“La Herren veilede deg”, Liahona, sep. 2022.
Unge voksne
La Herren veilede deg
Jeg kunne ikke alltid se hvordan ting ville ordne seg, men når jeg handlet i tro, velsignet Herren meg.
Religion var ikke populært hjemme da jeg vokste opp – selv om mine foreldre hadde vært svært religiøse mesteparten av sitt liv, førte min fars uhelbredelige diagnose, blant andre prøvelser, dem til å forlate religionen de var oppvokst i. Jeg var fire da han døde av kreft og var også den yngste av 13 barn, og min mor som ble enke, kunne ikke tro at Gud ville la noe slikt skje med familien vår.
Men da jeg var 14 år gammel, følte jeg at noe manglet i livet mitt. Jeg lurte på om jeg hadde en større hensikt som jeg ikke var klar over. Jeg følte som Joseph Smith, da “[mitt sinn ble] tilskyndet til alvorlig overveielse og stor uro” (Joseph Smith – Historie 1:8). Selv om jeg aldri hadde hørt om Joseph Smith på den tiden, begynte jeg en søken som var svært lik hans da jeg gikk i mange kirker i håp om at jeg ville finne sannhet.
Og jeg gjorde det en dag da jeg så to unge menn i dress gå inn til naboen min. Jeg var nysgjerrig og spurte dem om jeg kunne komme til møtet deres. Etter å ha fått min mors godkjennelse, begynte jeg med misjonærdiskusjonene og sluttet meg etterhvert til Kirken.
Å slutte meg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hjalp meg å finne min hensikt, spesielt i mine unge voksne år da jeg måtte ta mange avgjørelser som de som var rundt meg ikke var enige i. Men selv om jeg hadde en hensikt og retning, var jeg ikke alltid sikker på hvordan det kom til å gå.
Da jeg opplevde ukjente ting og usikkerhet og så mange forandringer, var imidlertid vår himmelske Faders veiledning konstant når jeg vendte meg til ham. Jeg lærte noen måter å stole på ham og min tro på som hjalp meg å gå videre og fortsette å finne min hensikt.
Gå videre med en misjon
Da de fleste av mine jevnaldrende forberedte seg til å gå på universitetet, prøvde jeg å finne ut hvordan jeg skulle reise på misjon. I Chile må alle ta en prøve før de kommer inn på universitetet. Den tilbys bare én gang i året, så hvis jeg reiste på misjon, ville jeg ikke bare utsette utdannelsen i to år, men også måtte vente et år til for å gå på skole etter det.
Familien min, spesielt mor, var imot en misjon. Det var svært viktig for henne at jeg fikk en universitetsutdannelse. Men jeg trodde at Herren ville hjelpe meg å gjøre det som var nødvendig, så jeg begynte bønnfylt å forberede meg uansett.
Da biskopen kom hjem til meg med mine ferdig utfylte misjonspapirer og ba om min mors underskrift, ble hun overrasket. Jeg hadde ikke fortalt henne at jeg gikk videre med prosessen. Det krevde ganske mye overtalelse, men Herren bløtgjorde hennes hjerte og hjalp henne å forstå at jeg ønsket å tjene.
Evangeliet ga meg forsikring om at jeg gjorde det rette, men det var bare ved å gå fremover, trinn for trinn, med tro – selv med alle mine spørsmål og usikkerhet – at jeg fortsatte å ha fremgang.
Følg åpenbaring etter åpenbaring
Å komme hjem fra misjon betydde også å vende tilbake til usikkerhet. Da jeg søkte veiledning fra vår himmelske Fader gjennom bønn og faste, fikk jeg åpenbaring om at jeg måtte flytte til USA og studere ved Brigham Young University, noe som virket som en nesten umulig oppgave.
Jeg gjorde mitt beste og tok de neste beste trinnene. Noen ganger følte jeg at jeg ikke kom noe sted – jeg arbeidet så hardt jeg kunne, men jeg visste ikke med sikkerhet at min innsats ville hjelpe meg å nå målene mine. Mitt hovedmål var imidlertid å følge det Herren ønsket at jeg skulle gjøre, og dette målet var dyrebart for meg.
