Den dagen Kirken ble organisert, lovet Herren åndelig sikkerhet for dem som ville gi akt på profetens ord (se L&p 21:4–6). Kort tid senere åpenbarte Herren, for å hjelpe Kirkens medlemmer å unngå bedrag, at kun profeten har myndighet til å motta åpenbaring for hele Kirken (se L&p 28:1–7). Profeten har også myndighet til å forklare Skriftene. Forståelse av disse sannhetene gir ytterligere åndelig sikkerhet i disse siste dager.
Ezra Taft Benson, “Fjorten grunnprinsipper for å følge profeten” [andakt ved Brigham Young University, 26. feb. 1980], speeches.byu.edu; se også Tambuli, juni 1981, 1–8.
Spør elevene hvilke titler vi noen ganger benytter når vi snakker om Kirkens president. Skriv elevenes svar på tavlen. Be så en elev lese Lære og pakter 21:1 høyt mens klassen følger med. Lag en liste over eventuelle andre titler på tavlen. Spør deretter:
Hvordan beskriver hver av titlene i dette verset det arbeidet som Kirkens president gjør?
Hjelp elevene forstå sammenhengen i Lære og pakter 21 ved å forklare at åpenbaringen det inneholder, ble åpenbart den dagen Kirken ble organisert. (Merk: Når elevene lærer å forstå bakgrunnen for et skriftsted, har de lettere for å forstå betydningen av det de leser, og hvor viktig det er.) Spør deretter:
Hvorfor måtte det være viktig for Kirkens tidlige medlemmer å forstå at Joseph Smiths kall som profet var vesentlig forskjellig fra den funksjon ledere av andre kirkesamfunn hadde?
Be en elev lese Lære og pakter 21:4-5 høyt mens klassen følger med. Drøft så følgende:
Hvorfor krever det noen ganger tålmodighet og tro å følge profetens råd?
Ved behov kan du vurdere å presentere følgende uttalelse av president Harold B. Lee (1899-1973) for elevene:
Bilde
President Harold B. Lee
“Vi må lære å lytte til de ord og bud som Herren gir gjennom sin profet… Dere vil kanskje ikke like det som kommer fra Kirkens myndigheter. Det kan gå på tvers av deres politiske syn. Det kan gå på tvers av deres samfunnsoppfatning. Det kan virke inn på noe av deres sosiale liv. Men hvis dere lytter til dette med tålmodighet og tro, som om det kom fra Herrens egen munn, har dere løfte om at ‘helvetes porter ikke [vil] få makt over dere… og Gud Herren vil drive mørkets makter bort fra dere og få himlene til å ryste til deres gavn og til sitt navns ære’ (L&p 21:6)” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Harold B. Lee [2000], 84).
Hvis Ånden tilskynder deg til det, kan du forklare følgende:
Som siste-dagers-hellige tror vi ikke at profeter er fullkomne menn. Herren vil imidlertid aldri tillate dem å lede Kirken på villspor (se Offisiell erklæring 1, “Utdrag fra tre taler av president Wilford Woodruff angående Manifestet”).
Vi tror på og fryder oss over fortsatt åpenbaring. Det har vært tilfeller i Kirkens historie da en profet har forklart tidligere profeters råd eller fremhevet læresetninger eller praksis som én gang var allment akseptert, men som senere måtte forandres. For eksempel ble Kirkens medlemmer i Kirkens tidlige år oppfordret til å samles til ett sted, for eksempel Kirtland i Ohio eller Jackson County i Missouri. I dag oppfordres Kirkens medlemmer til å samles i sine lokale staver eller distrikter.
Be en elev lese Lære og pakter 21:6 høyt. Be klassen følge med og finne løftene som ble gitt dem som gir akt på profetens ord. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer det de finner. Spør deretter:
Hvordan vil dere sammenfatte Herrens løfter til dem som gir akt på profetens ord? (Selv om elevene kan bruke forskjellige ord, bør de nevne følgende prinsipp: Hvis vi gir akt på profetens ord, vil vi bli beskyttet mot den onde. Når elevene svarer, kan du gjerne forklare at å ryste betyr å rykke løs eller løsne noe fra en støtte eller en beholder. Én tolkning av vers 6 kan derfor være at når himlene ryster “til [vår] gavn”, vil åpenbaringer og velsignelser bli “løsnet” og utøst over oss.)
