Bare digitalt: Unge voksne
3 måter å la generalkonferansen forandre livet ditt på
Her er noen måter å gå fra konferansen med en konkret plan på.
Foto: Familien Kaufusi
Jeg lærer alltid nye prinsipper når jeg lytter til generalkonferansen. Jeg blir påminnet om Guds kjærlighet til meg, jeg forstår nye ting om Kirken og Jesu Kristi forsoning, og jeg ser skriftsteder i et nytt lys. Det er en fantastisk mulighet til å høre fra levende profeter og apostler.
Men noen ganger er det vanskelig å gjøre om den nye kunnskapen og forståelsen til noe jeg kan handle utfra, og som eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum forklarte: “De fleste velsignelser som Gud ønsker å gi oss [fordrer] handling fra vår side – handling med utgangspunkt i vår tro på Jesus Kristus. Tro på Frelseren er et handlingens og kraftens prinsipp.”1
I det siste har jeg prøvd å følge dette rådet og gå fra konferansen med kunnskap om konkrete måter å handle på. Her er tre tips for å utarbeide en handlingsplan etter konferansen.
1. Kom til konferansen med konkrete spørsmål.
Vi hører dette hele tiden, men det er sant! Å finne ut hva du leter etter kan hjelpe deg med å fokusere ditt studium og din forberedelse og gi konkret innsikt mens du ser eller lytter til generalkonferansen.
Og hvis du leter etter noe handlingsrettet, kan du prøve å ta med verb i spørsmålene dine. Her er noen eksempler:
-
Hvordan kan jeg studere Skriftene på en mer effektiv måte?
-
Hva kan jeg gjøre for å få mer ut av min tilbedelse i tempelet?
-
Hva er ett prinsipp jeg kan tilføye i mitt liv som vil bringe meg nærmere vår himmelske Fader og Frelseren?
2. Tenk på andre.
Selv om konferansen har fantastiske budskap for å hjelpe oss å forbedre vårt eget liv, blir vi også ofte formant om å forbedre våre relasjoner og være oppmerksom på behovene til menneskene rundt oss. Å komme til konferansen med noen i tankene – en romkamerat, din ektefelle, et familiemedlem, en venn – kan hjelpe deg til å få en annen opplevelse av generalkonferansen. Du kan føle deg tilskyndet til å bli bedre kjent med dem du yter omsorgstjeneste til, styrke en gammel relasjon eller til og med oppsøke noen du ikke kjenner så godt.
Som søster Sharon Eubank, førsterådgiver i Hjelpeforeningens generalpresidentskap, sa: “Brødre og søstre, gjennom deres tjenestegjerning, bidrag, tid og kjærlighet har dere vært svaret på så mange bønner. Og likevel er det så mye mer å gjøre. Som døpte medlemmer av Kirken er vi underlagt en pakt om å hjelpe de trengende. Vår individuelle innsats krever ikke nødvendigvis penger eller steder langt borte, den krever Den hellige ånds veiledning og et villig hjerte til å si til Herren: ‘Her er jeg, send meg.’”2
3. Vær åpen for tilskyndelser fra Ånden.
Ikke alle svar vil komme av det talerne faktisk sier. Vær oppmerksom på hva Ånden prøver å fortelle deg gjennom tanker og følelser. Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum har sagt: “Svarene på dine konkrete bønner kan komme direkte fra en spesiell tale eller fra en konkret setning. Andre ganger kan svar finnes i et ord, en setning eller sang som ikke synes å ha noen forbindelse med spørsmålet. Et hjerte som er fylt av takknemlighet for livets velsignelser, og et oppriktig ønske om å høre og følge rådene, vil forberede veien til personlig åpenbaring.”3
Og når vi mottar denne åpenbaringen, er det viktig å skrive den ned. Selv etter en sterk åndelig opplevelse på konferansen, kan våre gode intensjoner falme hvis vi ikke husker nøyaktig hvilke ord eller historier som inspirerte oss, eller hva vi ønsket å forbedre. President Russell M. Nelson rådet oss til å: “Be i Jesu Kristi navn angående dine bekymringer, din frykt, dine svakheter – ja, ditt hjertes lengsler. Og så må du lytte! Skriv ned de tanker som kommer til ditt sinn. Skriv ned dine følelser, og følg opp med å gjøre det du blir tilskyndet til å gjøre. Når du gjentar denne prosessen dag etter dag, måned etter måned, år etter år, vil du ‘vokse inn i åpenbaringens prinsipp.’”4
Å be Herren hjelpe oss å implementere nye endringer i vårt liv vil gjøre generalkonferansen til en mer personlig opplevelse. Det behøver ikke å være noe stort eller vanskelig – selv bare å gå derfra med en eller to ting du ønsker å anvende i livet ditt, kan være nyttig. Eldste Michael A. Dunn i De sytti forklarte: “Hver anstrengelse vi gjør for å forandre oss – uansett hvor liten den synes for oss – kan kanskje utgjøre den største forskjellen i vårt liv.”5 Herren ser vår innsats og vil fortsette å veilede oss når vi søker hans råd og henter frem igjen det vi har lært på generalkonferansen.