1 Det er i kirken to prestedømmer, nemlig Det melkisedekske og Det aronske, som omfatter Det levittiske prestedømme.

2 Grunnen til at det første kalles Det melkisedekske prestedømme, er at Melkisedek var en så fremtredende høyprest.

3 Før hans tid ble det kalt Det hellige prestedømme etter Guds Sønns orden.

4 Men av aktelse eller ærbødighet for Det høyeste vesens navn og for å unngå å gjenta hans navn for ofte, ga de, eller kirken i fordums tid, dette prestedømme navn etter Melkisedek, eller Det melkisedekske prestedømme.

5 Alle andre stillinger eller embeder i kirken utledes av dette prestedømme.

6 Men det er to avdelinger eller hovedgrupper, den ene er Det melkisedekske prestedømme, og den andre er Det aronske eller levittiske prestedømme.

7 En eldstes embede hører inn under Det melkisedekske prestedømme.

8 Det melkisedekske prestedømme har retten til å presidere, og har kraft og myndighet over alle kirkens embeder i alle verdens tidsaldre til å forvalte i åndelige ting.

9 Det høye prestedømmes presidentskap etter Melkisedeks orden har rett til å virke i alle kirkens embeder.

10 Høyprester etter Det melkisedekske prestedømmes orden har rett til å virke i sitt eget embede under presidentskapets ledelse, når de forvalter i åndelige ting, og også i en eldstes, en prests (i den levittiske orden), i en lærers, i en diakons og i et medlems embede eller stilling.

11 En eldste har adgang til å virke i hans sted når høypresten ikke er tilstede.

12 Høypresten og eldsten skal forvalte i åndelige ting i overensstemmelse med kirkens pakter og bud, og de har rett til å virke i alle disse embeder i kirken når ingen høyere myndigheter er tilstede.

13 Det andre prestedømme kalles Arons prestedømme fordi det ble overdratt til Aron og hans etterkommere gjennom alle deres generasjoner.

14 Hvorfor det kalles det mindre prestedømme, er fordi det er utledet av det større eller Det melkisedekske prestedømme og har myndighet til å forrette ytre ordinanser.

15 Biskopsrådet er dette prestedømmes presidentskap og har dets nøkler eller myndighet.

16 Ingen mann har lovfestet rett til dette embede, til å ha dette prestedømmes nøkler, medmindre han er en direkte etterkommer av Aron.

17 Men da en høyprest i Det melkisedekske prestedømme har myndighet til å virke i alle mindre embeder, kan han virke i en biskops embede når det ikke finnes en direkte etterkommer av Aron, forutsatt at han blir kalt, beskikket og ordinert til denne myndighet under Det melkisedekske prestedømmes presidentskaps hender.

18 Det høyere eller melkisedekske prestedømmes kraft og myndighet er å ha nøklene til alle kirkens åndelige velsignelser,

19 å ha anledning til å motta himmelens rikes mysterier, å få himlene åpnet for seg, å ha samfunn med hovedforsamlingen og Den førstefødtes menighet og nyte samfunn og nærvær med Gud Faderen og Jesus, den nye pakts mellommann.

20 Det mindre, eller aronske, prestedømmes kraft og myndighet er å ha nøklene til englers betjening og til å forrette i ytre ordinanser, evangeliets bokstav, omvendelsens dåp til syndenes forlatelse, i overensstemmelse med pakter og bud.

21 Nødvendigvis vil presidenter eller presiderende embedsmenn bli hentet fra eller utpekt blant dem som er ordinert til de forskjellige embeder i disse to prestedømmer.

22 Fra Det melkisedekske prestedømme danner tre presiderende høyprester, utvalgt av kirken, utpekt og ordinert til dette embede og oppholdt ved kirkens tillit, tro og bønner, et quorum som utgjør Kirkens presidentskap.

23 De tolv omreisende rådsmedlemmer er kalt til å være De tolv apostler eller spesielle vitner om Kristi navn i hele verden – og de skiller seg derfor fra andre embedsmenn i kirken gjennom de plikter deres kall gir dem.

24 Og de danner et quorum som i myndighet og kraft er likestilt med de tre før nevnte presidenter.

25 De sytti er også kalt til å forkynne evangeliet og til å være spesielle vitner for hedningefolkene og for hele verden – og de skiller seg derfor fra andre embedsmenn i kirken gjennom de plikter deres kall gir dem.