Vis følgende uttalelse av president Henry B. Eyring i Det første presidentskap, og be en elev lese den høyt:
Bilde
President Henry B. Eyring
“Det å se etter veien til trygghet i profeters råd synes fornuftig for dem som er sterke i troen. Når en profet taler, kan de som har svak tro, tenke at de hører bare en klok mann gi gode råd …
Men valget å ikke ta imot profeters råd forandrer selve grunnen vi står på. Den blir farligere. Tar vi ikke imot profetens råd, svekker det vår evne til å ta imot inspirerte råd i fremtiden” (“Finn sikkerhet i råd,” Lys over Norge, juli 1997, 25).
Hvorfor vil “selve grunnen vi står på” bli “farligere” hvis vi forkaster profetenes råd? Hvilke eksempler viser at dette er sant?
Når har dere eller noen dere kjenner, blitt velsignet ved å følge råd fra levende profeter?
Hvordan kan prinsippet om å gi akt på profetisk rettledning gjelde religiøse, moralske og sosiale spørsmål i vår tid?
Oppfordre elevene til å tenke over hva de kan gjøre for å motta velsignelsene som loves i Lære og pakter 21:6. Forsikre dem om at når de oppriktig følger levende profeters ord, vil de motta store velsignelser nå og i evigheten. Forklar at å gi akt på profetenes råd ikke innebærer at vi blindt adlyder det de sier.
Les høyt følgende uttalelse av president Harold B. Lee:
Bilde
President Harold B. Lee
“Det er ikke alene tilstrekkelig for oss siste-dagers-hellige å følge våre ledere og akseptere deres rettledning, for vi har en større forpliktelse til selv å motta et urokkelig vitnesbyrd om disse menns guddommelige oppgave og et vitnesbyrd om at det de har sagt oss, er vår himmelske Faders vilje” (Læresetninger – Harold B. Lee,45).
Forklar at kort tid etter at Kirken ble organisert, ble noen medlemmer av Kirken bedratt av motstanderens innsats for å gi falsk profetisk rettledning. Be en elev lese kapitteloverskriften til Lære og pakter 28 høyt mens klassen følger med (se også Jeffrey G. Cannon, “All Things Must Be Done in Order: D&C 28, 43,” Serien Åpenbaringer i sammenheng, 4. april 2013, history.lds.org). Spør deretter:
Hvilke problemer kunne ha oppstått hvis Kirkens medlemmer hadde fortsatt å tro på de antatte åpenbaringene fra Hiram Page?
Hvordan presiserte dette budskapet fra Herren hvilken funksjon Kirkens president har? (Elevene bør forstå følgende sannhet: Kirkens president har nøklene til å motta åpenbaring for Kirken.)
For å hjelpe elevene å utdype sin forståelse av denne læren, kan du be en elev lese høyt følgende historiske bakgrunn for Lære og pakter 43:
I februar 1831 kom en kvinne ved navn Mrs. Hubble blant de hellige i Kirtland, Ohio. Hun hevdet at hun var profetinne, at hun hadde mottatt åpenbaringer for Kirken, at hun visste at Mormons bok var sann, og at hun skulle bli lærer i Kirken. Hun klarte å bedra noen av de siste-dagers-hellige. Joseph Smith og andre var bekymret for hennes innflytelse og for andre falske åpenbaringer blant de hellige. Profeten bestemte seg for å adspørre Herren om hva som skulle gjøres, og han mottok en åpenbaring som nå er nedtegnet i Lære og pakter 43 (se Documents, Volume 1: July 1828–June 1831, bind 1 av dokumentserien av The Joseph Smith Papers [2013], 257).
Be elevene lese Lære og pakter 43:1–7 hver for seg, og se etter læresetninger som Herren forklarte den gangen. Du kan gjerne foreslå at elevene markerer det de finner. Du kan også gjerne foreslå at de krysshenviser disse versene med Lære og pakter 28:2. Fremhev at åpenbaringen som er nedtegnet i kapittel 28, var rettet til de hellige i New York, og at og åpenbaringen i kapittel 43 var rettet til de hellige i Kirtland. Spør deretter:
Hvem var utpekt til å motta bud og åpenbaringer for hele Kirken da åpenbaringen i Lære og pakter 43 ble gitt?