Da jeg gjorde denne innsatsen, følte jeg meg en dag inspirert til å ta kontakt med min gode venn som var fra USA og bodde i hjembyen min. Jeg visste ikke hvordan ting ville gå den gangen – jeg tok kontakt bare fordi Ånden hadde ledet meg til det – men min venn og hans far endte opp med å være medvirkende til å hjelpe meg å vite hva jeg skulle gjøre for å søke og få visumet jeg trengte for å studere ved BYU. Med deres hjelp og med enorme ofre som mor gjorde for å betale for reisen, kom jeg meg dit. Det var et mirakel.
Livet mitt fortsatte å utvikle seg på samme måte. Jeg ville gjøre mitt beste og deretter motta inspirasjon, én ting om gangen, for hva jeg skulle gjøre videre. På denne måten fikk jeg jobb på opplæringssenteret for misjonærer, fant måter å betale for undervisningen på, bestemte meg for et hovedfag, fullførte til slutt og giftet meg.
Svarene jeg fikk, var ikke alltid umiddelbare, og jeg fikk aldri en fullkomment detaljert plan, men jeg fikk forsikringer om at Herren var fornøyd med den retningen jeg var på vei i.
Når åpenbaring ikke gir mening
Noen år senere lærte jeg hvor viktig offer er for å etterleve evangeliet. Hvis vi ønsker at Herren skal gi oss hensikt og rettledning, må vi være villige til å gå i den retningen han gir.
Etter skolen gikk det ikke som planlagt med firmaet jeg jobbet for, så min hustru og jeg hadde to valg: Bli i USA eller dra tilbake til Chile. Begge følte helt klart at vi måtte dra tilbake til Chile. Det kan virke normalt å ønske å dra hjem, men dette var i en svært vanskelig tid. Det var ikke mange jobber i Chile. Jeg hadde problemer med å selge huset vårt. Økonomisk og logistikkmessig var det ikke det mest intuitive å gjøre. Til og med vår familie syntes vi var ukloke.
Hva gjør du når åpenbaring kommer i konflikt med sunn fornuft? Selv om det var vanskelig, visste min hustru og jeg hva vi skulle gjøre. Vi minnet oss selv på at evangeliet hadde fått oss så langt som vi var kommet. Uten Herren ville jeg ikke fått inspirasjonen som hjalp meg å reise på misjon, ta utdannelse og møte min hustru. Vi måtte bare stole på at uansett hva grunnene var, var det behov for oss i Chile.
Vi overlot huset vårt til biskopen slik at det kunne leies ut inntil han kunne selge det, og vi flyttet. Det var vanskelig, men vi opplevde så mange velsignelser og mirakler da vi fulgte Herrens kall. Herren vet hvor det er behov for oss og hvor vi best kan tjene hans hensikter, og han velsigner oss for vår lydighet.
Finn løsninger med Herren
Jeg håper at unge voksne i dag vil følge Jareds brors eksempel. Selv om jaredittene visste at de måtte reise til det lovede land, visste de ikke nøyaktig hvordan de skulle komme seg dit. Da Jareds bror “påkalte Herrens navn” (Ether 2:15), ga Han ham noen løsninger. Herren ba ham bygge båter og ga ham veiledning om hvordan han kunne skaffe luft til dem som var i båtene.
Men så stilte Herren Jareds bror dette spørsmålet: “Hva vil du jeg skal gjøre så dere kan få lys i båtene deres?” (Ether 2:23). Istedenfor å fortelle Jareds bror nøyaktig hva han skulle gjøre, ba Herren ham om å gå og finne sin egen løsning.
Det er slik livet mitt har fungert. Noen ganger gir Herren meg tydelige instruksjoner. Andre ganger venter han på at jeg skal komme til ham med mine egne forslag. Uansett er det imidlertid viktig at jeg involverer ham i prosessen. Faste, bønn og rådslagning med Herren er nødvendige trinn for alle som prøver å ta avgjørelser om sitt liv.
For alle unge voksne som ser etter større hensikt, gir jeg dette rådet: Vend deg til Herren for personlig åpenbaring. Gå ofte til din patriarkalske velsignelse. Og vær villig til å ofre de mindre viktige tingene i ditt liv hvis Herren forteller deg at han har en større hensikt for deg.
Jeg elsker Herren. Evangeliet er alt for meg. Jeg vet at Herren ser ditt potensial og ønsker å hjelpe deg å oppnå din guddommelige hensikt.