Lytt med ydmykhet

Eldste Jeffrey R. Holland fortalte: “[President Russell M. Nelson] fortalte meg en gang at noe av det første man gjør ved undersøkelse av en pasient, er ‘å spørre pasienten hvor det gjør vondt. Pasienten’, sa han, ‘vil være din beste veileder til riktig diagnose og eventuelt botemiddel.’”¹ Når en venn eller et familiemedlem henvender seg til deg med vanskelige spørsmål eller bekymringer angående Kirken, ta deg tid til å lytte. De tar kontakt med deg fordi de stoler på deg. Belønn denne tilliten ved først å søke å forstå deres behov.

Det er vanskelig å lytte med ydmykhet. Det krever fokus og tålmodighet. Men det er en ferdighet vi kan lære. Aktiv lytting og å knytte en ekte forbindelse kan være helbredende for noen som deler en sårbarhet eller et spørsmål. Prøv noen av følgende lyttemetoder for bedre å høre og forstå dine kjære:

Søk først å forstå. Vi tror ofte vi vet hvordan vi skal løse andres bekymringer. Vi ønsker å besvare spørsmålene deres og be dem slutte å bekymre seg. Denne impulsen dreier seg ofte om oss istedenfor om deres behov. Bruk tid på å lytte til historien om hvordan de kom dit de er i dag. Sørg for at du forstår spørsmålene deres. Vis respekt hvis du finner ut at deres synspunkter er i strid med dine egne. Unngå å kritisere dem eller komme med beskyldninger. Når vi er snare til å gi et forenklet svar, føler de kanskje at vi bagatelliserer deres opplevelse. Det beste stedet å begynne er ved å prøve å forstå deres synspunkt istedenfor å prøve å endre det.
Erkjenn deres opplevelse. Selv om vi kanskje ikke forstår eller er enige i en annens bekymringer, kan vi erkjenne deres oppriktighet og smerten de kanskje føler. I et forsøk på å vise empati trekker vi noen ganger sammenligninger mellom deres opplevelser og våre egne. Det er viktig å huske at alle har forskjellige opplevelser. Det kan være bedre å si noe sånt som: “Jeg kan ikke forestille meg hva du føler” eller “Hjelp meg å forstå.”
Unngå å være avvisende eller dømmende. Når en venn eller en av dine nærmeste har bestemt seg for å snakke med deg om spørsmålene sine, har de sannsynligvis allerede brukt tid på å granske og tenke. Vær forsiktig så du ikke avslutter samtalen ved å avvise spørsmålene deres eller avsi dom. Dette kan være sårende for dem og din evne til å hjelpe. Deres oppriktige spørsmål fortjener din oppriktige innsats for å lytte.
Hold følelsene dine under kontroll. Det er normalt å føle seg engstelig eller bekymret når en av dine nærmeste kommer til deg med spørsmål om sin tro. Prøv å ikke la disse følelsene komme i veien for en produktiv samtale. Hvis du føler deg sint, er det sannsynligvis bedre å spørre om du kan ta en pause og fortsette samtalen litt senere. Frelseren rådet oss til å unngå stridigheter og sinne.² Vi kan lære å være uenige uten å være ubehagelige.³
Still spørsmål med mange mulige svar. Spørsmål med mange mulige svar oppmuntrer andre til å dele sine tanker, følelser og opplevelser. De har ikke nødvendigvis et riktig eller galt svar. For eksempel: “Kan du fortelle meg mer?” “Hva synes du om det?” ”Kan du hjelpe meg å forstå?” “Hvordan kan jeg hjelpe?” Å stille gode spørsmål viser at du bryr deg, og vil hjelpe deg å unngå misforståelser.
Erkjenn dine begrensninger. Det er en god sjanse for at venner og kjære som kommer til deg, vil ha studert mer utbredt om sine spørsmål enn du har. Det er greit om du ikke har klare svar, eller hvis dette er første gang du har lært om noe. Ikke vær redd for å stille spørsmål for å klargjøre noe du ikke forsto. Du er kanskje ikke enig i alle konklusjonene deres, men prøv å uttrykke enighet der du kan, uten å gå på akkord med dine følelser. Du kan også be om tid til å studere emnet selv, og deretter fortsette samtalen når du har mer informasjon.

Viktige skriftsteder: Efeserne 4:29; Mosiah 18:21; 3 Nephi 11:29