Bare digitalt
Tjeneste i Jesu Kristi navn
Artikkelforfatteren bor i Idaho i USA.
Jeg ønsker at den tjeneste og kjærlighet jeg gir, skal ligne Frelserens kjærlighet og tjeneste.
Min bestemor var den beste giveren. Gavene hennes var gjennomtenkte, og hver gave hun pakket inn, var dekket av vakkert papir med et passende, bånd, fullkomment knyttet i en bue. Å dra hjem til henne på 1. juledag var som å gå inn på julenissens verksted. Hennes gave var den gaven du med forventning gledet deg til å få, i julen og også til hver bursdag. Likevel husker jeg ikke alle gavene hun ga meg. Det som var spesielt var måten hun ga dem på.
På slutten av 2016 fikk bestemor diagnosen kreft. Denne kvinnen som ga så mye i julen skulle være på sykehuset under sin favoritthøytid. Jeg begynte å bekymre meg for hvordan dette ville påvirke bestemor, så jeg følte at jeg skulle ringe mor og spørre henne hvordan jeg kunne hjelpe bestemor med gavene. Jeg kjente bestemor, og hun ville ha lagt planer for julen for lenge siden, og ville bli så skuffet over ikke å kunne gjennomføre dem. Og mamma fortalte at bestemor allerede hadde kjøpt gavene.
Min bestefar ga oss oppgaven med å pakke inn og forberede gavene til hver av de tretten barnebarna med ektefeller, i tillegg til gavene til mer enn 27 oldebarn. Jeg valgte omhyggelig gaveposene, gavepapiret og konvoluttene.
Jeg kopierte et kort fra et tidligere år for å huske deres årlige budskap: “Glad i deg for evig, hilsen bestemor og bestefar.” Med bestefar og bestemors tillatelse gjorde jeg mitt beste for å gjenskape budskapet deres. Jeg prøvde å pakke inn slik bestemor gjorde. Jeg ønsket at alt skulle være perfekt, å gjøre det slik hun ville ha gjort.
Da jeg var omtrent halvveis i posene, glitteret og kortene, hvisket Ånden til meg: “Dette er en del av hva det vil si å påta seg noens navn. Dette er en del av hva det vil si å gjøre ting i en annens navn.” Da jeg prøvde å gi som bestemor, kom jeg nærmere henne. Jeg begynte å tenke mer på hva det vil si å påta oss Jesu Kristi navn.
Ved dåpen inngikk jeg en pakt om å påta meg Jesu navn og “alltid minnes ham” (Moroni 4:3). Hver uke under nadverden fornyer jeg denne pakten og begynner om igjen. Jeg tar denne invitasjonen mer personlig nå. Jeg forstår bedre hvordan det å påta oss Kristi navn innebærer å leve slik han ville ha gjort.
Jeg visste hvordan bestemor ga, fordi jeg hadde vært mottager av hennes kjærlighet og omtenksomhet så mange ganger. Jeg vet hvordan vår himmelske Fader og Jesus elsker og gir, fordi jeg stadig er vitne til deres velsignelser i mitt liv.
Jeg er mottager av Kristi nåde. Jeg ønsker å gjøre det han ville ha gjort. Jeg ønsker at livet jeg lever, tjenesten jeg utfører og den kjærlighet jeg deler skal ligne hans, og føles som om det kom fra ham. Jeg er takknemlig for at jeg fikk anledning til å tjene bestemor og, ved å gjøre det, få en dypere forståelse av de gaver Frelseren har gitt meg.