26 Og de danner et quorum som i myndighet er likestilt med De tolv spesielle vitner, eller apostler, som er nevnt ovenfor.

27 Og enhver avgjørelse som noen av disse quorum tar, må være enstemmig, hvilket vil si at hvert medlem i det enkelte quorum må være enig i avgjørelsen, slik at alle deres beslutninger innbyrdes har samme kraft og gyldighet.

28 Et kvalifisert flertall kan danne et quorum når omstendighetene gjør noe annet umulig,

29 men hvis så ikke er tilfelle, er deres beslutninger ikke berettiget til de samme velsignelser som avgjørelsene var i fordums tid i et quorum bestående av tre presidenter som ble ordinert etter Melkisedeks orden, og som var rettferdige og hellige menn.

30 De avgjørelser som tas i ett eller flere av disse quorum, skal fattes i all rettferdighet, i hellighet og i hjertets ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, og i tro og dyd og kunnskap, måtehold, tålmodighet, gudfryktighet, broderlig vennlighet og kjærlighet.

31 For løftet er at hvis disse ting finnes hos dem i rikt mål, skal de ikke være ufruktbare i Herrens kunnskap.

32 Og hvis noen avgjørelse i disse quorum blir tatt i urettferdighet, kan den legges frem for en hovedforsamling av de forskjellige quorum som utgjør de åndelige myndigheter i kirken, i motsatt fall kan deres avgjørelse ikke ankes.

33 De tolv utgjør et omreisende presiderende høyråd som virker i Herrens navn, under ledelse av Kirkens presidentskap, i overensstemmelse med himmelens lov, for å bygge opp kirken og ordne alle dens anliggender i alle nasjoner, først for hedningefolkene og deretter for jødene.

34 De sytti skal handle i Herrens navn under ledelse av De tolv eller det omreisende høyråd og skal bygge opp kirken og ordne alle dens anliggender i alle nasjoner, først for hedningefolkene og deretter for jødene.

35 De tolv, som har nøklene, sendes ut for å åpne døren ved å forkynne Jesu Kristi evangelium, og først for hedningefolkene og deretter for jødene.

36 De faste høyråd i Sions staver danner et quorum som er likestilt i myndighet i alle beslutninger som angår kirkens anliggender, med presidentskapets eller det omreisende høyråds quorum.

37 Høyrådet i Sion danner et quorum som i alle beslutninger som angår kirken, er likestilt i myndighet med de tolvs råd i Sions staver.

38 Det er det omreisende høyråds plikt å tilkalle De sytti, fremfor noen andre, når de trenger hjelp til å imøtekomme de forskjellige anmodninger om å forkynne og forvalte evangeliet.

39 Det er De tolvs ansvar i alle kirkens store enheter å ordinere evangelister slik de skal gjøres kjent for dem ved åpenbaring.

40 Dette prestedømmes orden ble opprettet for å gå fra far til sønn og tilhører rettmessig de direkte etterkommere av den utvalgte ætt som løftene ble gitt til.

41 Denne orden ble innstiftet i Adams dager og gikk ned gjennom slektslinjen på følgende måte:

42 Fra Adam til Set, som ble ordinert av Adam i en alder av ni og seksti år og ble velsignet av ham tre år før hans (Adams) død, og fikk det løfte av Gud gjennom sin far at hans etterkommere skulle bli Herrens utvalgte, og at de skulle bli bevart inntil jordens ende,

43 fordi han (Set) var en fullkommen mann og var sin fars uttrykte bilde og bare kunne skjelnes fra ham på grunn av sin alder.

44 Enos ble ordinert i en alder av ett hundre og fire og tredve år og fire måneder ved Adams hånd.

45 Gud kalte på Kenan i villmarken i hans førtiende år, og han møtte Adam på vei til stedet Shedolamak. Han var syv og åtti år gammel da han mottok sin ordinasjon.

46 Mahalalel var fire hundre og seks og nitti år og syv dager gammel da han ble ordinert av Adam, som også velsignet ham.

