Hva har vår Frelser gjort for oss?
Jesus Kristus har gjort alt som er nødvendig for vår reise gjennom jordelivet til den fremtid som er skissert i vår himmelske Faders plan.
På et møte lørdag kveld på en stavskonferanse for mange år siden møtte jeg en kvinne som sa at vennene hennes hadde bedt henne komme tilbake til kirken etter mange års inaktivitet, men hun kunne ikke komme på noen grunn til å gjøre det. For å oppmuntre henne sa jeg: “Når du tenker på alt Frelseren har gjort for deg, har du mange grunner til å komme tilbake for å tilbe og tjene ham.” Jeg ble forbauset da hun svarte: “Hva har han gjort for meg?”
Hva har Jesus Kristus gjort for hver enkelt av oss? Han har gjort alt som er nødvendig for vår reise gjennom jordelivet til den fremtid som er skissert i vår himmelske Faders plan. Jeg vil tale om fire av hovedtrekkene i denne planen. I hvert av disse står hans enbårne Sønn Jesus Kristus sentralt. Motivasjonen for alt dette er “Guds kjærlighet som utgytes i menneskenes barns hjerter. Derfor er den det mest ettertraktelsesverdige av alt” (1 Nephi 11:22).
I.
Like før første påskedag er det på sin plass at jeg først taler om Jesu Kristi oppstandelse. Oppstandelsen fra de døde er den betryggende personlige pilaren i vår tro. Den gir mening til vår lære, motivasjon for vår adferd og håp for vår fremtid.
Ettersom vi tror på Bibelens og Mormons boks beskrivelser av Jesu Kristi bokstavelige oppstandelse, godtar vi også de mange læresetningene i Skriftene om at en lignende oppstandelse vil komme til alle mennesker som noensinne har levd på denne jorden.1 Som Jesus sa: “For jeg lever, og dere skal leve” (Johannes 14:19). Hans apostel forkynte også at “de døde skal oppstå uforgjengelige” og “dette dødelige er blitt ikledd udødelighet” (1 Korinter 15:52, 54).
Men oppstandelsen gir oss mer enn denne forsikringen om udødelighet. Den forandrer vårt syn på jordelivet.
Oppstandelsen gir oss perspektiv og styrke til å utholde de jordiske utfordringene som hver enkelt av oss og dem vi er glad i, står overfor. Den gir oss en ny måte å se på de fysiske, psykiske eller følelsesmessige manglene vi har ved fødselen eller tilegner oss i jordelivet. Den gir oss styrke til å utholde sorg, nederlag og frustrasjon. Fordi vi alle har blitt forsikret om oppstandelse, vet vi at disse jordiske manglene og motsetningene bare er midlertidige.
Oppstandelsen gir oss også et sterkt incentiv til å holde Guds bud i vårt jordiske liv. Når vi står opp fra de døde og går videre til vår profeterte endelige dom, ønsker vi å ha kvalifisert oss til de mest utsøkte velsignelser som er lovet oppstandne personer.2
I tillegg er løftet om at oppstandelsen kan innebære en mulighet til å være sammen med våre familiemedlemmer – ektemann, hustru, barn, foreldre og etterkommere – en mektig oppmuntring til å ivareta vårt familieansvar i jordelivet. Det hjelper oss også å leve sammen i kjærlighet i dette liv, og det trøster oss når våre nærmeste dør. Vi vet at disse jordiske adskillelsene bare er midlertidige, og vi forventer fremtidige gledelige gjenforeninger og samvær. Oppstandelsen gir oss håp og styrke til å være tålmodige mens vi venter. Den forbereder oss også til med mot og verdighet å møte vår egen død – til og med en død som kan kalles for tidlig.
Alle disse virkningene av oppstandelsen er en del av det første svaret på spørsmålet: “Hva har Jesus Kristus gjort for meg?”
II.
For de fleste av oss er muligheten til å få tilgivelse for våre synder den viktigste betydningen av Jesu Kristi forsoning. I tilbedelse synger vi ærbødig:
Han utgjøt sitt dyrebare blod,
sitt liv han villig bød,
et syndfritt offer for vår skyld,
Han frelste verden fra død.3
Vår Frelser og Forløser utholdt ufattelig lidelse for å bli et offer for alle jordiske menneskers synder som ville omvende seg. Dette sonofferet var et offer av det ypperste av det gode, det lytefrie lam, for den største mengde ondskap, hele verdens synder. Det åpnet døren for oss alle så vi kan bli renset for våre personlige synder slik at vi kan bli gjeninntatt i Gud vår evige Faders nærhet. Denne åpne døren er tilgjengelig for alle Guds barn. I tilbedelse synger vi:
Jeg undrer på hvorfor han kom fra sin trone ned
og tilbød meg frihet og frelse og evig fred,
at han ville ofre på meg av sin kjærlighet.4
Den storartede og ufattelige virkningen av Jesu Kristi forsoning er basert på Guds kjærlighet til hver enkelt av oss. Den bekrefter hans erklæring om at alle menneskers “sjeler er av stor verdi i Guds øyne” (Lære og pakter 18:10). I Bibelen forklarte Jesus Kristus dette med hensyn til vår himmelske Faders kjærlighet: “For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv” (Johannes 3:16). I nyere åpenbaring erklærte vår Forløser Jesus Kristus at han “elsket verden [så høyt] at han ga sitt eget liv for at alle dem som ville tro, kunne bli Guds sønner” (Lære og pakter 34:3).
