menn – som ble kjent som Mormonbataljonen – som fulgte president Brigham Youngs oppfordring om å verve seg i Den amerikanske hær for å tjenestegjøre i krigen mot Mexico. Noen av mennene fikk selskap av hustru og barn. På denne måten tjente de penger til å hjelpe fattige medlemmer av Kirken å foreta reisen vestover, men mange familier sto igjen uten ektemenn og fedre på en del av sin reise vestover. Av disse grunnene besluttet Kirkens ledere at de ikke skulle fortsette vestover til Rocky Mountains før våren 1847. De hellige slo seg ned på et sted de kalte Winter Quarters. Det var der Brigham Young mottok åpenbaringen som er nedtegnet i Lære og pakter 136.

Be noen elever etter tur lese høyt fra Lære og pakter 136:1-5. Be klassen følge med for å finne ut hva Herren befalte de hellige å gjøre for å forberede seg til å fortsette reisen vestover.

  • Hvordan skulle kompaniene organiseres? Hvordan tror du denne organiseringen kan ha hjulpet de hellige på reisen?

  • Hvordan ligner denne organiseringen på Kirkens organisasjon i dag? (Når elevene har svart, kan du gjerne skrive følgende sannhet på tavlen: Herren organiserer sine hellige i grupper slik at hver enkelt kan bli veiledet og ivaretatt.)

  • Hva sier vers 4 om hvordan de hellige ville motta styrke i sin innsats for å utføre Herrens vilje?

Be elevene hver for seg studere Lære og pakter 136:6–11, og se etter hvordan de hellige skulle organisere seg for å ivareta hverandres behov og hjelpe de fattige og trengende på reisen vestover. Når elevene har fått tilstrekkelig tid, kan du vurdere å stille følgende spørsmål for å lede diskusjonen:

  • Hvilke ord eller uttrykk i vers 6–11 handler om hvordan de hellige skulle ha omsorg for hverandre og for de trengende? (Du kan gjerne understreke ordet “forberede” i vers 6, 7 og 9. Dette vil rette oppmerksomheten mot skriftstudieferdigheten å lære å gjenkjenne repetisjon.)

  • Hva sier vers 11 om hva Herren lover dem som prøver å hjelpe andre og berede veien for dem? (Når elevene svarer, kan du skrive følgende prinsipp på tavlen: Herren vil velsigne oss når vi hjelper andre og bereder veien for dem.)

  • Hvem har beredt veien for at du kan nyte evangeliets velsignelser? Hva gjorde vedkommende for å berede veien for deg?

Du kan gjerne forklare at ordet pioner kan defineres som en som går foran for å berede eller åpne veien så andre kan følge etter, og det betyr at vi alle kan være pionerer på noen måter. Gi elevene tid til å grunne på hva de kan gjøre for å hjelpe andre og berede veien så de kan nyte evangeliets velsignelser. Be noen elever uttrykke sine tanker. Bær vitnesbyrd om at Herren ønsker at vi hele livet skal gjøre vårt beste for å berede veien for at alle hans barn kan motta evangeliet og vende tilbake til ham.

Forklar at de hellige adlød Herrens befalinger ved å hjelpe hverandre og berede veien for dem som kom etter dem. Den første gruppen pionerer forlot Winter Quarters 5. april 1847. De reiste mer enn 1600 km og ankom Saltsjødalen i slutten av juli 1847. 24. juli 1847 kom president Brigham Young inn i dalen, og mottok bekreftelse på at de hellige hadde funnet sitt nye hjem.

Vis følgende uttalelse av eldste William R. Walker, et tidligere medlem av De sytti, og be en elev lese den høyt:

Bilde
Eldste William R. Walker

“Om dere er etterkommere av pionerer eller ei, er mormonpionerenes arv av tro og offer deres arv. Dette er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges edle arv” (“Vær tro mot pakten,” Ensign eller Liahona, mai 2014, 97).

  • Hvorfor tror du det er viktig for ethvert medlem av Kirken å forstå at “mormonpionerenes arv av tro og offer” er deres arv, uansett hvilken slekt de kommer fra?

  • På hvilke måter kan det å lære om mormonpionerenes reise inspirere medlemmer av Kirken i dag i deres anstrengelser for å tjene andre og hjelpe dem på reisen tilbake til vår himmelske Fader?

Vis følgende uttalelse av president Gordon B. Hinckley (1910-2008), og be en elev lese den høyt:

Bilde
President Gordon B. Hinckley

“Vi står i dag som mottakere av [pionerenes] store anstrengelser. Jeg håper vi er takknemlige. Jeg håper vi føler dyp takknemlighet i våre hjerter for alt de har gjort for oss …

Mine kjære brødre og søstre, hvor velsignet vi er! Hvilken strålende arv vi har! Den innebar offer, lidelse, død, tro, perspektiv, kunnskap og et vitnesbyrd om Gud den evige Fader og hans Sønn, den oppstandne Herre Jesus Kristus. …

Vi hedrer best dem som har gått foran, når vi utfører tjeneste for sannhetens sak” (“Sann mot troen,” Lys over Norge, juli 1997, 67).

Minn elevene på at ethvert medlem av Kirken har blitt velsignet av andre som beredte veien for dem så de kunne nyte evangeliets velsignelser. Oppfordre elevene til å overveie hva de kan gjøre for å forberede andre, herunder sine etterkommere, til å leve i tro og lydighet mot vår himmelske Fader og Jesus Kristus.

Elevenes leseoppdrag

Skriv ut