47 Jared var to hundre år gammel da han ble ordinert av Adam, som også velsignet ham.

48 Enok var fem og tyve år gammel da han ble ordinert av Adam, og han var fem og seksti da Adam velsignet ham.

49 Og han så Herren, og han vandret med ham og var alltid for hans åsyn, og han vandret med Gud i tre hundre og fem og seksti år og var således fire hundre og tredve år gammel da han ble forvandlet.

50 Metusalah var ett hundre år gammel da han ble ordinert ved Adams hånd.

51 Lamek var to og tredve år gammel da han ble ordinert ved Sets hånd.

52 Noah var ti år gammel da han ble ordinert ved Metusalahs hånd.

53 Tre år før sin død sammenkalte Adam: Set, Enos, Kenan, Mahalalel, Jared, Enok og Metusalah, som alle var høyprester, samt de øvrige av sine rettferdige etterkommere, i dalen Adam-ondi-Ahman og ga dem der sin siste velsignelse.

54 Og Herren viste seg for dem, og de sto opp og velsignet Adam og kalte ham Mikael, fyrsten, erkeengelen.

55 Og Herren trøstet Adam og sa til ham: Jeg har satt deg til å være den første, en mengde nasjoner skal nedstamme fra deg, og du er en fyrste over dem evindelig.

56 Og Adam sto opp midt i forsamlingen, og selv om han var nedbøyet av alder, var han fylt av Den hellige ånd og forutsa hva som skulle skje hans etterkommere ned til den siste generasjon.

57 Disse ting ble skrevet ned i Enoks bok og skal bli vitnet om når tiden er inne.

58 Det er også De tolvs plikt å ordinere og organisere alle andre embedsmenn i kirken i overensstemmelse med den åpenbaring som sier:

59 Til Kristi kirke i Sions land som tillegg til kirkens lover med hensyn til kirkens anliggender:

60 Sannelig sier jeg dere, sier Hærskarenes Herre, det må nødvendigvis være presiderende eldster til å presidere over dem som har en eldstes embede,

61 og også prester til å presidere over dem som har en prests embede,

62 og også lærere til å presidere over dem som har en lærers embede, og på samme måte også med diakonene,

63 derfor, fra diakon til lærer og fra lærer til prest og fra prest til eldste, til hver især ettersom de blir utnevnt i overensstemmelse med kirkens pakter og bud.

64 Og så følger Det høye prestedømme som er det største av alle.

65 Derfor er det nødvendig at en blir utnevnt fra Det høye prestedømme til å presidere over prestedømmet, og han skal kalles President for Kirkens høye prestedømme,

66 eller med andre ord, Den presiderende høyprest over Kirkens høye prestedømme.

67 Fra ham gis adgang til å forrette ordinanser og gi velsignelser ved håndspåleggelse, til kirken.

68 Derfor er en biskops embede ikke likestilt med det, for en biskops embede består i å forvalte alle timelige ting.

69 Likevel må en biskop utvelges fra Det høye prestedømme hvis han ikke er en direkte etterkommer av Aron,

70 for hvis han ikke er en direkte etterkommer av Aron, kan han ikke ha nøklene til dette prestedømme.

71 Likevel kan en høyprest som er etter Melkisedeks orden, bli beskikket til å ta seg av timelige ting og ha kunnskap om dem ved Sannhetens Ånd,

72 og også til å være en dommer i Israel, til å ivareta kirkens anliggender og dømme overtredere i henhold til lovene og ifølge de vitneprov som blir forelagt ham, og dette ved hjelp av sine rådgivere som han har valgt eller kommer til å velge blant kirkens eldster.

73 Dette er den plikt en biskop har når han ikke er en direkte etterkommer av Aron, men er blitt ordinert til Det høye prestedømme etter Melkisedeks orden.

74 På denne måten skal han være en dommer, ja, en alminnelig dommer blant Sions innbyggere eller i en Sions stav eller i en enhet i kirken hvor han skal bli beskikket til denne virksomhet, inntil Sions grenser blir utvidet og det blir nødvendig å utnevne flere biskoper eller dommere i Sion eller andre steder.

