Da blir dere fri
Jesus Kristus er lyset vi skulle holde opp selv i jordelivets mørke stunder.
Mine kjære brødre og søstre, jeg er så takknemlig for privilegiet å få tale til dere fra Afrika. Det er en velsignelse å ha dagens teknologi og bruke den på den mest effektive måten til å nå ut til dere uansett hvor dere er.
I september 2019 hadde søster Mutombo og jeg, mens vi virket som ledere for Maryland Baltimore misjon, det privilegium å besøke noen av Kirkens historiske steder i Palmyra i New York mens vi deltok på et misjonslederskapsseminar. Vi avsluttet besøket i Den hellige lund. Vår hensikt med å besøke Den hellige lund var ikke å få en spesiell tilkjennegivelse eller et syn, men vi følte Guds nærhet på dette hellige stedet. Vi følte stor takknemlighet for profeten Joseph Smith.
På veien tilbake la søster Mutombo merke til at jeg smilte bredt mens jeg kjørte, så hun spurte: “Hva er grunnen til din begeistring?”
Jeg svarte: “Min kjære Nathalie, sannheten vil alltid seire over villfarelsen, og mørket vil ikke fortsette på jorden på grunn av Jesu Kristi gjengitte evangelium.”
Gud Faderen og Jesus Kristus besøkte den unge Joseph Smith for å bringe frem i lyset det som var skjult, slik at vi kan motta “kunnskap om ting som de er … som de var og som de skal bli” (Lære og pakter 93: 24).
Etter over 200 år søker mange fremdeles de sannheter som trengs for å bli fri fra noen av tradisjonene og løgnene som djevelen sprer over hele verden. Mange er “forblindet ved listige menneskers kløkt” (Lære og pakter 123:12). I sitt brev til efeserne sa Paulus: “Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg” (Efeserne 5:14). Frelseren lovet at han vil være lyset for alle som hører hans ord (se 2 Nephi 10:14).
For 35 år siden var også mine foreldre forblindet og søkte desperat å få vite sannheten, og var opptatt av hvor de skulle henvende seg for å finne den. Begge foreldrene mine ble født i landsbyen, hvor tradisjonene var forankret i enkeltpersoners og familiers liv. Begge forlot landsbyen da de var små, og kom til byen for å finne et bedre liv.
De giftet seg og stiftet familie på en svært beskjeden måte. Vi var nesten åtte personer i et lite hus – mine foreldre, to av søstrene mine og jeg og en fetter som bodde hos oss en periode. Jeg lurte på om vi virkelig var en familie, ettersom vi ikke fikk spise middag ved samme bord som våre foreldre. Da far kom hjem fra jobben, ble vi bedt om å gå ut så snart han kom inn i huset. Nettene våre var svært korte, ettersom vi ikke fikk sove på grunn av mangel på harmoni og ekte kjærlighet i våre foreldres ekteskap. Hjemmet vårt var ikke bare lite, men det var mørkt. Før vi begynte å møte misjonærene, gikk vi i forskjellige kirker hver søndag. Det var tydelig at mor og far søkte noe som verden ikke kunne gi.
Dette fortsatte til vi møtte eldste og søster Hutchings, det første seniormisjonærekteparet som ble kalt til å virke i Zaire (i dag kjent som DR Kongo eller Kongo-Kinshasa). Da vi begynte å møte disse fantastiske misjonærene, som var som engler som kom fra Gud, la jeg merke til at noe begynte å forandre seg i familien. Etter dåpen begynte vi virkelig gradvis å få en ny livsstil på grunn av det gjengitte evangelium. Kristi ord begynte å utvide vår sjel. De begynte å opplyse vår forstand og fikk oss til å fryde oss, ettersom sannhetene vi mottok, var tydelige og vi kunne se lyset, og dette lyset ble klarere og klarere for hver dag som gikk.
Denne forståelsen av hvorfor evangeliet hjalp oss å bli mer lik Frelseren. Boligens størrelse forandret seg ikke, og heller ikke våre sosiale omstendigheter. Men jeg var vitne til en forandring i mine foreldres hjerte når vi ba daglig, morgen og kveld. Vi studerte Mormons bok, vi holdt familiens hjemmeaften og ble virkelig en familie. Hver søndag våknet vi klokken 06.00 for å forberede oss til å gå i kirken, og vi reiste i flere timer for å delta på Kirkens møter hver uke uten å klage. Det var en fantastisk opplevelse å være vitne til. Vi, som tidligere hadde vandret i mørket, jaget mørket bort fra oss (se Lære og pakter 50:25) og så “stort lys” (2 Nephi 19:2).