Er det da til å undres over at Mormons bok: Enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus avsluttes med læren om at for å bli “fullkomne” og “helliggjort i Kristus”, må vi elske “Gud av hele [vår] makt, sinn og styrke”? (Moroni 10:32–33). Hans plan, som er motivert av kjærlighet, må mottas med kjærlighet.
III.
Hva annet har vår Frelser Jesus Kristus gjort for oss? Ved sine profeters læresetninger og ved sitt personlige virke har Jesus undervist oss om frelsesplanen. Denne planen omfatter skapelsen, hensikten med livet, behovet for motsetninger og handlefrihetens gave. Han lærte oss også de bud og pakter vi må adlyde og de ordinanser vi må oppleve for å ta oss tilbake til våre himmelske foreldre.
I Bibelen leser vi hans lære: “Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Johannes 8:12). Og i nyere åpenbaring leser vi: “Se, jeg er Jesus Kristus … et lys som ikke kan skjules i mørket” (Lære og pakter 14:9). Hvis vi følger hans læresetninger, opplyser han vår vei i dette liv og sikrer vår fremtid i det neste.
Fordi han elsker oss, utfordrer han oss til å fokusere på ham istedenfor på det som er av denne jordiske verden. I sin store preken om livets brød sa Jesus at vi ikke skulle være blant dem som er mest tiltrukket av det som hører verden til – det som opprettholder livet på jorden, men ikke gir næring til evig liv.5 Jesus inviterte oss om og om igjen: “Følg meg.”6
IV.
Til slutt lærer Mormons bok oss at som en del av sin forsoning “[hadde] Jesus Kristus smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer” (Alma 7:11).
Hvorfor gjennomgikk vår Frelser disse jordiske utfordringene “av alle slag”? Alma forklarte: “Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter” (Alma 7:12).
Vår Frelser føler og kjenner våre fristelser, vår kamp, vår hjertesorg og vår lidelse, for han opplevde dem alle villig som en del av sin forsoning. Andre skriftsteder bekrefter dette. Det nye testamente erklærer: “Ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet” (Hebreerne 2:18). Jesaja sier: “Frykt ikke, for jeg er med deg! … Jeg styrker deg og hjelper deg” (Jesaja 41:10). Alle som lider av noen form for jordiske skrøpeligheter, skulle huske at vår Frelser opplevde den slags smerte også, og at han ved sin forsoning gir hver enkelt av oss styrke til å tåle den.
Profeten Joseph Smith sammenfattet alt dette i vår tredje trosartikkel: “Vi tror at hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser.”
“Hva har Jesus Kristus gjort for meg?” spurte denne søsteren. Ifølge vår himmelske Faders plan “skapte [han] himlene og jorden” (Lære og pakter 14:9) slik at hver enkelt av oss kunne få den jordiske erfaring som er nødvendig for å søke vår guddommelige fremtid. Som en del av Faderens plan overvant Jesu Kristi oppstandelse døden for å sikre hver enkelt av oss udødelighet. Jesu Kristi sonoffer gir hver enkelt av oss anledning til å omvende oss fra våre synder og vende rene tilbake til vårt himmelske hjem. Hans bud og pakter viser oss veien, og hans prestedømme gir myndighet til å utføre ordinansene som er nødvendige for å nå denne fremtiden. Og vår Frelser opplevde villig alle jordiske smerter og skrøpeligheter så han kunne vite hvordan han kunne styrke oss i våre lidelser.
Jesus Kristus gjorde alt dette fordi han elsker alle Guds barn. Kjærlighet er motivasjonen bak det hele, og det var det helt fra begynnelsen av. Gud har fortalt oss i nyere åpenbaring at “han skapte … mann og kvinne, i sitt eget bilde … og ga dem bud at de skulle elske ham og tjene ham” (Lære og pakter 20:18–19).
Jeg vitner om alt dette og ber om at vi alle må huske hva vår Frelser har gjort for hver enkelt av oss, og at vi alle må elske og tjene ham, i Jesu Kristi navn. Amen.