75 Og hvis andre biskoper blir utnevnt, skal de virke på samme måte.

76 Men en direkte etterkommer av Aron har en lovfestet rett til å presidere over dette prestedømme, til å ha nøklene til denne virksomhet, til å virke alene i biskopens embede uten rådgivere, men ikke til å sitte som dommer i Israel i en sak hvor en President i Det høye prestedømme etter Melkisedeks orden er tiltalt.

77 Og kjennelsen i noen av disse råd skulle være i overensstemmelse med budet som sier:

78 Og videre, sannelig sier jeg dere, de aller viktigste anliggender i kirken og kirkens aller vanskeligste saker skal, hvis noen ikke er tilfreds med den kjennelse biskopen eller dommerne er kommet frem til, overleveres og forelegges kirkens råd, Det høye prestedømmes presidentskap.

79 Og presidentskapet for Det høye prestedømmes råd skal ha myndighet til å kalle andre høyprester, ja, til og med tolv, for å assistere som rådgivere, og på denne måten skal Det høye prestedømmes presidentskap og dets rådgivere ha myndighet til å avsi kjennelse på grunnlag av vitneprov ifølge kirkens lover.

80 Og etter denne avgjørelse skal saken ikke lenger erindres for Herren, for dette er det høyeste råd i Guds kirke og en endelig avgjørelse når det foreligger uoverensstemmelser i åndelige spørsmål.

81 Det er ingen som tilhører kirken, som kan unndra seg dette kirkens råd.

82 Og hvis en president i Det høye prestedømme faller i overtredelse, skal han fremstilles for kirkens vanlige råd som skal utvides med tolv rådgivere fra Det høye prestedømme.

83 Og deres avgjørelse om ham skal være endelig og gjøre slutt på all uenighet om ham.

84 På denne måten skal ingen kunne unndra seg Guds rettferdighet og lover, for at alle ting kan bli gjort med orden og andektighet for ham ifølge sannhet og rettferdighet.

85 Og videre, sannelig sier jeg dere, han som er president for en diakons embede, er forpliktet til å presidere over tolv diakoner, til å sitte i råd med dem og til å undervise dem i deres plikter og bygge hverandre opp slik det er gitt i henhold til paktene.

86 Og likeledes er presidenten for lærernes embede forpliktet til å presidere over fire og tyve lærere og til å sitte i råd med dem og undervise dem i deres embedes plikter slik det er gitt i paktene.

87 Likeledes er presidenten for Arons prestedømme forpliktet til å presidere over åtte og førti prester og sitte i råd med dem, til å undervise dem i deres embedes plikter slik det er gitt i paktene.

88 Denne president må være en biskop, for dette er en av dette prestedømmes plikter.

89 Og videre er presidenten for eldstenes embede forpliktet til å presidere over seks og nitti eldster og til å sitte i råd med dem og til å undervise dem i henhold til paktene.

90 Dette presidentskap adskiller seg fra De syttis presidentskap og er tiltenkt dem som ikke reiser ut i hele verden.

91 Og videre er presidenten for Det høye prestedømmes embede forpliktet til å presidere over hele kirken og være likesom Moses,

92 se, her er visdom, ja, til å være en seer, en åpenbarer, en oversetter og en profet som har alle de gaver som Gud gir til kirkens overhode.

93 Og det er ifølge det syn som viser De syttis orden at de skulle ha syv presidenter til å presidere over seg, utvalgt blant De sytti.

94 Og den syvende av disse presidenter skal presidere over de seks.

95 Og disse syv presidenter skal velge andre sytti foruten de første sytti som de tilhører, og skal presidere over dem,

96 og likeledes andre sytti, inntil syv ganger sytti hvis arbeidet i vingården gjør det nødvendig og krever det.

97 Og disse sytti skal være omreisende tjenere, først blant hedningefolkene og deretter blant jødene,

98 mens andre embedsmenn i kirken, som ikke tilhører De tolv, og heller ikke De sytti, ikke er forpliktet til å reise blant alle nasjoner, men skal reise ettersom omstendighetene tillater, men de kan ha like høye og ansvarsfulle stillinger i kirken.

99 Derfor, la enhver lære sin plikt og med all flid virke i det embede han er kalt til.

100 Den som er doven, skal ikke være verdig til å bestå, og den som ikke lærer sin plikt og ikke er Gud til behag, skal ikke være verdig til å bestå. Slik er det. Amen.