Jeg husker en dag, da jeg ikke var villig til å våkne tidlig om morgenen til familiebønnen, at jeg klaget til søstrene mine: “Det er virkelig ikke noe annet vi kan gjøre her i huset, bare be, be, be.” Far hørte kommentarene mine. Jeg husker reaksjonen hans, idet han kjærlig, men bestemt underviste meg: “Så lenge du er i dette huset, vil du be, be, be.”
Jeg hørte daglig fars ord i tankene. Hva tror du søster Mutombo og jeg gjør med våre barn i dag? Vi ber, ber og ber. Dette er vår arv.
Mannen som ble født blind og ble helbredet av Jesus Kristus, sa følgende etter å ha blitt presset av sine naboer og fariseerne:
“Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se …
Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser!” (Johannes 9:11, 25).
Vi var også blinde og kan nå se. Det gjengitte evangelium har påvirket familien vår siden den gang. Å forstå evangeliets hvorfor har velsignet tre generasjoner av min familie og vil fortsette å velsigne mange generasjoner fremover.
Jesus Kristus er lyset som skinner i mørket. De som følger ham, “skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Johannes 8:12).
I nesten et år, mellom 2016 og 2017, sto folket i Kasai-regionen overfor en fryktelig tragedie. Det var en svært mørk periode for folket på grunn av en konflikt mellom en tradisjonell gruppe krigere og regjeringsstyrker. Volden spredte seg fra byer i provinsen Kasai-Central til den bredere Kasai-regionen. Mange flyktet fra sine hjem for å søke tilflukt, og gjemte seg i utmarken. De hadde ikke mat eller vann eller noe som helst, egentlig, og blant dem var det noen medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kananga-området. Noen medlemmer av Kirken ble drept av militsen.
Bror Honoré Mulumba fra Nganza menighet i Kananga og hans familie var noen av de få som holdt seg skjult i huset sitt, uten å vite hvor de skulle gå fordi alle gatene var forvandlet til skytebaner. En dag hadde noen militsmenn i nabolaget lagt merke til at bror Mulumba og familien hans var til stede, da de en kveld gikk ut for å prøve å finne noen grønnsaker å spise i familiens hage. En gruppe av militsen kom hjem til dem og slepte dem så ut og ba dem velge å følge militsens skikker eller bli drept.
Bror Mulumba sa tappert til dem: “Jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Min familie og jeg har tatt imot Jesus Kristus og har tro på ham. Vi vil holde oss trofaste mot våre pakter og vil godta å dø.”
De sa til dem: “Siden dere har valgt Jesus Kristus, vil kroppene deres bli spist av hundene”, og de lovet å komme tilbake. Men de kom aldri tilbake, og familien ble der i to måneder og så dem aldri igjen. Bror Mulumba og familien holdt sin tros fakkel tent. De husket sine pakter og ble beskyttet.
Jesus Kristus er lyset vi skulle holde opp selv i jordelivets mørke stunder (se 3 Nephi 18:24). Når vi velger å følge Kristus, velger vi å bli forandret. En mann eller kvinne som er forandret for Kristus, vil bli ledet av Kristus, og vi vil spørre, slik Paulus gjorde: “Herre, hva vil du at jeg skal gjøre?” (se Apostlenes gjerninger 9:6). Vi vil ‘følge i hans fotspor’ (1 Peter 2:21). Vi vil ‘vandre slik som han vandret’ (1 Johannes 2:6). (Se Ezra Taft Benson, “Født av Gud”, Lys over Norge, okt. 1989, 2.)
Jeg vitner om Ham som døde, ble gravlagt, oppsto på den tredje dag og fór opp til himmelen så du og jeg kan motta udødelighetens og opphøyelsens velsignelser. Han er “lys og liv og sannhet” (Ether 4:12). Han er motgiften og botemidlet mot verdens forvirring. Han er den ypperste norm for opphøyelse, ja, Jesus Kristus. I Jesu Kristi navn. Amen.