“Den lovede Messias”, Liahona, des. 2022.
Den lovede Messias
Siden Adams tid har Gud kalt sine tjenere til å vitne om at en Messias skulle komme, som ville gi kjærlighet, håp og glede.
Behold the Lamb of God [Se der Guds Lam], av Walter Rane
Det er ikke overraskende at ved Jesu fødsel i Betlehem viste engler seg og utbrøt: “Ære være Gud i det høyeste” (Lukas 2:14). De frydet seg ved kunnskapen om at dette lille barnet ville åpne døren til udødelighet og evig liv. Det var helt på sin plass at en stjerne viste seg for å lyse opp himmelen for å hedre den allmektige Guds enbårne Sønns inntreden i jordelivet.
Profeter hadde i årtusener vitnet om fødselen til en lovet Messias, en som ville “forløse alle dem som tror på hans navn” (Helaman 14:2).
Jesaja profeterte: “Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El” (Jesaja 7:14).
Mika erklærte: “Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.” (Mika 5:1)
Nephi så en jomfru “med et barn i sine armer” og ble fortalt av en engel at det var “Guds Lam, ja, han er Sønn av den evige Fader!” 1 Nephi 11:20, 21.
Når jeg leser profetiske løfter om hans fødsel – spesielt i julen – føler jeg Den hellige ånd igjen vitne om at Jesus Kristus er Messias. Når jeg studerer Frelserens ord og hans liv, blir jeg kjent med ham og elsker ham for det han har gjort for hver enkelt av oss. Kjærlighetens ånd er julens ånd.
“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Johannes 3:16).
Gaven Guds Sønn er en uvurderlig gave. Han er gaven som lyser opp vår vei og løfter oss. Han er gaven som oppholder oss gjennom de vanskelige dagene på vår jordiske reise. Han er gaven som tilbyr guddommelig kjærlighet, varig håp og sann glede.
Guddommelig kjærlighet
Når vi tenker på det store skaperverk som Jehova påtok seg under ledelse av sin Far, undrer vi oss naturligvis over hans makt og ønsker å tilbe ham. Han er langt større enn oss. Likevel skaper hendelsene rundt hans ydmyke jordiske fødsel en følelse av overveldende kjærlighet.
Jesus kunne ha blitt født inn i enhver situasjon Faderen valgte. Som oppfyllelse av Mikas profeti (se Mika 5:1), ble Jesus født i en liten landsby i fjellandet Judea. Ydmyke hyrder hilste ham velkommen. Vismenn fulgte en stjerne for å tilbe ham. Politiske ledere fryktet ham. Hans foreldre måtte flykte til et fremmed land for å redde ham.
Da det var trygt å reise tilbake, ble Maria og Josef ledet til en unnselig landsby i åsene i Galilea. Jesus tilbragte nesten 30 år der før han begynte sin kjærlige tjenestegjerning blant menneskene.
Jesus Kristus valgte å stige ned fra sin trone ved Faderens høyre hånd for å ikle seg dødelighet. Han gjorde det av kjærlighet til enhver av Faderens åndesønner og -døtre som skulle bli født inn i verden, inkludert du og jeg.
Under sitt virke gjorde Jesus ingen forskjell på rik og fattig, mann og kvinne, ung og gammel, sunn og skrøpelig. Han unngikk ikke dem med en annen trosretning eller kulturell bakgrunn. Han elsket alle. Han elsker alle.
“Vi elsker fordi han elsket oss først” (1 Johannes 4:19). Han har befalt, “Dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere” (Johannes 15:12).
Verdens håp
En populær julesang bønnfaller: “Å kom, å kom, Immanuel, og løys ditt bundne Israel.”1
Vi er kanskje ikke fanget i Egypt eller Babylon, slik oldtidens israelitter var, men vi er likevel fanget – fanget av synd og død. Og i likhet med oldtidens Israel håper vi på befrielse. Fødselen til “en frelser, som er Messias, Herren” (Lukas 2:11) varslet oppfyllelsen av dette håp. Det er derfor vi synger om Betlehem: “I det forenes håp og frykt, vi alle har ham kjær.”2
Jesu Kristi fødsel, liv, korsfestelse og oppstandelse utgjør “en stor glede” (Lukas 2:10) om helbredelse, frihet og befrielse.
Jesaja sa messiansk, “Herren Herrens Ånd er over meg, fordi Herren har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et nedbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og frigjørelse for de bundne” (Jesaja 61:1; uthevelse tilføyd).
Dere husker at da han innledet sitt jordiske virke, leste Jesus Kristus disse ordene i en synagoge i Nasaret. Så bekjentgjorde han: “I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres” (Lukas 4:21).
Fordi Jesusbarnet ble Messias som foredlet sin tjenestegjerning og misjon ved å gjøre Faderens vilje, befrir han oss fra åndelig og fysisk død.
“Han er den store kong Immanuel, som i dag står ved sin Faders høyre hånd. Han er verdens lys, liv og håp. Hans vei er den sti som fører til lykke i dette liv og evig liv i den kommende verden.”3
Christ in Gethsemane [Kristus i Getsemane], av Harry Anderson
Glede i Herren
Barnet i krybben var Guds Sønn, sendt som en gave fra Faderen for å bli vår Frelser. Gjennom gleden vi føler på grunn av hans komme, kan våre byrder bli gjort lette (se Alma 33:23). Det er fordi barnet i Betlehem, som befrir oss fra synd og død, også kan befri oss fra sorg, tvil, frykt og smerte.
Dere husker ordene Jakob forkynte om Israels Helliges komme:
“Hvor stor er ikke vår Guds hellighet! For han vet alle ting, og det er ikke noe som han ikke vet.
Og han kommer til verden for å frelse alle mennesker hvis de vil lytte til hans røst. For se, han lider alle menneskers smerter, ja, hver levende skapnings smerter, både menns, kvinners og barns som tilhører Adams familie.
Og han lider dette så oppstandelsen kan få virkning for alle mennesker, så alle kan stå for ham på den store dommens dag” (2 Nephi 9:20–22).
For å få julestemning, leser vi ikke bare hans ord og studerer hans liv, men handler også ifølge det vi lærer. Det innbefatter å fø Frelserens får ved å samle dem til hans hjord. Vi samler når vi deler gleden vi føler på grunn av hans fødsel og på grunn av gjengivelsen av hans evangelium. Hvis vi er på den veien Herren har tilrettelagt for oss, vil vi ha hans lys for å vise andre veien til ham.
Livet kan være vanskelig, og vanskelige tider kan true vår tro. Når vi møter prøvelser og tragedier, kan vi lure på om vår tro på Guds Sønn er et bortkastet håp. Men prøvelser har til hensikt å trekke oss mot Frelseren, slik at han kan gjøre oss bedre i stand til å løfte andre til ham. Når vi uttrykker “godt mot” (3 Nephi 1:13) for hans komme, løfter vi hoder og bløtgjør hjerter. Jeg lover at dagen vil komme, hvis den ikke allerede har gjort det, da deres tro på hans komme vil bli bekreftet. Det blir en lykkelig dag.
Julen er en tid med kjærlighet, håp og glede. Det er også en tid med takknemlighet og ettertanke. I julen lager vi nye minner og gjenopplever gamle. Vi savner familie og venner som har gått bort. Vi lurer på hvor årene har blitt av og hva det nye året vil bringe. Og midt i våre dagdrømmer, takker vi Gud for den strålende gaven “Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste” (Jesaja 9:6).
Måtte ånden i denne julegaven fylle ditt hjerte denne høytiden og gjennom året som kommer.