Hva kan vi lære av disse versene? (Elevene kan bruke forskjellige ord, men de bør nevne følgende læresetninger: Det er bare én person om gangen som er utpekt til å motta åpenbaring for hele Kirken. De som gir akt på Kirkens president, vil ikke bli bedratt.)
Vurder å presentere følgende uttalelse av eldste L. Tom Perry i De tolv apostlers quorum:
Bilde
Eldste L. Tom Perry
“Det er orden i måten Herren åpenbarer sin vilje til menneskene. Vi har alle rett til å adspørre Herren og få inspirasjon gjennom hans Ånd om det som ligger innenfor vårt eget myndighetsområde. Foreldre kan få åpenbaring for sin egen familie, en biskop for den forsamlingen han leder, og Det første presidentskap for hele Kirken… Profeten Joseph Smith erklærte:
“Det er i strid med Guds plan at noe medlem av denne kirken – eller hvem det ellers måtte være – mottar instruksjoner for dem som har et høyere myndighetsområde enn dem selv’ [Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith (2007), 197–98]” (“Vi tror på alt som Gud har åpenbart,” Ensign eller Liahona, nov. 2003, 85–86).
Hvordan hjelper det deg å unngå bedrag når du vet at åpenbaring fra Gud alltid kommer gjennom de rette prestedømskanaler? Hvordan kan denne kunnskapen gi deg fred?
Hvordan holder Herrens mønster for åpenbaring orden i Kirken?
Forklar at etter hvert som Kirken vokste, befalte Herren profeten Joseph Smith å organisere prestedømmet og Kirkens medlemmer.
Les høyt eller sammenfatt følgende uttalelse:
“Etter hvert som Kirken økte i antall medlemmer, fortsatte profeten å motta åpenbaring om prestedømsembeder. Under veiledning fra Herren organiserte han Det første presidentskap, som besto av ham selv som president og Sidney Rigdon og Frederick G. Williams som rådgivere. Han organiserte også De tolv apostlers quorum og De syttis første quorum. Han kalte og ordinerte biskoper og deres rådgivere, høyprester, patriarker, høyråd, syttier og eldster. Han organiserte Kirkens første staver” (Vår arv: Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges historie i korte trekk [1996], 26).
Forklar at Det første presidentskap innehar en unik stilling i Kirken. Be elevene studere Lære og pakter 90:1-6, og finne Det første presidentskaps plikter. (Det første presidentskap “bærer nøklene til det rike som er gitt” [vers 2], og gjennom dem “skal oraklene bli gitt” til Kirken [vers 4]). Når elevene svarer, må du kanskje forklare at ordet “orakler” sikter til åpenbaringer fra Gud som gis gjennom hans profeter.
Be en elev lese høyt følgende uttalelse av eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum. Be klassen lytte etter to forskjellige måter Kirkens lære blir fastsatt på.
Bilde
Eldste D. Todd Christofferson
“I 1954 forklarte president J. Reuben Clark jr., som da var rådgiver i Det første presidentskap, hvordan læren blir fremsatt i Kirken, og den ledende funksjon som Kirkens president har. Om medlemmene av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum sa han: ‘Vi skulle huske at noen av generalautoritetene har fått tildelt et spesielt kall. De har en spesiell gave. De blir oppholdt som profeter, seere og åpenbarere, hvilket gir dem en spesiell åndelig begavelse når de underviser folket. De har rett, makt og myndighet til å forkynne Guds sinn og vilje for hans folk, underlagt Kirkens presidents generelle makt og myndighet …’
Kirkens president kan bekjentgjøre eller tolke læresetninger basert på åpenbaring til ham (se for eksempel L&p 138). Doktrinær redegjørelse kan også komme gjennom det kombinerte råd av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum (se for eksempel Offisiell erklæring 2)” (“Kristi lære,” Ensign eller Liahona, mai 2012, 86–88).
Hvorfor er det viktig å huske hvem som har myndighet til å forkynne “Guds sinn og vilje” til verden?
Avslutt med å be elevene overveie hva de har lært av budskapene fra levende profeter og apostler. Be elevene bære vitnesbyrd om hvordan disse budskapene har vært til velsignelse for dem.