Lys klynger seg til lys
Når vi forsterker vår tro på Kristus, mottar vi lys i stadig mer intenst mål inntil det fordriver alt mørke.
Mine kjære brødre og søstre, jeg fryder meg sammen med dere på denne velsignede påskesøndag når tankene overveier det strålende lys som grydde på jorden med vår Herre og Frelser Jesu Kristi oppstandelse.
I sin jordiske tjenestegjerning erklærte Jesus: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.”1 Kristi ånd “er i alt [og] gir alle ting liv”.2 Den overvinner mørket som ellers ville omringet oss.
For mange år siden, på jakt etter eventyr, ledsaget mine to sønner og jeg en Unge menn-gruppe til Moaning Cavern [Stønnehulen], navngitt etter en lyd som en gang gjenlød ut av munningen. Hulen er en skorsteinsgrotte som åpner seg til et 55 meter dypt vertikalt kammer, det største grottekammeret i California.
Det er bare to veier ned: Den trygge vindeltrappen eller å rappellere til hulens gulv. Mine sønner og jeg valgte å rappellere. Min eldre sønn gikk først mens min yngre sønn og jeg med vilje gikk sist slik at vi kunne stige ned sammen.
Etter at våre guider hadde instruert og sikret oss med seletøy og sikringsutstyr til et sterkt tau, gikk vi bakover med små steg til vi sto på en liten avsats og samlet mot, ettersom dette var siste sted man kunne snu, og det siste stedet vi kunne se sollys fra hulens munning.
Vårt neste steg bakover styrtet oss ned i en katedralhule så høy og bred at den kunne romme hele Frihetsgudinnen. Der dinglet vi i langsom rotasjon mens øynene våre tilpasset seg det relative mørket. Da vi fortsatte nedstigningen, lyste gløden fra elektriske lys opp en fantastisk vegg av glitrende stalagmitter og stalaktitter.
Uten forvarsel forsvant lyset helt plutselig. Hengende over avgrunnen var vi omsluttet av et så intenst mørke at vi ikke engang kunne se våre hender på tauene foran oss. En stemme ropte umiddelbart: “Pappa, pappa, er du der?”
“Jeg er her, gutten min, jeg er rett her,” svarte jeg.
Lyset som så uventet forsvant, var ment å vise at uten elektrisitet var mørket i hulen ugjennomtrengelig. Det virket, vi “følte” mørket. Da lyset kom tilbake, overga mørket seg umiddelbart, slik mørket alltid må overgi seg, til og med for det svakeste lys. Mine sønner og jeg sitter igjen med et minne om et mørke vi aldri hadde kjent, en større takknemlighet for lys som vi aldri vil glemme, og vissheten om at vi aldri er helt alene i mørket.
Vår nedstigning ned i den hulen har på noen måter likhetstrekk med vår reise gjennom jordelivet. Vi dro fra himmelens strålende lys og steg ned gjennom et glemselens slør til en formørket verden. Vår himmelske Fader har ikke forlatt oss i mørke, men har lovet oss lys på reisen ved sin elskede Sønn, Jesus Kristus.
Vi vet at sollyset er en livsnødvendighet for alt liv på jorden. Like viktig for vårt åndelige liv er lyset som stråler ut fra vår Frelser. I sin fullkomne kjærlighet gir Gud Kristi lys til alle mennesker “som kommer til verden”3 så de kan “skjelne godt fra ondt”4 og bli tilskyndet “stadig til å gjøre godt”.5 Dette lyset, som åpenbarer seg gjennom det vi ofte kaller vår samvittighet, kaller oss alltid til å handle og bli bedre, til å bli vårt beste jeg.
