Å innse at det er lys inni meg hjalp meg å gjenkjenne lyset rundt meg.
Bilde
en kvinne vender ansiktet mot sollyset som kommer inn fra et vindu
I fjor følte jeg en økende angst og depresjon. Selv om jeg alltid har strevd med psykisk helse, var denne gangen mye verre. Til slutt søkte jeg medisinsk hjelp, men en viktig del av helbredelsen dreide seg også om å vende meg til min Frelser.
Da jeg ba om lindring, ble jeg tilskyndet til å se etter lys i verden rundt meg. Jeg prøvde så godt jeg kunne. Noen ganger føltes det som lyset jeg fant, var et blaff som raskt brant ut. Mange ganger forestilte jeg meg at jeg sto i mørke og ventet på neste soloppgang, vel vitende om at det bare ville forsvinne igjen om kvelden. Lyset føltes flyktig og midlertidig.
Etter måneder med dette fikk jeg en dyptgripende tanke: “Det er lys inni meg.” Lære og pakter 88:13 lærer oss at Kristi lys “er i alt” (se også vers 7). Jeg trenger ikke å jage etter flyktige lysstråler hver dag. Jeg kan ha lys med meg hele tiden.
Jeg begynte å se på meg selv som en del av min himmelske Faders og Jesu Kristi guddommelige lys, og jeg innså at jeg hadde tilgang til et lys som aldri brenner ut. Da jeg vendte meg til min Frelser, oppdaget jeg for meg selv at “fordi universet er fylt med Kristi lys, kan vi lære åndelig, utvikle oss og vokse.”1
Når jeg tenker på Kristi lys, blir jeg tiltrukket av tanken om at vi alle har evne til å øke lyset vi allerede bærer inni oss, og at vi kan inspirere andre til å gjøre det samme.