“Er jeg den eneste unge voksne som strever med å finne min hensikt?”, Liahona, sep. 2022.
Unge voksne
Er jeg den eneste unge voksne som strever med å finne min hensikt?
Jeg følte at jeg hadde rotet til planen – planen min for meg selv og Guds plan for meg.
På min 25-årsdag ryddet jeg soverommet mitt. Rommet mitt var ikke i orden, og jeg tenkte stadig på hvordan livet mitt heller ikke var i orden. Jeg var ikke der jeg trodde jeg skulle være i en alder av 25 år. Jeg var ikke der jeg skulle være.
Jeg tenkte på hva jeg følte som tenåring da jeg fikk min patriarkalske velsignelse. Da jeg leste om min fremtid, så jeg for meg en som var nesten fullkommen. Men jeg innså at jeg ikke hadde vokst opp til å bli den personen jeg forestilte meg. Og jeg tenkte: Hvis mitt yngre selv kunne se meg nå, ville hun bli skuffet?
Plutselig begynte jeg å gråte. Det føltes som om jeg hadde rotet til livsplanen min. Jeg hadde ikke gjort noen katastrofale feil, men jeg følte også at jeg ikke hadde noe å vise til i livet mitt. Jeg hadde ikke en hensikt. Alle andre hadde funnet ut av det, og der lå jeg og gråt på soveromsgulvet og følte at hele livet mitt var bortkastet.
Jeg følte meg alene i min forvirring og fortvilelse. Men selv den gangen visste jeg at jeg ikke kunne være den eneste unge voksne som strevde med å finne veien. Når jeg har snakket med andre, har jeg funnet ut at svært få menneskers liv ender opp nøyaktig slik de planla. Og dét hjelper meg å føle meg mindre alene.
Det hjelper også å minne meg selv på at vår himmelske Fader ikke vil at jeg skal føle meg mislykket. Han ønsker at jeg skal “streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp” (2 Nephi 31:20). Han tror på min evne til å forandre meg og vokse gjennom kraften i Frelserens forsoning. Bare Satan vil at jeg skal fortelle meg selv at jeg har mistet sjansen til å bli den personen vår himmelske Fader vet at jeg kan være.
Forstå planen for lykke
Mange av oss føler noen ganger håpløshet med hensyn til fremtiden. Og det kan være fordi vi misforstår Guds plan for lykke. Kanskje vi tror at livet vårt er som et videospill – en fastsatt historielinje vi må følge for å vinne. Men det er ikke slik det fungerer. Hver dag gjør vi valg, forandrer oss og vokser. Det er ikke noe statisk eller fastsatt ved det. Våre valg vil aldri bli en overraskelse for vår himmelske Fader, men de er fortsatt våre valg. Vi skriver vår egen historie, med ham, etterhvert som tiden går.
Og hvis vi “la[r] Kristus være [vår] histories opphavsmann og fullender”,1 kan vi alltid se frimodig hen til en evig, lykkelig slutt.
Noen ganger gjør vi feil, eller vi mister retningen, og resignerer til å vandre formålsløst rundt for evig.
Men dette er et evangelium om håp. Om tapte ting som blir funnet. Det er et evangelium om læring. Om tilgivelse. Om å prøve igjen. Som eldste Neil L. Andersen i De tolv apostlers quorum underviste: “Omvendelse er ikke reserveplanen. Det er planen.”2
Vår himmelske Faders kjærlighet til oss er fullkommen, og hans plan for oss er også fullkommen. Det er en fullkommen plan for ufullkomne mennesker, utformet med omsorg og forståelse av våre behov og muligheter. Det er plass i hans plan for våre feiltrinn – våre ærlige feiltrinn og våre gjenstridige synder og vår vandring i villmarken. Og det er plass i hans plan for våre seire, som vi sikrer hver gang vi ser hen til ham og prøver igjen.
Finn din hensikt
Jeg har brukt mye tid siden den bursdagen til å tenke på min hensikt. Jeg har fortsatt ikke funnet ut av alt. Men jeg er ikke så bekymret lenger. Jeg vet at Gud kjenner meg og at hvis jeg vender meg til ham, vil han hjelpe meg å skape mening der jeg er nå.
Kanskje noen en dag vil finne en kur mot kreft eller avslutte global sult eller oppnå verdensfred. Men noen i dag vil trøste en sørgende venn eller hjelpe en fremmed som strever, eller be for første gang på mange år. Og jeg tror alt dette betyr noe – til og med alt.
Sannheten er at de fleste av oss ikke vil gjøre strålende, banebrytende ting i dette livet. Men det betyr ikke at vi ikke har en hensikt. Vår endelige hensikt som Guds barn er å bli ham lik. Og vi vokser inn i denne hensikten når vi gjør små ting hver dag for å følge Jesus Kristus.
Jeg gleder meg over evangeliets læresetning som sier at “ved små og enkle ting vil store ting skje” (Alma 37:6). Når jeg ser tilbake på livet mitt, ser jeg ikke noe stort. Men jeg ser mange “små og enkle ting” som har vært utslagsgivende. Og jeg vet at ved Frelserens nåde baner min lille innsats i god tro veien for å bli ham lik.
Ingens vei vil se helt ut som din. Men hvis du gjør ditt beste for å ta steg mot Kristus, er veien din god. Den allmektige Skaper har tro på deg, så stå rakrygget og ha tro på deg selv. Gud har fantastiske ting i vente for deg, og selv når du føler deg liten og enkel, vil han “hjelpe [deg] å bli noe større enn [du] noen gang hadde trodd var mulig”.3