Når vi forsterker vår tro på Kristus, mottar vi lys i stadig mer intenst mål inntil det fordriver alt mørke som kan samles rundt oss. “Det som er av Gud, er lys, og den som mottar lys og blir i Gud, mottar mer lys, og dette lys blir klarere og klarere inntil som ved høylys dag.”6
Kristi lys forbereder oss til å motta Den hellige ånds omsorgsfulle innflytelse, som er “Guds overbevisende kraft … om evangeliets sannhet.”7 Det tredje medlemmet av Guddommen, Den hellige ånd, “er en Ånd i persons skikkelse.”8 Den største kilden til lys som vår himmelske Fader gir deg i jordelivet, kommer gjennom Den hellige ånd, hvis innflytelse “skal opplyse ditt sinn [og] fylle din sjel med glede”.9
I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, gjennom gjengitt prestedømsmyndighet, døpes du ved nedsenkning til syndenes forlatelse. Så legges hender på ditt hode, og denne vidunderlige, “usigelige gave”10 som Den hellige ånd er, skjenkes deg.
Deretter, når dine ønsker og handlinger har paktens sti som det sentrale, vil Den hellige ånd, som et lys inni deg, åpenbare og vitne om sannhet,11 advare om fare, trøste12 og rense,13 og gi fred14. til din sjel.
Fordi “lys klynger seg til lys”,15 vil Den hellige ånds vedvarende veiledning lede deg til å ta valg som vil ha en tendens til å holde deg i lyset. Motsatt vil valg som tas uten Den hellige ånds innflytelse ha en tendens til å lede deg inn i skygger og mørke. Eldste Robert D. Hales underviste: “Når lyset er tilstede, beseires mørket og må forsvinne … Når Den hellige ånds åndelige lys er tilstede, forsvinner Satans mørke.”16
Kanskje dette er tidspunktet du kan spørre deg selv: Har jeg det lyset i mitt liv? Hvis ikke, når var sist jeg hadde det?
Akkurat slik sollys daglig bader jorden for å fornye og opprettholde livet, kan du daglig få lyset inni deg til å skinne mer når du velger å følge Ham – Jesus Kristus.
En solskinnsstråle legges til hver gang du søker Gud i bønn, studerer Skriftene for å “høre Ham”,17 handle ifølge veiledning og åpenbaring fra våre levende profeter, og adlyde og holde budene om å “vandre i lydighet mot alle Herrens forordninger”.18
Du vil innby åndelig sollys i din sjel og fred i ditt liv hver gang du omvender deg. Når du tar del i nadverden hver uke for å påta deg Frelserens navn, alltid minnes ham og holde hans bud, vil hans lys skinne i deg.
Det er solskinn i din sjel hver gang du deler evangeliet med andre og bærer ditt vitnesbyrd. Hver gang du betjener andre slik Frelseren gjorde, føler du hans varme i ditt hjerte. Vår himmelske Faders lys har alltid bolig i hans hellige tempel og hos alle som innfinner seg i Herrens hus. Hans lys i deg blir styrket med din vennlighet, tålmodighet, tilgivelse og nestekjærlighet og viser seg i ditt glade ansiktsuttrykk. På den annen side går vi i skyggedaler når vi er for snare til å dømme og for sene til å tilgi. “Når du holder ansiktet mot solskinnet, kan ikke skyggene annet enn å falle bak deg.”19
Når du lever slik at Den hellige ånd kan ledsage deg, vil du i sannhet “øke [din] åndelige kapasitet til å motta åpenbaring.”20
Livet byr på utfordringer og tilbakeslag, og vi må alle oppleve noen mørke dager og stormer. Gjennom det hele, om vi “[lar] Gud råde i vårt liv”,21 vil Den hellige ånds lys åpenbare at det er et formål og en mening med våre prøvelser, at de til slutt vil forvandle oss til bedre, mer helhetlige individer med en sterkere tro og klarere håp i Kristus, vel vitende om at Gud var der sammen med oss hele tiden på våre mørke dager. Slik president Russell M. Nelson har sagt: “Det økende mørket som ledsager trengsel, gjør at Jesu Kristi lys skinner stadig klarere.”22
Årstider i vårt liv kan føre oss til både uventede og uønskede steder. Hvis synden har ført deg dit, så trekk mørkets teppe til side og begynn nå ydmykt å nærme deg din himmelske Fader med et sønderknust hjerte og en angrende ånd og omvend deg. Han vil høre dine oppriktige bønner. Med mot i dag, “hold [deg] nær til [ham] og [han] vil holde seg nær til [deg].”23 Du er aldri utenfor rekkevidden av Jesu Kristi forsonings helbredende kraft.
Jeg kommer fra gode foreldre og fra trofaste forfedre som responderte på lyset fra Jesus Kristus og hans evangelium, og det velsignet dem og generasjonene som har fulgt etter, med åndelig robusthet. Pappa snakket ofte om sin far, Milo T. Dyches, og fortalte hvordan hans tro på Gud var et lys for ham dag og natt. Bestefar var skogoppsynsmann og red ofte alene i fjellene uten å tvile på Guds rettledning og omsorg i sitt liv.
Sent en høst var bestefar alene oppe i de høye fjellene. Vinteren hadde allerede vist ansikt da han salet en av sine favoritthester, gamle Prince, og red til et sagbruk for å veie og måle tømmerstokker før de kunne sages opp til tømmer.
I skumringen var han ferdig med arbeidet, og klatret tilbake i sadelen. Temperaturen hadde da falt merkbart, og en kraftig vinterstorm innhyllet fjellet. Med hverken lys eller sti til å veilede seg, vendte han Prince i en retning han trodde ville lede dem tilbake til oppsynsstasjonen.
Etter å ha ridd flere kilometer i mørket, saknet Prince farten, og stanset deretter. Bestefar presset på Prince gjentatte ganger for å fortsette, men hesten nektet. I snøføyket som gjorde det vanskelig å se noe, innså bestefar at han trengte Guds hjelp. Slik han hadde gjort gjennom hele livet, ba han ydmykt “i tro, uten å tvile”.24 En stille, lav røst svarte: “Milo, gi Prince slakk.” Bestefar adlød, og da han lettet taket på tømmene, snudde Prince rundt og slet seg frem i en annen retning. Flere timer senere stanset Prince igjen og senket hodet. I snødrevet så bestefar at de hadde kommet trygt frem til porten til oppsynsstasjonen.
I lyset fra morgensolen gikk bestefar tilbake i de svake sporene etter Prince i snøen. Han trakk pusten dypt da han fant ut hvor han hadde gitt Prince slakk: Det var på randen av en høy fjellknaus, hvor et eneste skritt fremover ville ha ført til at både hest og rytter styrtet til sin død i det steinete terrenget nedenfor.
Basert på denne erfaringen og mange andre, sa bestefar: “Den beste og viktigste partner du noensinne vil ha, er din Fader i himmelen.” Da pappa gjenfortalte bestefars historie, husker jeg at han siterte fra Skriftene:
“Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!
Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.”25
Jeg vitner om at Jesus Kristus er det evigvarende lys som “skinner i mørket.”26 Det finnes intet mørke som noensinne kan undertrykke, slukke, overmanne eller overvinne dette Lyset. Vår himmelske Fader tilbyr deg dette lyset uforbeholdent. Du er aldri alene. Han hører og besvarer hver bønn. Han har “[kalt deg] fra mørket til sitt underfulle lys.”27 Når du spør “Far, far, er Du der?” Vil han alltid svare “Jeg er her, mitt barn. Jeg er rett her.”
Jeg bærer vitnesbyrd om at Jesus Kristus oppfylte vår himmelske Faders plan som vår Frelser og Forløser.28 Han er vårt lys, vårt liv og vår vei. Hans lys vil aldri svekkes,29 hans herlighet vil aldri opphøre, hans kjærlighet til deg er evig – i går, i dag og for evig. I Jesu Kristi navn. Amen.